Når selvbeskyttelsen vår blir problemet

Kroppen vår har tre ulike "beskyttelsesmodus" som skal holde oss trygge i møtet med trusler. Problemet er bare at vi kan bli sittende fast i beskyttelsesmodus over tid, eller tilbringe for mye tid der. Da vil ikke kroppen klare å hente seg inn igjen, og vi kan oppleve fysiske, psykiske og emosjonelle symptomer. Dette er det vi kaller et dysregulert nervesystem. Hvorfor skjer dette egentlig?

1. Faktiske farer

Når "trusseldetektoren" i hjernen oppdager en fare eller tror noe er farlig, vil den automatisk skru på kroppens "beskyttelsesmodus:" Dermed går vi inn i kamp, flukt, frys eller flop. I møtet med faktiske farer er dette med på å beskytte oss og holde oss trygge. Men, det er et minus: Vi er ikke laget for å være der over tid. Faktiske farer over tid kan dermed skape nervesystemdysregulering.

2. Ting vi tenker på og følelser som stresser oss

Moderne trusler er ikke nødvendigvis fysiske trusler. Det kan også være trusler mot selvbildet vårt, hvordan andre ser oss eller tilhørigheten til andre. Det kan være f.eks. frykten for at andre skal tenke at vi ikke er god nok, for å ikke bli likt, for å bli avvist eller det kan være ting som minner om noe vondt som har skjedd før. Det vil si at tankene våre og det som foregår inne i oss kan være nok til å sende oss inn i beskyttelsesmodus hvis nervesystemet tror det er en trussel.

3. Belastninger, vonde hendelser og stress over tid

Traumer, relasjonelle vansker, sykdom, smerter, vonde følelser vi ikke får løst opp i og andre påkjenninger kan gjøre slik at nervesystemet vårt får vansker med å hente seg inn igjen og gå tilbake til trygghetsmodus: Selv om vi da kanskje er innom trygghetsmodus fra tid til annen, så øker vonde hendelser risikoen for at nervesystemet holder oss i beskyttelsesmodus også når det ikke lenger trengs.

Beskyttelsesmodus over tid skaper vansker

Både faktiske trusler, ting som nervesystemet tror er en trussel (uten at det trenger å faktisk være det) og langvarige belastninger, kan altså sende oss inn i beskyttelsesmodus. Dersom det skjer i blant, går det vanligvis helt fint. Vi kan imidlertid få vansker dersom dette skjer ofte eller det som skjer er en stor trussel (som f.eks. en traumatisk hendelse): Nervesystemet tror da at faren fortsatt pågår, og holder deg derfor i beskyttelsesmodus over tid - også når det ikke faktisk trengs.

Hva skjer i kroppen ved langvarige belastninger og stress?

Belastninger over tid flytter "hjemmebanen" i nervesystemet vårt fra trygghetsmodus til beskyttelsesmodus: Vi kan dermed bli "sittende fast" på høye eller lave nivå av de ulike beskyttelsesmodusene over tid. Hvis du f.eks. sitter fast på nivå 5 av 10 i kamp/flukt, skal det lite til før du føler deg veldig engstelig eller stresset - du er jo allerede høyt oppe på stress-skalaen!

Når beskyttelsen blir problemet

Når "trusseldetektoren" i hjernen oppdager en fare eller tror noe er farlig, vil den automatisk skru på kroppens "beskyttelsesmodus." I beskyttelsesmodus prioriteres verken fordøyelse, oppbygging av kroppen og immunforsvaret. Vi vil derfor ikke være der for lenge. Og ved nervesystemdysregulering er det nettopp det som er problemet: Nervesystemets beskyttelsesrespons har blitt litt for aktiv i tjenesten. Målet er å flytte "hjemebanen" til trygghetsmodus i stedet.