Tilknytningsstil

Unngående (unnvikende) tilknytningsstil

Unngående tilknytningsstil er også kalt unnvikende tilknytning eller dismissive avoidant attachment. Denne stilen kjennetegnes av et sterkt behov for selvstendighet, alenetid og avstand. Det gjelder spesielt når relasjonen blir følelsesmessig krevende eller svært nær.

Personer med denne stilen har vanligvis hatt negative erfaringer med emosjonell nærhet. De har derfor ofte vansker med å åpne seg og være sårbare.

Press, kritikk, konflikt eller for mye nærhet resulterer for mange i at de trekker seg tilbake og søker alenetid. Avstand kan da bli en måte å roe systemet på.

Typiske kjennetegn

Dette går ofte igjen

✓
Du kan ha harde og ofte litt rigide grenser, som holder andre på trygg avstand. 
✓
Du håndterer ofte vanskelige følelser best alene og kan vegre deg for å be om støtte. Du trenger derfor mye alenetid for å hente deg inn igjen følelsesmessig. 
✓
Du kan nedtone hvor mye du trenger støtte, nærhet eller hjelp fra en partner. Du forsøker gjerne å takle det meste alene.
✓
Hvis noen kommer nær, kan du begynne å finne feil, koble fra følelsesmessig eller søke avstand på en rekke ulike måter. 
Typisk opplevelse

«Jeg kan ønske meg et forhold, men når noen kommer veldig nær, begynner jeg ofte å tvile eller få behov for mer avstand.»

Kjennetegn og veien ut av

Unngående tilknytningsstil

Unngående (unnvikende) tilknytningsstil kjennetegnes av stort behov for autonomi og alenetid, selv i nære relasjoner. 


Har du den klassisk unnvikende tilknytningsstilen, eller kjenner du deg kanskje mer igjen i en av subtypene?

 

Les mer for å finne ut hvilken som gjelder for deg og hva som blir spesielt viktig hvis du vil ha en tryggere tilknytningsstil.

Unnvikende tilknytningsstil
Unnvikende tilknytning – kjennetegn og hva du kan gjøre

Har du en unnvikende tilknytningsstil?

Trenger du mye avstand og alenetid i nære relasjoner? Trekker du deg unna når noen kommer for nær følelsesmessig? De samme mønstrene som gjør deg veldig selvstendig, kan også sabotere relasjonene dine. 

Les om hva som kjennetegner klassisk unnvikende tilknytning og hva som skal til for å få en tryggere tilknytningsstil.

Les artikkelen →
Sosialt unnvikende tilknytningsstil
Undertype 1

Utadvendt og sosialt orientert unnvikende tilknytningsstil

Du er sosial og utadvendt, men i intime relasjoner holder du likevel en emosjonell avstand. Les om den sosiale varianten av unnvikende tilknytning og hvordan den skiller seg fra den klassiske.

Les artikkelen →
Sammenfiltret unnvikende tilknytningsstil
Undertype 2

Sammenfiltret unnvikende tilknytningsstil

Du unngår nærhet, men på en litt annen måte enn ved klassisk unnvikende tilknytning: Du blir veldig opptatt av andres behov og følelser, men slipper ikke andre inn tilbake.

Les artikkelen →
Unnvikende tilknytning som lener desorganisert
Undertype 3

Unnvikende tilknytning som lener desorganisert

Du kjenner deg igjen i unnvikende tilknytning, men merker også et indre kaos eller intense reaksjoner som ikke helt passer. Les om unnvikende tilknytning med desorganiserte trekk.

Les artikkelen →
 Fortsett serien 

Neste steg:  

Endre tilknytningsstilen din: Hva skal til for å bli tryggere tilknyttet?

 Kjente du deg ikke helt igjen? 

Les om de andre tilknytningsstilene

Trygg tilknytningsstil

«Jeg kan være nær deg uten å miste meg selv. Vi kan løse konflikter på en god måte og jeg kan uttrykke behov og grenser med letthet.»

 Les om trygg → 

Engstelig tilknytningsstil

«Når jeg merker avstand, blir jeg redd for å miste deg og prøver å komme nærmere for å få trygghet. Jeg trenger mye bekreftelse og trygghet.»

 Les om engstelig → 

Desorganisert tilknytningsstil

«Jeg kjenner meg igjen i både engstelig og unngående. Jeg lengter etter nærhet, men jeg kan samtidig bli overveldet og få lyst til å trekke meg unna.»

 Les om desorganisert → 

Neste steg: Utvikle tryggere tilknytning

Klar for å gå videre? 

Vil du jobbe videre med mønstrene dine i nære relasjoner? Neste steg kan være å jobbe med hvordan du håndterer følelser, uttrykker behov, setter grenser og skaper nærhet til andre. Dette er en viktig del av veien mot tryggere tilknytning.


I kursoversikten finner du kurs som kan hjelpe deg med å utvikle ferdigheter knyttet til tryggere tilknytning og relasjoner. Velg det kurset som passer best for deg akkurat nå, eller følg rekkefølgen vi anbefaler. Kursene om tilknytning står i anbefalt rekkefølge, men kan også tas hver for seg.

Gå til kursoversikten →

Kurs som bygger opp ferdighetene som skal til for tryggere tilknytning:

Hvorfor er det så mange ulike navn på tilknytningsstilene?

For nerdene: En liten presisering på hva vi mener med engstelig tilknytningsstil

Illustrasjon om å identifisere egen tilknytningsstil

Tilknytningsstilene har fått ulike navn i forskningen, blant annet avhengig av om man har studert barn eller voksne. Derfor finnes det flere begreper som beskriver lignende tilknytningsmønstre.

På denne nettsiden bruker vi begrepet engstelig tilknytning om det som kalles anxious-preoccupied i engelskspråklig forskning på voksnes tilknytning. Dette mønsteret har flere likheter med det som kalles engstelig-ambivalent tilknytning hos barn, men begrepene betyr ikke helt det samme.

 Engstelig-ambivalent tilknytning hos barn 

I forskning på barns tilknytning brukes begrepet engstelig-ambivalent tilknytning om et mønster der barnet kan vise sterk uro ved atskillelse fra omsorgspersonen.

Når omsorgspersonen kommer tilbake, kan barnet både søke nærhet og ha vanskelig for å finne ro. Barnet kan for eksempel ville bli holdt, men samtidig protestere eller vise sinne.

 Anxious-preoccupied hos voksne 

Hos voksne brukes anxious-preoccupied om et mønster der man lett opplever uro og frykt for avvisning når nærheten til noen man bryr seg om, føles truet.

Man reagerer ofte med å forsøke å gjenopprette nærheten, for eksempel ved å søke kontakt, be om bekreftelse eller vise protestreaksjoner.

Hva mener vi med protestreaksjoner?

Protestreaksjoner kan for eksempel være å sende mange meldinger eller ringe gjentatte ganger når den andre ikke svarer, bli sint eller anklagende når man føler seg avvist, trekke seg unna i håp om at den andre skal komme etter, bli kald eller avvisende for å få oppmerksomhet, teste den andres følelser, forsøke å gjøre partneren sjalu eller true med å avslutte forholdet i håp om at partneren skal protestere.

Selv om noen av disse reaksjonene tilsynelatende skaper avstand, er motivasjonen ved engstelig tilknytning å få nærhet og bekreftelse. Man må altså se på motivasjonen bak handlingen, ikke bare handlingen. Ved unngående tilknytning er målet med handlinger som skaper avstand ofte å føle seg trygg igjen, ikke at den andre skal komme etter. 

 Hvorfor bruker vi begrepet engstelig tilknytning? 

Begrepene bygger på ulike forskningsmetoder og beskriver ikke helt det samme. Vi har derfor valgt å bruke engstelig tilknytning når vi beskriver dette mønsteret hos voksne. Det er en kort og lett forståelig norsk betegnelse.

Du kan derfor møte andre betegnelser når du leser eller hører om engstelig tilknytning andre steder.

Tilknytningsmønstre kan også endre seg gjennom livet. Et barns tilknytningsmønster avgjør derfor ikke nødvendigvis hvilken tilknytningsstil personen har som voksen.