Traumer er hendelser hjernen vår ikke klarer å prosessere ordentlig

Et traume er i praksis alle hendelser som hjernen vår ikke har klart å integrere. Hva betyr det? "Vanlige" minner lagres på den mentale hardisken vår, i langtidshukommelsen, hvor de etter hvert blekner en del i emosjonell intensitet. Det vil si at de påvirker oss ikke i samme grad lenger, og selv om vi kan kjenne på litt av følelsene fra det som skjedde når vi tenker på hendelsen, så styrer den ikke atferden vår eller følelsene våre noe særlig i hverdagen. Da er hendelsen integrert og bearbeidet, det vil si at den ikke påvirker oss lenger. Men traumatiske hendelser er annerledes. De lagres i en mer emosjonelt ladet form, altså i et annet filformat, om du vil. Når vi tenker på et traumatisk, ubearbeidet minne kommer ofte følelsene mye sterkere tilbake, og noen ganger kan det være vanskelig å skille mellom hva som skjer her og nå, og hva som er minner fra fortiden.

Traumatiske hendelser kjennetegnes av at de skaper negative oppfatninger av oss selv, andre og verden

I motsetning til andre, negative hendelser vil traumer gjøre slik at vi utvikler negative oppfatninger av oss selv, andre og verden. Dette kalles kjerneoppfatninger og de blir en slags "linse" som vi oppfatter omgivelsene våre gjennom. Etter traumer er det for eksempel vanlig at verden plutselig ikke føles like trygg lenger, fordi mange opplever at de utvikler en kjerneoppfatning som sier "jeg er utrygg." Da vil du være stadig på vakt mot mulige farer og ha lettere for å kjenne angst enn tidligere. Utvikler man kjerneoppfatninger om at andre mennesker vil en vondt kan det bli vanskelig å stole på folk. Og hvordan tror du det vil kjennes å gå inn i et rom hvis du f.eks. har kjerneoppfatningen "alle menn er farlige?"

Både livstruende traumer og hendelser på lavere intensitetsnivåer kan være et traume

Når vi opplever alvorlige traumer er det normalt og vanlig å utvikle negative kjerneoppfatninger som f.eks. "andre mennesker kan ikke stoles på," "verden er farlig," "jeg er sårbar" eller lignende. Andre vanlige oppfatninger av traumatiske hendelser er f.eks. "jeg er verdiløs", "jeg er hjelpesløs," "jeg er ikke god nok" eller "det er noe galt med meg." Traumer som ikke er livstruende kan skape de samme kjerneoppfatningene som de som faktisk er livstruende. Derfor kan også smertefulle hendelser på lavere intensitetsnivåer være et traume.

Traumer er det som har skjedd oss som vi ikke klarer å prosessere, og som ikke burde ha skjedd. Traumer er imidlertid også også ting som burde ha skjedd, som ikke skjedde. For eksempel trenger et barn støtte, kjærlighet og fysisk og følelsesmessig trygghet for å utvikle seg normalt. Mangel på disse tingene, samt vannskjøtsel hvor viktige behov ikke dekkes, kan dermed også bli traumatisk. Slike "mangeltraumer" kan også gi negative kjerneoppfatninger. Negative oppfatninger ligger bak mye psykisk og emosjonell smerte, og det er viktig å reprogrammere dem for å få det bedre.

Les mer om kurs i depresjonsmestring og reprogrammering

Traumer som ikke er truende mot liv og helse

Mange har vansker for å anerkjenne at vonde, men ikke livstruende opplevelser som de har opplevd, faktisk har påvirket dem. En pasient sa en gang: "Jeg ble stengt inne på rommet av foreldrene mine da jeg var 6 år. De låste døra og jeg trodde jeg aldri kom til å komme meg ut igjen. Men de skadet meg jo aldri fysisk, så det var ikke traumatisk." Likevel hadde personen utviklet en grunnleggende mangel på tillit til andre mennesker. Dermed hadde situasjonen mye å si, likevel. Hvis man kun tenker på en hendelse som et traume om den var livstruende, kan det bli vanskelig å anerkjenne og akseptere egen smerte. Da blir det også vanskeligere å bearbeide den, slik at den kan slippe taket.

Traumer hvor liv og helse stod i fare

Traumer hvor liv og helse står i fare gjør at man ofte har kjent høy grad av frykt og hjelpesløshet. Under slike situasjoner er det normalt å oppleve at kroppens overlevelsesinstinkter kamp, flukt, frys og underkastelse tar over. Derfor er risikoen for posttraumatisk stresslidelse økt. Dette inkluder hendelser som f.eks. voldtekt, overgrep, vold, ran, å se noen dø eller bli skadet, naturkatastrofer, bilulykker også videre. Har man opplevd slike ting kan det føles invaliderende når andre omtaler hendelser hvor liv og helse ikke har stått i fare som et traume. Men, traumatiske hendelser er en skala, og begge deler kan skape en lang rekke utfordringer.

Det viktigste er ikke om noe defineres som et traume eller ikke. Det viktigste er at du jobber deg gjennom vonde hendelser på en sunn måte, slik at de ikke setter varige spor. Det krever at du anerkjenner at en situasjon var smertefull for deg, og at du selv tar den på alvor. Mange avfeirer egen smerte på grunn av en utrygg tilknytningsstil, hvor de selv har opplevd at følelser har blitt avfeid i oppveksten. Da kommer de ofte tilbake og hjemsøker en senere.

Traumer med stor og liten T

For å understreke at traumer kan variere i alvorlighet, fra psykologiske sår til ting som knekker oss totalt, kan det hjelpe å skille mellom "traumer med stor og liten T." Traumer med liten T betyr ikke at hendelsen er "annenrangs," men at man anerkjenner at situasjonen har skapt et psykologisk sår som har påvirket en. Det vil si at selv om situasjonen ikke var livstruende, så var det noe som ikke burde ha vært slik det faktisk var. Traumer med liten T kan være for eksempel hvis du blir avvist av noen, og etterpå blir redd for å ta kontakt med andre mennesker, slik at du isolerer deg. Et psykologisk sår har dermed blitt skapt. Denne smerten er også reell og gyldig, helt uavhengig av hvilke andre traumer du eller andre har opplevd.

Reprogrammering av traumer med liten T

Det er viktig å anerkjenne at også slike traumer "med liten T" er reelle, og at smerten er like valid som ved såkalte "store" traumer. Smerten kommer først og fremst fra betydningen du har gitt til situasjonen og fra de negative kjerneoppfatningene som utviklet seg som en konsekvens. Dersom du sitter igjen med negative oppfatninger av deg selv, andre eller verden, så er det viktig at du reprogrammerer disse negative kjerneoppfatningene. Da kan du unngå at de gir deg vonde tanker du ikke kan noe for, men som igjen påvirker humøret ditt negativt. Det vil gi deg betydelig bedre emosjonell kontroll.

Dette bør du vite om traumer

Ikke alle utvikler negative kjerneoppfatninger i etterkant en vanskelig situasjon. Mange opplever også at hjernen klarer å lagre minnet riktig, slik at man slipper de stadige gjenopplevelsene som er forbundet med posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Dette medfører:

  • Det er riktigere å si at en situasjon er potensielt traumatisk, enn at den er traumatisk i seg selv. Om en situasjon er traumatiserende eller ikke avhenger av en lang rekke faktorer, men spesielt av hvordan den oppleves av personen som rammes.

  • Det er betydningen vi gir til en situasjon som avgjør hvordan den rammer oss, mer enn situasjonen i seg selv. Det betyr ikke at det er din feil når du får ettervirkninger, fordi du kan ikke noe for programmeringen din som gjør at det blir slik.

  • Visse typer traumatiske hendelser har så mange risikofaktorer knyttet til seg, at det er mer "normalt" eller vanlig å få ettervirkninger, enn å ikke få det. For eksempel opplever 80% av voldtatte kvinner depresjon i året etterpå.

  • Får du ettervirkninger handler det om at det var risikofaktorer til stede under traumet, ikke om svakhet eller dårlige trekk ved deg som person.

  • Ettervirkninger etter traumer er ikke din feil, fordi vi får alle ettervirkninger om det som skjer oss rammer oss der vi er sårbare (eller om vi utsettes for nok kjipe ting og nok risikofaktorer). Det er imidlertid ditt ansvar overfor deg selv å gjøre det du kan for å endre de mønstrene som bidrar til at du ikke har det bra.

  • Det er aldri din feil at en traumatisk hendelse føles vanskelig. Det skyldes at disse følelsene kommer fra tanker du ikke kan bevisst styre. Du kan imidlertid reprogrammere disse autopilot-tankene, slik at du får det bedre.

  • Hvis man får ettervirkninger fra traumatiske hendelser ,så er ikke dette noe man bare kan "ta seg sammen" for å bli kvitt. Det er ikke fysisk mulig, fordi du har ikke bevisst kontroll over den delen av hjernen som er ansvarlig for gjenopplevelsene. Du kan imidlertid gjøre noe med dem.

Ved å jobbe med alle slike "små T" hendelser relatert til det negative vi tenker om oss selv, kan kjerneoppfatningen til slutt slippe taket. Det er også viktig å reprogrammere den vonde betydningen du har gitt til de aktuelle hendelsene. Da vil du få langt mer emosjonell stabilitet og velvære i hverdagen. Traumer, både små og store, øker også risikoen for en utrygg tilknytningsstil. Denne reprogrammeringen bidrar derfor også til å gjøre tilknytningsstilen din tryggere.

Les mer om kurset i angstmestring og reprogrammering

Kursoversikt