Det finnes fire ulike tilknytningsstiler i følge forskning: Tre utrygge, og en trygg tilknytningsstil. Trygg tilknytning beskrives ofte som målet alle jobber mot, siden det skaper de beste og tryggeste relasjonene. Så hvordan ser egentlig trygg tilknytningsstil ut?
Mange tror at trygg tilknytning betyr at du aldri føler deg usikker, aldri har vonde følelser og aldri har konflikter. Det stemmer ikke, selv om personer med tryg tilknytning blir trigget emosjonelt betydelig sjelderne enn de med utrygg tilknytningsstil. Trygg tilknytning handler i stedet om hva som skjer inni deg når utfordringene oppstår: Det handler om å ha verktøyene til å håndtere det som skjer inne i deg på en måte som styrker forholdet og relasjonene dine, i stedet for å skade dem.
I stedet for å tenke at vi alltid reagerer på en bestemt måte, er det ofte riktigere å si at vi har med oss prosenter fra de ulike tilknytningsstilene. Rundt halvparten av voksne regnes som hovedsaklig trygt tilknyttet, men mange av dem har ikke alltid vært det. Noen har jobbet seg dit gjennom bevisst innsats, gode relasjoner over tid eller terapi. Det betyr at trygg tilknytning ikke er noe du enten fødes med eller ikke. Det er noe du utvikler.
De klarer derfor å regulere følelser i nåtid i større grad. Og siden følelser ikke er en trussel, kan de bruke følelsen for å finne behovet som følelsen kommuniserer. Så kan de kommunisere behovet på en regulert måte. Det øker igjen sannsynligheten for at behovet faktisk blir møtt. Usikkerheten og gamle indre sår styrer ikke handlingene deres på samme måte.
Hva trygg tilknytning faktisk er
Trygg tilknytning oppstår når et barn vokser opp med omsorgspersoner som er emosjonelt tilgjengelige, konsistente og responsive. Barnet lærer at det er trygt å ha behov, at følelser er lov å uttrykke og at nære mennesker svarer når du trenger dem. Nærhet føles trygt, godt og forutsigbart. Disse erfaringene bæres med dem inn i voksenlivet som en indre trygghet, en grunnleggende positiv assosiasjon til det å være nær andre.
En trygt tilknyttet person har ikke færre følelser enn andre. De har en annen relasjon til følelsene sine. De kan legge merke til dem, spørre hva de faktisk betyr, regulere dem og handle ut fra dem når det passer seg, på en konstruktiv måte. Det er det som gjør dem i stand til å kommunisere åpent, håndtere konflikter uten å bli lett overveldet, utagere eller trekke seg unna. De er i stand til å være til stede for partneren sin også når ting er krevende og kan møte den andre emosjonelt.
Tegn på trygg tilknytning i hverdagen
- Du kommuniserer behov og følelser direkte, uten å vente til de eksploderer eller pakke dem inn så mye at budskapet forsvinner.
- Når noe føles ubehagelig, spørr du deg selv om historien du forteller deg selv faktisk er sann, før du reagerer. Historien er tanker, minner og bilder du får opp som skremmer deg, og som ofte var passende på et tidspunkt i livet, men som ikke nødvendigvis er det nå.
- Du kan være komfortabel med både nærhet og avstand i forholdet, og du trenger ikke den andre for å føle deg hel. Du er heller ikke redd for å miste deg selv i relasjoner.
- Konflikter kan være en kilde til økt nærhet og du vet hvordan du skal håndtere dem på en god måte. Du ser ikke på konflikt som en trussel mot forholdet som helhet. Personer med trygg tilknytning har ofte hatt bedre rollemodeller på hvordan man kan løse konflikt på en sunn måte, eller har lært seg dete senere.
- Du lar tvil komme den andre til gode når det er rimelig. Du prøver å forstå hva som ligger bak en handling og sjekker ut om tolkningene dine stemmer, i stedet for å tolke situasjonen eller det som sies negativt med en gang.
- Hvis et behov ikke ble møtt, gir du ikke opp. Du prøver igjen, gjerne på en annen måte. Du forventer ikke at et behov skal møtes umiddelbart og gir den andre mulighet til å møte behovet ditt, men du svikter heller ikke deg selv hvis behovet er umøtt.
- Du kan kommunisere behov med letthet, uten intens angst eller uro.
- Du kan sette grenser og gjør det når det er nødvendig.
- Nervesystemet ditt er stort sett regulert og du tilbringer mesteparten av tiden i trygghetsmodus (ventral). Du er altså ikke konstant stresset, nummen og utmattet eller vekslende mellom de to.
Trygg tilknytning vs utrygg tilknytning: Den viktigste forskjellen
Personer med utrygg tilknytningsstil har ikke for mange behov eller flere behov enn de med trygg tilknytningsstil. Den viktigste forskjellen mellom trygg og utrygg tilknytning er ikke hva du føler og har behov for, men hva du gjør med det.
Underbevisstheten lagrer vonde, ubearbeidede minner med mye av den samme den emosjonelle ladningen som var til stede da de ble dannet. Når noe i nåtid minner om noe vondt fra før, åpnes det mentale arkivskapet og den emosjonelle ladningen strømmer ut fra minnet som aktiveres.
Det er grunnen til at reaksjoner ved utrygg tilknytning kan føles så store: Du opplever ikke bare det som skjer nå, du opplever den emosjonelle ladningen fra lignende, ubearbeidede minner også.
Trygt tilknyttede har ofte opplevd færre traumatiske og vonde ting, eller har jobbet seg gjennom dem og bearbeid det de har vært igjennom. Det har gjort slik at de har færre slike indre emosjonelle landminer, hvor den emosjonelle ladningen kan gå av og påvirke relasjoner.
Personer med trygg tilknytning uttrykker også behov direkte, fordi de har ikke saboterende oppfatninger som hindrer dem. De har ikke oppfatninger som f.eks. "behovene mine vil være til bry" eller "hvis jeg sier hva jeg har behov for, så blir jeg forlatt." De har hovedsaklig erfart at andre reagerer positivt på at de uttrykker behov, og dermed uttrykker de dem med letthet og tydelighet. Når behov uttrykkes på en rolig, konstruktiv måte, skapes en positiv sirkel hvor de er mer sannsynlig å bli møtt, også.
Personer med uttrygg tilknytningsstil har ofte hatt vonde erfaringer knyttet til å uttrykke behov. De har dermed mange oppfatninger som gjør at de ikke uttrykker behovene direkte. Andre uttrykker behovene for intenst, fordi de undertrykker dem til de koker over. Det øker sannsynligheten for en negativ reaksjon. Det kan igjen bekrefte de negative oppfatningene personen har om det å uttrykke behov.
En engstelig tilknyttet person kjenner panikk og sender flere meldinger. En unnvikende tilknyttet person merker ikke bekymringen bevisst, og kan til og med sette pris på fred og ro. Men, hvis personen oppfatter avstanden som tegn på at den andre er i ferd med å forlate relasjonen eller at de er misfornøyd med dem, kan de begynne å trekke seg unna.
En desorganisert tilknyttet person kan veksle mellom begge deler, men vil ofte først trekke seg unna og så søke nærhet når avstanden så trigger frykten for å bli forlatt.
Ingen av disse reaksjonene er viljestyrt. De er automatiske responser fra et nervesystem som har lært noe om hva nære relasjoner betyr. Trygg tilknytning er å ha lært det motsatte.
Slik tenker en trygt tilknyttet person i vanskelige situasjoner
En av de tydeligste forskjellene mellom trygg og utrygg tilknytning viser seg i tolkning. Når noe skjer som er tvetydig, legger en utrygt tilknyttet person gjerne til mening som bekrefter det de allerede frykter: Den forsinkede meldingen betyr at du er i ferd med å bli forlatt. Partnerens uttrykk for behov betyr at du ikke er en bra nok partner eller at det er noe galt med deg.
En trygt tilknyttet person stopper opp og sjekker ut om det de antar, faktisk stemmer. De konkluderer ikke for tidlig, og ber om klarhet om nødvendig. De reagerer derfor ikke med å f.eks klenge eller trekke seg unna sånn uten videre, men regulerer følelser og kommuniserer behov i stedet.
La oss si at partner uttrykker tvil om forholdet. En utrygt tilknyttet person kan tenke at det bekrefter at de ikke er verdt noe, at de kommer til å bli forlatt. En trygt tilknyttet person tenker annerledes: tvil og spørsmål er normalt gjennom et forholds livssyklus. Det at partner sier det høyt er faktisk et godt tegn, for det betyr at de kommuniserer og ønsker å jobbe med det.
Slik skiller trygg og utrygg tilknytning seg i tolkning - noen vanlige eksempler
- Trygt tilknyttet: "Partner er stille i dag, de er sikkert slitne." Utrygt tilknyttet: "Partner er stille, noe er galt med oss, eller med meg."
- Trygt tilknyttet: "Partner uttrykte tvil. Det er normalt, det betyr at de kommuniserer." Utrygt tilknyttet: "Det bekrefter at jeg ikke er god nok."
- Trygt tilknyttet: "Behovet mitt ble ikke møtt denne gangen. Jeg spør igjen." Utrygt tilknyttet: "Behovet mitt ble ikke møtt. Det nytter ikke uansett, mine behov betyr ingenting."
- Trygt tilknyttet: "Noe føles ubehagelig. Hva trenger jeg egentlig nå?" Utrygt tilknyttet: "Noe føles ubehagelig. Det betyr at [gammel frykt bekreftes]."
Slik oppleves trygg tilknytning innenfra
Folk som har jobbet seg fra utrygg til trygg tilknytning beskriver ofte en bestemt opplevelse: De venter ikke lenger på at ting skal gå galt. Den konstante bakgrunnsstøyen av å være stadig på vakt, være redd for å bli såret, følelsen av å sjekke etter tegn på at noe er feil, den demper seg. De legger fremdeles merke til skift i mønstre, fordi det er slik hjernen er innrettet, men meningen de gir det endrer seg. Tilliten veier tyngre enn frykten.
En annen ting mange beskriver er at det å ta opp noe vanskelig slutter å føles som en stor skummel ting. Det blir mer som en vanlig samtale. Det er kanskje den største praktiske forskjellen mellom trygg og utrygg tilknytning: Ved utrygg tilknytning kan det å si hva du føler eller trenger føles som en umulighet. Ved trygg tilknytning er det bare noe du gjør.
Hva som kjennetegner opplevelsen av trygg tilknytning innenfra
- Du venter ikke lenger på at ting skal gå galt på samme måte. Frykten for å bli plutselig dumpet er ikke der i samme grad. Du har også tillit til at du klarer deg selv, både innenfor og utenfor et forhold.
- Det å ta opp noe vanskelig føles ikke lenger som noe skummelt. Det er bare en samtale.
- Du føler deg trygg nok i forholdet til at du også kan se partnerens behov tydelig, og gi dem rom, uten å tolke det som en trussel mot deg.
- Når noe trigger deg, er førsteimpulsen å spørre hva som egentlig skjer, ikke å reagere ut fra det verste scenariet.
- Kjærligheten modner. Du trenger ikke konstant bekreftelse fordi grunnmuren i forholdet føles solid.
- Du blir ikke redd for å miste deg selv eller for å være fanget i forholdet. Du er komfortabel med nærhet og emosjonell intimitet, men du vil også ha tid for deg selv.
- Du forventer ikke at partneren skal møte alle dine relasjonelle behov eller regulere følelsene dine til stadighet - du vet også hvordan du skal møte egne behov og regulere egne følelser. Hvis partneren ikke kan møte et behov eller ikke kan være der for deg en gang du trenger det, klarer du å håndtere det på egen hånd, uten at det blir en trussel mot reasjonen eller opplevd som et svik.
Trygg tilknytning er ikke bare et mål du når en gang, og så er du ferdig. Det er i stedet en måte å være i relasjoner på, og det vedlikeholdes gjennom de små, hverdagslige valgene om å kommunisere, være til stede og spørre i stedet for å anta.