Selvhjelp: Gjør veien videre litt kortere
Her finner du artikler skrevet av våre psykologer innenfor temaer som psykisk helse og relasjoner
Nyeste artikler
Her finner du de nyeste artiklene fra våre psykologer innenfor psykisk helse og relasjoner. Nye artikler plasseres øverst.
Derfor selvsaboterer du målene dine
88% av nyttårsforsetter mislykkes. Hvorfor er det så vanskelig å nå målene våre, og hva kan du gjøre for å faktisk nå dem? I denne artikkelen gir psykologen hos oss deg svaret på hva du kan gjøre for å komme videre.
Har du en engstelig tilknytningsstil?
Visste du at samme tilknytningsstil kan vise seg på ulike måter? I tilknytningsteoriens verden opplever personer med engstelig tilknytningsstil ofte en sterk frykt for å bli forlatt og et sterkt behov for nærhet og bekreftelse i relasjoner. Her skal vi se på den typiske engstelige tilknytningsstilen og hva som blir spesielt viktig for å komme seg videre raskt om du kjenner deg igjen.
Kjennetegn på personer med sosialt fokuserte engstelig tilknytningsstil
Hvis du kjenner deg igjen i å søke trygghet og bekreftelse ikke bare i romantiske forhold, men også i vennskap og familie, kan du ha det som kalles en sosialt fokusert engstelig opptatt tilknytningsstil. Denne undertypen handler om å søke nærhet i alle typer relasjoner, ikke bare med kjærester.
Har du denne "under radaren" varianten av engstelig tilknytningsstil?
Felles for alle med engstelig tilknytningsstil er en sterk frykt for å bli forlatt. Mange kjenner også på en frykt for å ikke være god nok eller verdt å elske. Det finnes imidlertid en undertype av engstelig tilknytningsstil som går mer under radaren, ved at forsøkene på å skape nærhet holdes i sjakk av en intens frykt for avvisning. Her kan du lese mer om den "skjulte og stille" subtypen engstelige tilknytningsstil og hva som blir spesielt viktig for å komme seg videre raskt om dette er deg.
Parterapi eller ikke? Et nytt alternativ til parterapi
Parterapi er ikke riktig for alle, og noen opplever at partneren ikke vil gi det et forsøk. Samtidig er det viktig å endre på de mønstrene man har med seg som saboterer parforholdet, for sannsynligheten er stor for at de samme problemene dukker opp også i fremtidige parforhold. Når er parterapi riktig, og når er det bedre å velge en annen måte å styrke parforholdet på?
Brudd eller ikke: Skal du bli eller skal du gå?
Når man blir dratt mellom om man skal bli eller gå i forholdet, kan det oppleves svært slitsomt: Du kan ikke fortsette å ha det slik som nå, og kjenner at noe må forandres. Samtidig er det kanskje flere ting som gjør deg usikker på om brudd er det riktige for deg. Her får du fire steg som kan gi deg klarhet og redusere følelsen av å bli dratt i begge retninger.
Har du et dysregulert nervesystem?
Har du følelser som blir litt ekstra vanskelige fra tid til annen? Eller som kanskje ikke er der slik du skulle ønske, slik at du føler deg flat, apatisk, likegyldig, nummen eller at ting er håpløst? Eller har du mange uforklarlige symptomer som hjernetåke, svimmelhet, søvnvansker eller utmattelse? Et dysregulert nervesystem kan være forklaringen bak en lang rekke vanlige problemer.
Derfor blir nervesystemet ditt dysregulert
Et dysregulert nervesystem er når vi sitter fast i fight, flight, frys eller flop over tid, eller tilbringer for mye tid der. Men, hvorfor skjer dette egentlig? Når du forstår mekanismene på hvorfor kroppen blir sittende fast i beskyttelsesmodus, kan du også begynne å ta deg selv ut av det.
De egentlige årsakene til at du sliter med grenser
Grenser er en slags "linje i sanden" som vi setter for å beskytte eller fremme behovene våre. Når vi setter grenser på gode måter vil de både beskytte behovene våre og bedre relasjonene våre. Samtidig synes mange at grenser er vrient. Hvordan har det som skal beskytte oss, blitt til noe som kan føles utrygt eller vanskelig?
Den raskeste veien tilbake i jobb ved angst og depresjon
Hva kan du gjøre hvis du alt har falt ut av arbeidslivet på grunn av angst eller depresjon, og ønsker deg inn igjen? Det kan føles skremmende å gå tilbake i jobb igjen. La oss vise deg hvordan du kan finne veien tilbake, uten unødvendig ubehag på veien.
Kom over eksen i fire steg som faktisk fungerer
Når man sliter med å gi slipp på et forhold som er over, er det vanlig at man gjør ting som virker mot sin hensikt. Samtidig har vi også ting gående i bakgrunnen i hodet vårt som vi ikke nødvendigvis er klar over, men som kan holde oss fast. Da kan vi ende opp med å hindre oss selv i å gå videre i livet. Så hvordan kommer du deg videre? Her får du svarene fra psykologen hos Psykisk helsenett.
Unngå å bli dumpet igjen:
Guiden for deg med engstelig tilknytningsstil som ønsker å komme lettere over brudd og samtidig hindre fremtidige brudd.
Brudd rammer oss så forskjellig: Der noen takler det fint, får andre store vansker. Mange med en engstelig tilknytningsstil føler seg regelrett knust i etterkant av et brudd. For noen blir det vanskelig å fungere i hverdagen. Hvis du har en engstelig tilknytningsstil, er det sannsynlig at du opplever brudd ekstra tungt. Hvorfor blir det slik, og hva kan du gjøre med det?
Slik lurer hjernen deg til å tro at den andre personen er problemet
Visste du at hjernen din har en rekke mekanismer som gjør det vanskelig å se hvordan du selv bidrar til konflikter og kommunikasjonsutfordringer? I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan hjernen lurer deg til å tro at den andre personen er problemet og hvis de bare endrer seg så blir alt bra.
I jobb med angst og depresjon?
Bør du være sykemeldt når du har angst og/eller depresjon, eller kan det gjøre vondt verre? Og hva bør du ta hensyn til? Selv om det alltids finnes individuelle forskjeller, har forskningen vist oss hva som raskest fører til bedring.
Få hjelp med irritabel tarm syndrom
Irritabel tarm syndrom (IBS) er en vanlig mage- og tarmlidelse som påvirker millioner av mennesker over hele verden. Mange får lite til ingen hjelp med å håndtere plagene. Den best dokumenterte behandlingsmetoden for IBS har imidlertid god effekt, og blir stadig mer tilgjengelig.
Tilknytningsstil: Mønstrene som avgjør livskvaliteten og relasjonene dine
En bestemt faktor kan i stor grad påvirke risikoen din for psykiske lidelser, for samlisbrudd og hvor sannsynlig det er at du er lykkelig. Hvilken? Jo, tilknytningsstilen din. I denne artikkelen lærer du om hva tilknytningsstil er. Du lærer også hvorfor disse mønstrene er det som kanskje størst grad kan påvirke livskvaliteten din, relasjonene dine og hvordan du har det med deg selv.
Den mørke siden av empati
Er du svært empatisk av deg? Hvis du ikke er bevisst på hvordan du bruker empatien din, kan du både bli utnyttet, tatt for gitt og ende opp i vonde og vanskelige situasjoner. Hvordan kan du unngå at du bruker empatien din for andre som et våpen mot deg selv?
De viktigste forskjellene på desorganisert og unngående tilknytningsstil
Tilknytningsstilen vår - eller kjærlighetsstilen vår om du vil - forutsier i stor grad om parforholdet og relasjonene våre oppleves som godt. Å kjenne til hvilken tilknytningsstil du har, er derfor viktig. Men, det kan være spesielt vanskelig å skille mellom en desorganisert og en unngående tilknytningsstil. Hva er egentlig forskjellene?
3 steg for å bygge opp tilliten igjen etter utroskap
Mange par klarer å bygge opp tilliten igjen etter utroskap. Men, det krever at begge er villig til å gjøre jobben. Her deler vår psykolog stegene som må være på plass for å bygge opp igjen forholdet og tilliten etter utroskap.
Hvordan du håndterer følelser, påvirker bruddrisiko
Er du avhengig av andre for å roe deg ned igjen når du er emosjonelt trigget eller opprørt? Klarer du å roe deg selv ned, raskt og effektivt? Og hvis du kan roe deg ned på egen hånd - kan du også lene deg på andre? Svaret på disse spørsmålene vil i stor grad påvirke forholdene dine og bruddrisiko.
Enkle steg til effektiv egenomsorg
Egenomsorg kan fort føles som nok et gjøremål som vi vet vi må få unna. Men, slik trenger det ikke være. Enkle, overkommelige steg vil ofte være tilstrekkelig for å bedre det psykologiske immunforsvaret ditt. Da tåler du mer og blir mer mostandsdyktig mot påkjenninger.
Når egenomsorg er vanskelig
Vi blir stadig bombadert med budskap om hvor viktig det er med egenomsorg og å "ta vare på oss selv." Når man så ikke får det til, er det lett å kjenne både skam og nederlag. La oss derfor se på grunner til at egenomsorg blir vanskelig, og hva du faktisk kan gjøre.
Noen å snakke med? Eller hjelp til å komme deg videre?
Her finner du en oversikt over hvor du kan ta kontakt dersom du har tunge dager mens du venter på å bli bedre. Du kan også lese om hva du kan gjøre dersom ventetiden på å få hjelp fra psykolog har vist seg å være altfor lang. Du får også tips til hva du kan gjøre hvis du har fått avslag på behandling i det offentlige.
5 steg ut av hjernetåken
Hjernetåke er en beskrivelse som brukes av følelsen av at hodet omtrent sitter fast i tåke eller bomull. Når man har det slik er det vanskelig å tenke klart. Det kan være vanskelig å huske, snakke og få med seg informasjon, og hodet føles ikke skarpt lenger. For noen er det også vanskelig å lese. Hva er årsakene til hjernetåke og hva kan du gjøre med hjernetåke?
Revolusjonerende behandling av kronisk smerte
Nye behandlingsmetoder mot kronisk smerte gjør at langt flere enn før kan bli smertefrie. Hvordan kan det ha seg? Jo, nyere forskning viser at hjernen din kan både skape, redusere og påvirke smerte. Dette kan skje helt uavhengig av hva som foregår i kroppen din. Effekten av behandlingen er så stor at den beskrives som en revolusjon når det gjelder behandlingen av langvarige smerter.
Visste du at det finnes ulike typer ensomhet?
For å komme deg ut av ensomheten er det viktig å vite hvilken type ensomhet du har. Ulike typer ensomhet krever at du angriper problemet fra litt ulike vinkler. Hvis du ikke er klar over dette kan du ende opp med å prøve ting som ikke virker, eller som virker mot sin hensikt.
Traumer med stor og liten T: Var det et traume eller ikke?
Mange har opplevd smertefulle hendelser, men når kan det egentlig kalles et traume? Langt flere ting enn det vi er klar over, kan være potensielt traumatisk. Så hva bør du egentlig vite om traumer, slik at du kan ha det beste utgangspunktet for å overvinne også de vonde sidene av livet?
7 årsaker til påtrengende tanker
Tenker du gjentatte ganger på noe eller noen, i en slik grad at tankene kan oppleves som plagsomme og påtrengende? Eller har du tanker som stadig kommer tilbake igjen? Her ser vi nærmere på de viktigste årsakene - og hva du kan gjøre med dem.
Artikler om psykisk helse og velvære
Visste du at det er en sammenheng mellom hvor mye man kan om psykisk helse, og sannsynligheten for å bli frisk?
Skader du deg selv ved å ikke vite hva du føler?
Det kan være vanskelig å identifisere og sette ord på følelser noen ganger. Men visste du at det blant annet er nødvendig for å ha god følelsesmessig kontroll? Eller at det å ikke vite hva du føler kan skade deg?
Har du tanker som skremmer deg?
Tanker om å dytte noen foran bussen. Tanker om å hoppe utenfor en kant eller knivstikke noen. Tanker om å smitte noen eller bli smittet. Eller kanskje er det de samme tankene som kommer igjen og igjen, uansett hvor mye du prøver å bli kvitt dem? Har du slike eller lignende tanker som skremmer deg? Eller må du gjøre visse handlinger gjentatte ganger, eller på bestemte måter? La oss se på hvilke tanker som er ufarlige, og hvilke du bør få hjelp for å takle.
Test deg selv for depresjon
Depresjon er noe mer enn å bare være litt nedfor eller "deppa," slik mange kan være fra tid til annen. Depresjon er en faktisk sykdom, akkurat på samme måte som lungebetennelse er det. Her kan du teste deg selv for å se om du har en depresjon.
Hva fungerer mot angst og depresjon?
Finnes det effektiv hjelp mot angst og depresjon? Er resultatene varige? Og hva kan du gjøre hvis du vil ha det bedre, men ikke vil snakke om følelser eller det som er vanskelig? Vi undersøker alle disse spørsmålene nærmere, og svarer deg også på når du bør oppsøke hjelp.
Kan du bli helt angstfri?
Hvorfor har vi angst, egentlig?
Er det egentlig mulig å bli helt angstfri? Og hva ville egentlig skjedd hvis det faktisk skjedde? Vi kan gi deg svaret allerede her: Livet ditt ville blitt kort og sannsynligvis fullstendig ødelagt dersom du aldri kjente angst igjen. Men hvorfor er det egentlig slik? Hvorfor opplever omtrent alle mennesker angst, når angsten er en slik ubehagelig følelse? Og kan det være noe positivt med angst?
Har du "normal" angst eller en angstlidelse?
De aller fleste mennesker opplever angst i enkelte situasjoner i hverdagen. Det er for eksempel vanlig å kjenne angst før en viktig operasjon, før et jobbintervju eller før vi skal snakke foran en forsamling. Men når går denne angsten over fra å være normal, til å bli et angstproblem? Og når blir det en angstlidelse?
Hvorfor kommer angsten og hvorfor varierer den i intensitet?
Det kan virke som om visse situasjoner gir oss angst. Men slik er det ikke. Ikke egentlig.
Det er alltid en årsak til at angsten kommer når den gjør. Årsaken er imidlertid ikke nødvendigvis det du tror: Angsten har lite å gjøre med situasjonen du faktisk er i, selv om du kanskje opplever aldri så mye angst når du er i den. Kanskje har du også lurt på hvordan noen kan gjøre ting som ville vært svært skremmende for de fleste av oss, uten å kjenne angst i det hele tatt? Eller hvorfor angsten kan variere slik i intensitet?
Artikler om relasjoner og samliv
3 steg til et bedre langdistanseforhold
Langdistanseforhold kan være krevende, men det finnes enkle grep du og din partner kan ta for å gjøre det til en langt bedre opplevelse.
Når familie er best i små doser
Hvilke mønstre går ofte igjen i familier hvor det raskt blir vanskelig?
Er det hyggelig å være hos familien, men samtidig også vanskelig? Får du fort nok eller opplever du at det å omgås familien påvirker deg følelsesmessig negativt? Her ser vi nærmere på hvorfor familierelasjoner raskt kan bli vanskelige, selv i "normale" familier uten vold, overgrep eller andre alvorlige forhold.
Veien videre
Meld deg på nyhetsbrev for nyttige tips og for å bli varslet om nye kurs
Ønsker du å vite hva du kan gjøre for å få det bedre følelsesmessig, eller for hindre at mindre problemer vokser seg større? Skriv inn e-postadressen din om du vil ha de beste tipsene til god psykisk helse fra psykologene hos Psykisk helsenett.