Selvhjelp: Gjør veien videre litt kortere
Her finner du artikler skrevet av våre psykologer innenfor temaer som psykisk helse og relasjoner
Nyeste artikler
Her finner du de nyeste artiklene fra våre psykologer innenfor psykisk helse og relasjoner. Eldre artikler finner du nederst.
Den mørke siden av empati
Er du svært empatisk av deg? Hvis du ikke er bevisst på hvordan du bruker empatien din, kan du både bli utnyttet, tatt for gitt og ende opp i vonde og vanskelige situasjoner. Her lærer du det du trenger å vite for å unngå at empatien din blir til et våpen som snus mot deg selv.
De viktigste forskjellene på desorganisert og unngående tilknytning
Tilknytningsstilen vår - eller kjærlighetsstilen vår om du vil - forutsier i stor grad om parforholdet og relasjonene våre oppleves som godt. Å kjenne til hvilken tilknytningsstil du har, er derfor viktig. Men, det kan være spesielt vanskelig å skille mellom en desorganisert og en unngående tilknytningsstil. Hva er egentlig forskjellene?
3 steg for å bygge opp tilliten igjen etter utroskap
Mange par klarer å bygge opp tilliten igjen etter utroskap. Men, det krever at begge er villig til å gjøre jobben. Her deler vår psykolog stegene som må være på plass for å bygge opp igjen forholdet og tilliten etter utroskap.
Hvordan du håndterer følelser, påvirker bruddrisiko
Er du avhengig av andre for å roe deg ned igjen når du er emosjonelt trigget eller opprørt? Klarer du å roe deg selv ned, raskt og effektivt? Og hvis du kan roe deg ned på egen hånd - kan du også lene deg på andre? Svaret på disse spørsmålene vil i stor grad påvirke forholdene dine og bruddrisiko.
Enkle steg til effektiv egenomsorg
Egenomsorg kan fort føles som nok et gjøremål som vi vet vi må få unna. Men, slik trenger det ikke være. Enkle, overkommelige steg vil ofte være tilstrekkelig for å bedre det psykologiske immunforsvaret ditt. Da tåler du mer og blir mer mostandsdyktig mot påkjenninger.
Når egenomsorg er vanskelig
Vi blir stadig bombadert med budskap om hvor viktig det er med egenomsorg og å "ta vare på oss selv." Når man så ikke får det til, er det lett å kjenne både skam og nederlag. La oss derfor se på grunner til at egenomsorg blir vanskelig, og hva du faktisk kan gjøre.
Noen å snakke med? Eller hjelp til å komme deg videre?
Her finner du en oversikt over hvor du kan ta kontakt dersom du har tunge dager mens du venter på å bli bedre. Du kan også lese om hva du kan gjøre dersom ventetiden på å få hjelp fra psykolog har vist seg å være altfor lang. Du får også tips til hva du kan gjøre hvis du har fått avslag på behandling i det offentlige.
5 steg ut av hjernetåken
Hjernetåke er en beskrivelse som brukes av følelsen av at hodet omtrent sitter fast i tåke eller bomull. Når man har det slik er det vanskelig å tenke klart. Det kan være vanskelig å huske, snakke og få med seg informasjon, og hodet føles ikke skarpt lenger. For noen er det også vanskelig å lese. Hva er årsakene til hjernetåke og hva kan du gjøre med hjernetåke?
Revolusjonerende behandling av kronisk smerte
Nye behandlingsmetoder mot kronisk smerte gjør at langt flere enn før kan bli smertefrie. Hvordan kan det ha seg? Jo, nyere forskning viser at hjernen din kan både skape, redusere og påvirke smerte. Dette kan skje helt uavhengig av hva som foregår i kroppen din. Effekten av behandlingen er så stor at den beskrives som en revolusjon når det gjelder behandlingen av langvarige smerter.
Visste du at det finnes ulike typer ensomhet?
For å komme deg ut av ensomheten er det viktig å vite hvilken type ensomhet du har. Ulike typer ensomhet krever at du angriper problemet fra litt ulike vinkler. Hvis du ikke er klar over dette kan du ende opp med å prøve ting som ikke virker, eller som virker mot sin hensikt.
Traumer med stor og liten T: Var det et traume eller ikke?
Mange har opplevd smertefulle hendelser, men når kan det egentlig kalles et traume? Langt flere ting enn det vi er klar over, kan være potensielt traumatisk. Så hva bør du egentlig vite om traumer, slik at du kan ha det beste utgangspunktet for å overvinne også de vonde sidene av livet?
7 årsaker til påtrengende tanker
Tenker du gjentatte ganger på noe eller noen, i en slik grad at tankene kan oppleves som plagsomme og påtrengende? Eller har du tanker som stadig kommer tilbake igjen? Her ser vi nærmere på de viktigste årsakene - og hva du kan gjøre med dem.
Artikler om psykisk helse og velvære
Visste du at det er en sammenheng mellom hvor mye man kan om psykisk helse, og sannsynligheten for å bli frisk?
Skader du deg selv ved å ikke vite hva du føler?
Det kan være vanskelig å identifisere og sette ord på følelser noen ganger. Men visste du at det blant annet er nødvendig for å ha god følelsesmessig kontroll? Eller at det å ikke vite hva du føler kan skade deg?
Har du tanker som skremmer deg?
Tanker om å dytte noen foran bussen. Tanker om å hoppe utenfor en kant eller knivstikke noen. Tanker om å smitte noen eller bli smittet. Eller kanskje er det de samme tankene som kommer igjen og igjen, uansett hvor mye du prøver å bli kvitt dem? Har du slike eller lignende tanker som skremmer deg? Eller må du gjøre visse handlinger gjentatte ganger, eller på bestemte måter? La oss se på hvilke tanker som er ufarlige, og hvilke du bør få hjelp for å takle.
Test deg selv for depresjon
Depresjon er noe mer enn å bare være litt nedfor eller "deppa," slik mange kan være fra tid til annen. Depresjon er en faktisk sykdom, akkurat på samme måte som lungebetennelse er det. Her kan du teste deg selv for å se om du har en depresjon.
Hva fungerer mot angst og depresjon?
Finnes det effektiv hjelp mot angst og depresjon? Er resultatene varige? Og hva kan du gjøre hvis du vil ha det bedre, men ikke vil snakke om følelser eller det som er vanskelig? Vi undersøker alle disse spørsmålene nærmere, og svarer deg også på når du bør oppsøke hjelp.
Kan du bli helt angstfri?
Hvorfor har vi angst, egentlig?
Er det egentlig mulig å bli helt angstfri? Og hva ville egentlig skjedd hvis det faktisk skjedde? Vi kan gi deg svaret allerede her: Livet ditt ville blitt kort og sannsynligvis fullstendig ødelagt dersom du aldri kjente angst igjen. Men hvorfor er det egentlig slik? Hvorfor opplever omtrent alle mennesker angst, når angsten er en slik ubehagelig følelse? Og kan det være noe positivt med angst?
Har du "normal" angst eller en angstlidelse?
De aller fleste mennesker opplever angst i enkelte situasjoner i hverdagen. Det er for eksempel vanlig å kjenne angst før en viktig operasjon, før et jobbintervju eller før vi skal snakke foran en forsamling. Men når går denne angsten over fra å være normal, til å bli et angstproblem? Og når blir det en angstlidelse?
Hvorfor kommer angsten og hvorfor varierer den i intensitet?
Det kan virke som om visse situasjoner gir oss angst. Men slik er det ikke. Ikke egentlig.
Det er alltid en årsak til at angsten kommer når den gjør. Årsaken er imidlertid ikke nødvendigvis det du tror: Angsten har lite å gjøre med situasjonen du faktisk er i, selv om du kanskje opplever aldri så mye angst når du er i den. Kanskje har du også lurt på hvordan noen kan gjøre ting som ville vært svært skremmende for de fleste av oss, uten å kjenne angst i det hele tatt? Eller hvorfor angsten kan variere slik i intensitet?
Artikler om relasjoner og samliv
3 steg til et bedre langdistanseforhold
Langdistanseforhold kan være krevende, men det finnes enkle grep du og din partner kan ta for å gjøre det til en langt bedre opplevelse.
Når familie er best i små doser
Hvilke mønstre går ofte igjen i familier hvor det raskt blir vanskelig?
Er det hyggelig å være hos familien, men samtidig også vanskelig? Får du fort nok eller opplever du at det å omgås familien påvirker deg følelsesmessig negativt? Her ser vi nærmere på hvorfor familierelasjoner raskt kan bli vanskelige, selv i "normale" familier uten vold, overgrep eller andre alvorlige forhold.
Veien videre
Meld deg på nyhetsbrev for nyttige tips og for å bli varslet om nye kurs
Ønsker du å vite hva du kan gjøre for å få det bedre følelsesmessig, eller for hindre at mindre problemer vokser seg større? Skriv inn e-postadressen din om du vil ha de beste tipsene til god psykisk helse fra psykologene hos Psykisk helsenett.