Hva kjennetegner denne varianten av unngående tilknytningsstil? Og hvordan kan du få en tryggere tilknytning, slik at relasjoner føles bedre for deg, også? Det er noe av det vi skal se på i denne artikkelen.
Som psykologer har vi observert noen mønstre som ofte går igjen innenfor unngående tilknytningsstil, altså ulike mulige subtyper. Dette er ikke noe som er forsket systematisk på ennå. Inndelingen vi har laget basert på det vi har observert rent klinsisk kan likevel være til hjelp fordi den kan vise deg hva du bør jobbe mest med for å få raskest mulig fremgang. Se gjerne på subtypene som et forslag til en måte å se ting på for å forstå deg selv bedre, mer enn en endelig fasit.
Sammenfiltret unnvikende tilknytning oppstår når emosjonell forsømmelse var tilstede i barndommen. Så på samme måte som for klassisk unngående tilknytning har du opplevd lite rom for følelser.
Samtidig har du også opplevd emosjonell sammenfiltring på en måte som føltes vond eller smertefull. Emosjonell sammenfiltring er når emosjonelle grenser er overskredet systematisk. Dermed har du to vonde erfaringer med deg som driver mye av atferden din som voksen.
Mange med denne stilen har måttet forholde seg til en sårbarhet, bekymring eller form for lidelse hos omsorgspersonen som barnet måtte forholde seg til. Ofte har det vært snakk om psykiske eller fysiske plager hos omsorgsgiverne. Foreldrene har ikke nødvendigvis dumpet følelsesmessig på deg eller tvunget deg til å bli en omsorgsperson alt som barn, som er en emosjonell sammenfiltring vi oftere ser ved desorganisert tilknytning. I stedet lærte du å være på vakt for andres følelsesmessige tilstand, uten at noen passet på dine følelser og hvordan du hadde det emosjonelt. Du bekymret deg kanskje for andre, samtidig som de voksne ikke var emosjonelt tilgjengelig for deg.
Det som er særlig interessant med denne varianten, er at sammenflettingen gjerne er indirekte. Du tar ikke nødvendigvis over andres følelser direkte eller setter ord på dem. I stedet merker du dem, bærer dem inni deg, og prøver å hjelpe på indirekte måter uten at du går direkte inn i det følelsesmessige.
Det kan være å ordne en situasjon slik at den går bra for den andre. Sette opp noe slik at den andre får oppmerksomhet de trenger. Bringe mat, ordne praktiske ting, være til stede på en måte som koster deg mye energi uten at noen ser hva du faktisk gjør. Omsorg gjennom handlinger, ikke gjennom emosjonell åpenhet.
Av alle variantene innenfor unnvikende tilknytning er det denne som vi har efart at oftest og raskest fører til utbrenthet. Årsaken er en uheldig kombinasjon: Du har allerede begrenset emosjonell båndbredde, fordi du er vant til å nedprioritere og forsømme dine egne følelsesmessige behov. Du vet sannsynligvis ikke hva behovene dine er engang. I tillegg bruker du mesteparten av den energien du har på å være innstilt på andre.
Du legger merke til når partner er urolig. Du kjenner det når en kollega er sint. Du føler deg ansvarlig for at ting går bra for dem, og du jobber i det stille for å ordne opp. Men fordi dette skjer indirekte og ofte usynlig for andre, får du sjelden anerkjennelse for det. Og når partner likevel er misfornøyd og sier du ikke bryr deg, er det som et slag i magen.
I parforhold opplever personen med denne varianten ofte en dyp følelse av å være misforstått og usynlig. De investerer enormt, men på måter partner ikke alltid ser eller setter pris på. Når partner så etterspør mer nærhet, mer åpenhet eller mer tid, møtes det gjerne med motstand. Ikke fordi personen ikke ønsker et godt forhold, men fordi de allerede er på kapasitetsgrensen.
Kombinasjonen av å gi mye uten å få anerkjennelse, og så oppleve forventninger om enda mer, er det som til slutt gjør at mange med denne varianten gir opp relasjoner. De føler seg nedslått og utslitt av relasjoner på en måte som kan være vanskelig å forklare for andre.
Det gode med denne varianten er at du allerede har en genuin omsorg for andre og en sterk evne til å være innstilt på hvordan folk rundt deg har det. Det er en stor styrke. Det du trenger å jobbe med, er å rette noe av den samme oppmerksomheten mot deg selv, og å lære å uttrykke omsorg og behov direkte i stedet for indirekte.
Mange med denne varianten har aldri lært at det er trygt å ha egne behov, og enda mindre å kommunisere dem. Det å begynne å sette ord på hva du faktisk trenger er ofte det viktigste steget.
Det er aldri for sent å begynne. Det at du kjenner deg igjen i dette er allerede et viktig steg fordi det betyr at du er i ferd med å forstå hva du faktisk jobber med.
Vi ser at kurs hvor man lærer konkrete verktøy og ferdigheter er spesielt nyttige for de med unngående tilknytningsstil. Den emosjonelle vannskjøtselen har gjort slik at man ofte opplever at man ikke vet hva man skal si eller gjøre i ulike situasjoner. Da er konkrete ferdigheter til hjelp.
Mange er usikker på hva som egentlig menes med behov og hva de egentlig har behov for. Det kan gjøre at man får forsterket varm/kald mønsteret i relasjoner, samtidig som det gjør det vanskelig å kommunisere behovene til andre. For mange starter derfor veien til en tryggere tilknytningsstil med å bli mer bevisst på hva du egentlig har behov for. Dette korte, rett-på-sak-kurset tar deg gjennom en prosess hvor du får kontakt med egne behov. Det er første steg til økt indre trygghet.
Mange med en unngående tilknytningsstil har aldri lært hva man skal si og gjøre i møtet med andres følelser. Det skaper og forverrer frykten for konflikt. Å bli komfortabel med emosjonell nærhet uten å bli overveldet er også fint mulig. I dette kurset finner du ferdighetene som kan være til hjelp, slik at du kan få sunnere relasjoner.
Et dysregulert nervesystem er veldig vanlig ved både denne og de andre unngående tilknytningsstilene. Noen ved denne subtypen sitter spesielt fast i kamp/flukt og kan dermed gå rundt i stressmodus store deler av dagen. Det er vanlig for personer med unngående tilknytning å sitte fast i frys og slite mye med prokrastinering, mens andre er også innom flop. Mange tilbringer store deler av livet med et dysregulert nervesystem, som også øker risikoen for utmattelse og stressrelaterte sykdommer og plager på sikt.
