Tilknytningsstil Har du en desorganisert tilknytningsstil med en sterk engstelig side? Mange tror de er engstelig tilknyttet, mens de egentlig er desorganisert med en sterk engstelig side.

I denne atikkelen får du svar på hva du kan gjøre for å bli tryggere tilknyttet hvis du er desorganisert som lener engstelig tilknyttet. Du får også med deg viktige kjennetegn og hvordan denne stilen skiller seg fra engstelig tilknytningsstil. 

Som psykologer har vi observert noen mønstre som ofte går igjen innenfor desorganisert tilknytningsstil. Dette er ikke en diagnose eller noe forskningen har kartlagt helt enda, men en inndeling basert på mønstre vi har oppservert klinisk. Håpet er at detkan vise deg veien mot raskest fremgang. 

Som desorganisert så har man både en engstelig og en unngående side, samtidig som du har med deg desorganiserte mønstre. Når man er desorganisert og lener engstelig, vil det si t du har en sterk engstelig side: I Hverdagen er det altså den engstelige siden som dominerer. 

Mange med denne varianten tror i starten at de er engstelig tilknyttet — og det er ikke rart. Den engstelige siden er ofte det man kjenner mest til i hverdagen. Sannsynligvis kjenner du deg godt igjen i hovedfrykten til de med engstelig tilknytning, som er å bli forlatt eller at forholdet skal ta slutt. 

Personer som har en desorganisert stil som lener engstelig, er ofte sammen med personer med unngående tilknytning. Det gjør at man kjenner enda mer av den engstelige siden, siden tilknytningsstiler polariserer hverandre: Den som har sterkest unngående side blir den som får aktivert flest av sine unngående mønstre i forholdet. Det vil si at mange som er desorganisert med en engstelig side er overbevist om at de er engstelig tilknyttet, siden de da først og fremst vil handle, føle og reagere slik personer med ren engstelig tilknytning. 

Helt til du blir trigget, vel og merke. Da reagerer du ikke nødvendigvis slik de med ren engstelig tilknytning, selv om du vil kjenne deg igjen i mye. Da kan nemlig også den unngående siden komme frem, og den vil også komme frem under nok press.

Viktig å viteMange med denne varianten har en stek engstelig side, det vil si at de kjenner seg godt igjen i mønstrene til engstelig tilknytningsstil. Men hvis du i tillegg har en side som kan stenge helt ned, skyve folk unna eller kjenne deg fanget i relasjoner, kan det hende at du er desorganisert som lener engstelig. Det samme gjelder hvis du trives bedre alene enn i parforhold og er veldig selvstendig.

Når du blir trigget følelsesmessig, så reagerer du ikke nødvendigvis slik de med ren engstelig tilknytning, selv om du vil kjenne deg igjen i mye. Da kan nemlig også den unngående siden komme frem, og den vil også komme frem under nok press.
 
Illustrasjon til desorganisert tilknytning som lener engstelig
Hva kjennetegner denne varianten?

Personen med desorganisert tilknytning som lener engstelig tilbringer mesteparten av tiden på den engstelige siden. Frykten for å bli forlatt er ofte sterk og preger mye av opplevelsen i relasjoner. Det er gjerne dette som først og fremst fargelegger relasjoner.

Men hvis du ser nøye etter, er den andre siden også der. Det er en sterk frykt for å føle seg fanget, hjelpeløs eller ute av kontroll. Du har gjerne også de typiske desorganiserte kjernesårene knyttet til vansker med å stole på andre og frykt for å bli sviktet. Og når smerten eller uroen blir sterk nok, vil den siden komme frem — ikke like ofte, men like intenst.

Kjennetegn du kanskje kjenner igjen
  • Du kjenner deg mest igjen i engstelig tilknytning — frykten for å bli forlatt er stor og veldig tilstedeværende. 
  • Når du blir nok skadet eller trigget, kan du likevel stenge helt ned og skyve folk hardt bort — noe en rent engstelig tilknyttet person sjelden gjør. Dette kalles deaktivering, og er et klart tegn på at det ikke bare er snakk om ren engstelig tilknytningsstil. Personer med engstelig tilknytningsstil har ikke dette mønsteret i seg. 
  • Du kan aktivere når du er trigget, det vil si at du prøver å skape nærhet. Vanligvis vil du imidlertid først aktivere etter du blir redd for at den andre trekker seg for langt vekk. Mønsteret er gjerne at du først kobler fra følelsesmessig (deaktiverer) når du er trigget, og så aktiverer du når avstanden så blir opplevd som for stor mellom deg og partneren. 
  • Det er sterke sår knyttet til svik og mistillit i relasjoner — en underliggende frykt for at den andre vil svikte deg.
  • Du har en dyp følelse av å ikke være god nok eller ikke verdifull, og en sterk tendens til å overkompensere for det i relasjoner. Du kan også ha en opplevelse når du er trigget av å være en dårlig person ("jeg er en dritt"). Selv om du ikke har en bevisst opplevelse av dette, kan det likevel vise seg ved at du overkompenserer ved å være en ekstra god person mot alle rundt deg. 
  • Følelsen av å være fanget, hjelpeløs eller ute av kontroll dukker opp regelmessig — særlig i konflikter eller når noe føles urettferdig.
  • Sterk frustrasjon og følelsesintensitet kan komme ut når du er trigget.
  • Du har et sterkt behov for å bli sett. I parforhold er dette og emosjonell forbindelse dine viktigste behov. 

Illustrasjon til sårbar handling vs sårbar kommunikasjon
Aktivering versus sårbar kommunikasjon

I starten av et forhold vil personen med denne varianten gjerne ikke være veldig sårbar. Men etter hvert som nærheten øker, kommer følelsene og tilknytningen. Samtidig har mange personer med denne tilknytningsstilen store vansker med å identifisere og uttrykke behov direkte.  

Men, behovene går ingen steder. Etter hvert begynner behovene derfor likevel å komme ut — men de kommer som regel ikke ut direkte og bevisst, hvor du uttrykker behovene til den andre og ber dem om å møte dem. I stedet kommer ut gjennom aktivering eller på indirekte måter, som kan destabilisere relasjonene dine. 

Forskjellen i praksis Aktivering kan være å for eksempel ringe mange ganger fordi du er redd for at den andre er på vei ut av forholdet. Det kan være å sende mange meldinger etter hverandre eller å prøve å skape nærhet på andre måter. Under aktiveringen ligger nettopp et sårbart behov, gjerne for bekreftelse eller for forsikring. Når man ikke kan uttrykke det direkte gjennom sårbar kommunikasjon, vil slike aktiverende handlinger etter hvert slite på relasjonen. 

Sårbar kommunikasjon er å være tålmodig nok til å vente på at de ringer tilbake, og så si: «Jeg kjenner på en frykt for hvordan det står til mellom oss — kan vi snakke om det? Jeg trenger litt trygghet.» Den første er indirekte og skaper ofte mer avstand. Den andre er direkte og gir deg faktisk mulighet til å få behovet ditt møtt.

Andre vanlige indirekte måter å få behov møtt på, kan være gjennom ting som testing, hinting eller håp om at den andre skal vite hva du har behov for. 

Direkte kommunikasjon er alltid sunnere. Det gir færre negative konsekvenser og mye større sjanse for at behovene dine faktisk blir møtt. 

For mange med denne varianten er nettopp dette den store utfordringen — å lære å kommunisere sårbart og uttrykke behov direkte. Å kunne identifisere hva du har behov for er et viktig første steg. 


Illustrasjon til den unngående siden
Det som skiller deg fra en som er rent engstelig tilknyttet

En person med ren engstelig tilknytning vil aldri skyve noen særlig langt unna. Kanskje tester de litt, kanskje truer de med brudd i et forsøk på å få nærhet tilbake — men de mener det ikke og vil raskt prøve å reparere igjen.

Det er annerledes ved desorganisert tilknytning som lener engstelig. Når du er skadet nok eller trigget nok, vil du ha en sterk evne til å virkelig stenge ned og skyve unna. Den tilstanden kan noen ganger kjennes som å kjenne seg kald eller nummen innvending, andre ganger som at man kjenner seg fanget, maktesløs, hjelpeløs eller ute av kontroll. Det kan komme ut som sterk frustrasjon og følelsesuttrykk.

Hva som skiller deg fra rent engstelig tilknyttet
  • Du har samme frykten for å bli forlatt, men du har også en sterk unngående side som kan komme frem når du er såret nok — en rent engstelig tilknyttet person har ikke dette.
  • Du kan stenge helt ned og skyve folk bort, selv om det ikke skjer like ofte.
  • Frykten for å bli utsatt for svik er sterkere enn hos de med klassisk engstelig tilknytning, og mistenksomhet i relasjoner kan dukke opp.
  • Du kan kjenne deg dratt mellom å ville ha nærhet og å ville ha avstand — og det kan veksle. Du vil stort sett ønske nærhet, men kan likevel få rom for alenetid og mer rom hvis noen kommer for nært. 
  • Den dype følelsen av å ikke være god nok sitter gjerne veldig dypt, og du kan overkompensere sterkt for det.

Illustrasjon til veien mot tryggere tilknytning
Hva er spesielt viktig for å bli tryggere tilknyttet?

Veien ut av disse mønstrene handler mye om det samme uansett hvilken tilknytningsstil du har: å lære deg å forstå hva som skjer inne i deg, og å kunne sette ord på det på en konstruktiv måte. Å lære seg å kjenne igjen egne behov og følelser — og å kunne kommunisere dem direkte og på sunne måter.

Når du ikke har disse verktøyene, vil alle de oppdemmede følelsene finne en annen vei ut — som regel gjennom atferd som skaper mer avstand og mer smerte. 

Hva som blir spesielt viktig for deg
  • Lær å regulere følelser selv — slik at de intense tilstandene ikke tar fullstendig over og styrer handlingene dine.
  • Jobb med overgangen fra aktivering og deaktivering til sårbar kommunikasjon og direkte uttrykk for behovene dine i stedet — dette er en av de viktigste endringene du kan gjøre. På kurset vårt om å identifisere egne behov ser vi nærmere på deaktivering og aktivering, slik at du kan bryte disse to mønstrene. 
  • Personer med denne tilknytningsstilen vil ofte være overavhengig i relasjoner, og vil i for stor grad lene seg på sin partner for å få behov møtt. Det gjør at det ofte blir for mye for partneren å bære i relasjonen, noe som forsterker frykten for å være "for mye." Å lære å møte egne behov er neste steg for å redusere innvirkningen til den engstelige siden. 
  • Ta tak i de dype sårene rundt svik og mistillit — de er en sentral del av det som driver mønstrene dine.
  • Jobb med følelsen av å ikke være god nok — den driver mye av overkompenseringen. Personer med denne tilknytningsstilen er spesielt sårbar for utbrenthet. 
  • Bli kjent med den unngående siden din — ikke for å undertrykke den, men for å forstå når og hvorfor den aktiveres.

Det er aldri for sent å jobbe mot en tryggere tilknytningsstil. Og det at du kjenner deg igjen her er allerede et viktig steg — fordi du nå vet litt mer om hva du faktisk jobber med.

De andre suntypene av de desorganiserte stilene kan også lene enten mot den engstelige eller desoraniserte siden. 
Du kan dermed både ha de andre subtypene og "lene" mot enten den engstelige eller unngående siden: Hvilken side du lener mot er avgjort av hvilke mønstre du kjenner mest i hverdagen og som føles mest som "deg selv." 

Mestringsstrategier:

De sterkeste indre sårene er vanligvis jeg kommer til å bli forlatt. Men, som andre med desorganisert stil vil du kunne kjenne på en opplevelse av å være mindre verdifull enn andre, jeg kommer til å bli sviktet/forrådt, jeg er utrygg og jeg er en dårlig person. Andre vanlige indre sår er jeg er fanget, hjelpeløs eller maktesløs. Mestringsstrategier utvikles ofte for å holde disse følelsene unna, og det er ofte en frykt for sårbarhet og svakhet.

  • Testing og sabotasje av forholdet: Du kan ubevisst og bevisst teste partneren din ved å skape små konflikter eller provosere dem for å se hvordan de reagerer. Dette er en måte å sikre deg at de ikke vil forlate deg, men det kan også føre til at du skaper avstand unødvendig.

  • Deaktivering hvor du lukker deg emosjonelt: Når du føler deg truet eller usikker, kan du plutselig skifte fra å være kjærlig og tilknyttet til å bli kald og fjern. Dette skiftet kan være en måte å beskytte deg selv på, men det kan også skape forvirring og frustrasjon hos partneren din.

  • Selvbeskyttende sinne: Når følelsene dine blir overveldende, kan du reagere med sinne for å skape avstand og beskytte deg selv mot det du opplever som en trussel. Dette er en forsvarsmekanisme som kan virke selvbeskyttende, men det kan skade forholdet over tid.

  • Skjuling av "svakhet." Selv om du ønsker støtte og trygghet fra partneren din, kan du ha en dyp frykt for å virke svak eller sårbar. Dette kan føre til at du skjuler følelsene dine til de til slutt kommer ut som sinne eller frustrasjon - noen ganger knyttet til noe helt urelatert!

  • Sterke reaksjoner på intimitet: Når forholdet føles for nært eller når du begynner å føle deg sårbar, kan det utløse sterke følelser av frykt for å bli fanget.

  • Du gir opp egne grenser, helt til det smeller: Du undertrykker ofte egne behov og grenser, helt til begeret renner over. Det kan føre til sinneutbrudd eller til at du bryter relsjonen helt. Dette gjelder også for andre med desorganisert stil.

Konkrete steg for å gjøre noe med en desorganisert tilknytningsstil

Et dysregulert nervesystem er veldig vanlig ved både denne og de andre desorganiserte tilknytningsstilene. Noen ved denne subtypen sitter spesielt fast i kamp/flukt og kan dermed gå rundt i stressmodus store deler av dagen. Det er vanlig for personer med desorganisert tilknytning å sitte fast i flop i frys, eller veksler mellom disse modusene, noe som medvirker til irritabiliteten mange kjenner. Mange tilbringer store deler av livet med et dysregulert nervesystem, som også øker risikoen for utmattelse og stressrelaterte sykdommer og plager på sikt.

Kjente du deg igjen i noe, men ikke alt?

De andre desorganiserte stilene kan også lene enten mot den engstelige eller desoraniserte siden. Du kan dermed både ha de andre subtypene og "lene" mot den engstelige siden. Les gjerne mer om den reaktive, desorganiserte tilknytningsstilen. Der har man ofte mer tydelige emosjonelle svingninger, som oftere blir uttrykt til folk direkte.

Kontrollert desorganisert subtype vil oftere ha fokus på indre kontroll, prestasjon og selvkontroll. Her har man også færre emosjonelle utbrudd enn de med klassisk, desorganisert tilknytningsstil. Samtidig har man ofte flere emosjonelle utbrudd enn de med undertrykkende desorganisert tilknytningsstil.

Desorganisert eller engstelig tilknyttet?

Personer med engstelig tilknytning har KUN aktiverende strategier: De prøver altså å få partneren til å komme nærmere. Hvis du i tillegg har deaktiverende strategier, har du muligens en desorganisert tilknytningsstil.

Deaktiverende strategier er ting man gjør for å skyve partneren vekk. Det kan inkludere å lukke seg emosjonelt, finne feil, fokusere på at man ikke trenger den andre, trekke seg unna i lengre tid, også videre. Selv om personer med engstelig tilknytningsstil kan true med brudd for å få bekreftelse, mener de det vanligvis ikke og vil raskt prøve å reparere igjen: Selv trusler om brudd vil for en person med engstelig tilknytningsstil kunne bli brukt i forsøket på å få personen til å komme nærmere.

Hva er spesielt viktig for å gå fra desorganisert som lener engstelig til trygt tilknyttet?

Det er aldri for sent å jobbe for å få en tryggere tilknytningsstil. Hvis du kjente deg igjen i denne undertypen, er det noen ting som blir spesielt viktig:

  • Identifiser egne behov

    I nære relasjoner er det ok å kommunisere frykter, usikkerheter, følelser og behov. Men, for å kunne gjøre det, må du kunne vite hva du har behov for og hva du føler. Ofte er dette vanskelig for mange med desorganisert tilknytningsstil.

  • Lær sunne måter å uttrykke behov, følelser og grenser på

    Personer med den desorganiserte tilknytningen vil gjøre mye for å unngå å gi uttrykk for følelser, behov og grenser. Det skyldes gjentatte, negative erfaringer hvor man har blitt møtt på vonde måter tidligere. Samtidig har man ikke lært hvordan man skal uttrykke disse tingene på gode måter. Det gjør at man uttrykker seg på måter som vekker negative reaksjoner hvis man først tar mot til seg, som igjen kan forsterke unngåelsen. Å lære sunne måter å gi uttrykk for disse tingene på, er helt essensielt.

  • Lær å regulere følelser selv:

    Å lære å regulere følelser på sunne måter er helt essensielt for for deg som kjente deg igjen i denne artikkelen. Å regulere følelser består av en rekke ferdigheter som du kan lære deg når som helst. Da kan du unngå de intense følelsesmessige svingningene, og den automatiske emosjonelle undertrykkingen som gjerne gjør at følelser dukker opp i kroppen i form av sykdom senere.

Raskere i mål: Tryggere tilknytning mye raskere

Mange er usikker på hva som egentlig menes med behov og hva de egentlig har behov for. Det kan gjøre at man får forsterket varm/kald mønsteret i relasjoner, samtidig som det gjør det vanskelig å kommunisere behovene til andre. For mange starter derfor veien til en tryggere tilknytningsstil med å bli mer bevisst på hva du egentlig har behov for. Dette korte, rett-på-sak-kurset tar deg gjennom en prosess hvor du får kontakt med egne behov. Det er første steg til økt indre trygghet.

Steg 2: Lær å møte egne behov på en planlagt og systematisk måte

Å lære å møte egne behov er helt essensielt for alle med en engstelig tilknytningsstil. Det gjelder også om du har en engstelig side i tilknytningsstilen din. Det er fordi at uten en planlagt og systematisk måte å møte egne behov på, så vil du lene deg for mye på en partner. For deg som er desorganisert vil du gjerne tro at dette ikke gjelder for deg som er så selvstendig: Det er imidlertid eksta viktig for deg, fordi det også hjelper med å regulere følelser bedre. Dette kurset hjelper deg i mål.

Den undertrykkende desorganiserte tilknytningsstilen har økt risiko for en lang rekke helseutfordringer. Det er fordi både behov og følelser sjeldent kommuniseres direkte.

Ved en desorganisert tilknytningsstil kan relasjonene dine føles intense og kaotiske, men det er mulig å finne mer balanse. Ved å lære å uttrykke behov, grenser følelsene dine på en mer balansert måte og jobbe med å bygge tillit til partneren, kan du oppleve dypere emosjonell forbindelse uten å føle deg truet av nærhet. Under finner du en gratis guide om hvordan du kan håndtere følelser på en mer hensiktsmessig måte.