Kroppen vår har tre ulike "beskyttelsesmodus" som skal holde oss trygge i møtet med trusler. Problemet er bare at vi kan bli sittende fast i beskyttelsesmodus over tid, eller tilbringe for mye tid der. Da vil ikke kroppen klare å hente seg inn igjen, og vi kan oppleve fysiske, psykiske og emosjonelle symptomer. Dette er det vi kaller et dysregulert nervesystem. Så hva er kjennetegnene på de tre beskyttelsesmodusene?
Når vi har et dysregulert nervesystem, kan vi sitte fast i eller tilbringe for mye tid i flop (denne kalles ofte også dorsal vagal shutdown, og aktiveres ofte ved sykdom):
Du opplever langvarig utmattelse, hjernetåke, vansker med å huske ting eller konsentrere deg?
Følelser som burde vært der, er ikke der: Kanskje kjenner du deg nummen, likegyldig, apatisk eller nedstemt oftere enn du liker? Eller kanskje kjenner du deg bare flat eller "meh" i større eller mindre grad?
Du kjenner deg ofte sint eller irritert, eller "spacet ut" og vil helst være for deg selv og gjøre minst mulig?
Et dysregulert nervesystem kan også vise seg ved at du sitter fast i eller tilbringe for mye tid i kamp/flukt: Å gå i konstant beredskap og være stresset over tid medfører ofte utbrenthet (hvor man går mer inn i frys eller flop) på sikt.
Du blir for lett stresset, bekymret eller engstelig. Noen får vansker med angst og det er også vanskelig å slite med søvnvansker.
Det kan være vanskelig å slappe av, eller føles som om du hele tiden "må gjøre" noe (og det er aldri nok tid!).
Følelser kan bli overveldende og vanskelig å styre: Noen ganger kan det gi vonde tanker om deg selv eller andre, relasjonelle vansker og mye indre smerte. Å raskt ta til tårene eller bli veldig sint er et viktig kjennetegn.
Når man sitter fast i eller tilbringer for mye tid i frysresponsen, kan livet eller mer spesifikke ting i livet stoppe litt opp: Det blir vanskelig å få gjort det man ønsker å gjøre. Mange tror feilaktig at de er late eller at hovedutfordringen er prokrastinering, men de sitter egentlig fast i frys.
Du kan ha vansker med å få gjort enkelte ting som du vet du burde gjøre, i en grad hvor det skaper vansker for deg i hverdagen. Her kan du også kjenne trang til å gjøre noe, samtidig som det er vanskelig å få til ("wired but tired" er vanlig).
Du kjenner deg ofte overveldet, energiløs, utmattet eller fanget? Lette nivåer av frys kan kjennes ut som at vi utsetter å gjøre noe, men på de tyngste nivåene av frys er det omtrent umulig å gjøre noe og vi kan kjenne oss totalt energiløse.
Du kan kjenne deg dratt i to motstridende retninger samtidig, f.eks. "jeg vil gjøre det, men jeg kan ikke fordi...." eller "skal jeg gjøre x eller y?" med stadig grubling eller tankekjør.
I tillegg til beskyttelsesmodus kan nervesystemet vårt gå inn i trygghetsmodus. Når vi er i trygghetsmodus kan vi være sosiale, vi føler oss trygge og tilstede i øyeblikket vi er i. Når vi er i trygghetsmodus i nervesystemet, klarer kroppen å hente seg inn. Den kan restituere seg og bygge seg opp igjen.
Nervesystemet vårt skal egentlig fleksibelt veksle mellom de ulike modusene når vi trenger det. Når faren så er over, skal den bringe oss tilbake til trygghetsmodus, slik at vi får hentet oss inn igjen. Ved et dysregulert nervesystem, skjer ikke dette.
Belastninger over tid flytter "hjemmebanen" i nervesystemet vårt fra trygghetsmodus til beskyttelsesmodus: Nervesystemet tror faren fortsatt pågår, og holder deg dermed i beredskap for å beskytte deg. Vi kan dermed bli "sittende fast" på høye eller lave nivå av de ulike beskyttelsesmodusene over tid.
