Sosial unngående tilknytning er en variant som er spesielt lett å overse, fordi den ser så annerledes ut enn det de fleste forbinder med unngående tilknytning. Du er ikke tilbakeholden, kjølig eller avvisende. Du er tvert imot sosial, varm og lett å like. Du er ikke reservert og fremstår heller ikke som litt treg med å bli varm i trøya, slik de med ren unngående tilknytning kan gjøre. Det er nettopp derfor mønsteret er så vanskelig å oppdage.
Som psykologer har vi observert noen mønstre som ofte går igjen innenfor unngående tilknytningsstil, altså ulike mulige subtyper. Dette er ikke noe som er forsket systematisk på ennå. Inndelingen vi har laget basert på det vi har observert rent klinsisk kan likevel være til hjelp fordi den kan vise deg hva du bør jobbe mest med for å få raskest mulig fremgang. Se gjerne på subtypene som et forslag til en måte å se ting på for å forstå deg selv bedre, mer enn en endelig fasit.
Den sosiale eller ekstroverte varianten av unngående tilknytning er spesielt lett å overse. Fra utsiden ser personen ut til å ha et rikt sosialt liv og trives godt med andre. Men det er en viktig forskjell mellom sosial forbindelse og emosjonell forbindelse, og det er den forskjellen som avslører mønsteret.
Personen med denne varianten har et sterkt personlighetsbehov for sosial tilhørighet og fellesskap. De møter opp på arrangementer, er lette å snakke med og kjenner mange. Men hvis du ser nøye etter, vil du legge merke til at de vet forbausende lite om menneskene de omgir seg med. De kan fortelle deg hva noen jobber med, men ikke hvordan det står til med dem. De stiller få spørsmål til andre personer for å bli kjent med dem. De kjenner mange på overflatenivå, og få i dybden.
Sosiale samlinger er komfortsonen deres. Men når en samtale begynner å gå i dybden, eller noen stiller et personlig spørsmål, kommer avledningen. De bytter tema, smiler og går videre til neste person i rommet, eller svarer med en historie som ikke går under overflaten. Det er en usynlig mur der, og mange som prøver å bli ordentlig kjent med dem, merker den godt.
Dette er kjernen i det som gjør sosial unngående tilknytning så lett å overse. Å være sosial og å være emosjonelt tilgjengelig er ikke det samme. Personen med denne varianten er god på det første, og unngår emosjonell nærhet.
Behovet for tilhørighet og fellesskap er reelt og sterkt. Det er ikke spill. Men det sosiale livet fungerer som en komfortsone som møter behovet for forbindelse til andre på en måte som ikke krever ekte sårbarhet. Mange overfladiske bånd gir en følelse av tilhørighet og forbindelse, uten risikoen som kommer med å bli virkelig kjent.
En av de mest krevende sidene ved denne varianten, sett fra partnerens perspektiv, er at personen tydelig prioriterer det sosiale livet over parforholdet. Det handler ikke om at de er kalde eller likegyldige overfor partneren. Det handler om at det sosiale er deres programmerte trygge sone for å få behovet for forbindelse til andre møtt.
Partner sitter igjen med en opplevelse av at det aldri er nok tid, at de alltid må dele personen med alle andre, og at forsøk på å komme nærmere møter en vegg. Det er ikke det at personen ikke bryr seg. Det er at nærhet på tomannshånd føles mer utrygt enn nærhet i gruppe.
Det sosiale livet er ikke et problem i seg selv. Behovet for fellesskap og tilhørighet er grunnleggende menneskelig, og det å ha et rikt sosialt nettverk er faktisk en styrke. Det som er viktig å jobbe med, er om det sosiale livet brukes som en måte å unngå emosjonell nærhet på. Det er den vanen som skaper problemer i nære relasjoner.
For denne subtypen av unnvikende tilknytningsstil handler fremgang i stor grad om å lære seg å tolerere dypere samtaler og å la noen virkelig bli kjent med deg, ikke bare med den sosiale versjonen av deg. De andre tingene som er viktig for å få trygg tilknytning ved unngående tilknytningsstil vil også gjelde, men å trene på å la noen se mer av deg blir ekstra viktig.
Vi ser at kurs hvor man lærer konkrete verktøy og ferdigheter er spesielt nyttige for de med unngående tilknytningsstil. Den emosjonelle vannskjøtselen har gjort slik at man ofte opplever at man ikke vet hva man skal si eller gjøre i ulike situasjoner. Da er konkrete ferdigheter til hjelp.
Mange er usikker på hva som egentlig menes med behov og hva de egentlig har behov for. Det kan gjøre at man får forsterket varm/kald mønsteret i relasjoner, samtidig som det gjør det vanskelig å kommunisere behovene til andre. For mange starter derfor veien til en tryggere tilknytningsstil med å bli mer bevisst på hva du egentlig har behov for. Dette korte, rett-på-sak-kurset tar deg gjennom en prosess hvor du får kontakt med egne behov. Det er første steg til økt indre trygghet.
Mange med en unngående tilknytningsstil har aldri lært hva man skal si og gjøre i møtet med andres følelser. Det skaper og forverrer frykten for konflikt. Å bli komfortabel med emosjonell nærhet uten å bli overveldet er også fint mulig. I dette kurset finner du ferdighetene som kan være til hjelp, slik at du kan få sunnere relasjoner.
Et dysregulert nervesystem er veldig vanlig ved både denne og de andre unngående tilknytningsstilene. Noen ved denne subtypen sitter spesielt fast i kamp/flukt og kan dermed gå rundt i stressmodus store deler av dagen. Det er vanlig for personer med unngående tilknytning å sitte fast i frys og slite mye med prokrastinering, mens andre er også innom flop. Mange tilbringer store deler av livet med et dysregulert nervesystem, som også øker risikoen for utmattelse og stressrelaterte sykdommer og plager på sikt.
