Som psykologer har vi observert noen mønstre som ofte går igjen innenfor desorganisert tilknytningsstil. Dette er ikke en diagnose eller noe forskningen har kartlagt helt enda, men en inndeling basert på mønstre vi har oppservert klinisk. Håpet er at detkan vise deg veien mot raskest fremgang.
Som desorganisert så har man både en engstelig og en unngående side, samtidig som du har med deg desorganiserte mønstre. Når man er desorganisert og lener engstelig, vil det si t du har en sterk engstelig side: I Hverdagen er det altså den engstelige siden som dominerer.
Mange med denne varianten tror i starten at de er engstelig tilknyttet — og det er ikke rart. Den engstelige siden er ofte det man kjenner mest til i hverdagen. Sannsynligvis kjenner du deg godt igjen i hovedfrykten til de med engstelig tilknytning, som er å bli forlatt eller at forholdet skal ta slutt.
Personer som har en desorganisert stil som lener engstelig, er ofte sammen med personer med unngående tilknytning. Det gjør at man kjenner enda mer av den engstelige siden, siden tilknytningsstiler polariserer hverandre: Den som har sterkest unngående side blir den som får aktivert flest av sine unngående mønstre i forholdet. Det vil si at mange som er desorganisert med en engstelig side er overbevist om at de er engstelig tilknyttet, siden de da først og fremst vil handle, føle og reagere slik personer med ren engstelig tilknytning.
Helt til du blir trigget, vel og merke. Da reagerer du ikke nødvendigvis slik de med ren engstelig tilknytning, selv om du vil kjenne deg igjen i mye. Da kan nemlig også den unngående siden komme frem, og den vil også komme frem under nok press.
Viktig å viteMange med denne varianten har en stek engstelig side, det vil si at de kjenner seg godt igjen i mønstrene til engstelig tilknytningsstil. Men hvis du i tillegg har en side som kan stenge helt ned, skyve folk unna eller kjenne deg fanget i relasjoner, kan det hende at du er desorganisert som lener engstelig. Det samme gjelder hvis du trives bedre alene enn i parforhold og er veldig selvstendig.
Når du blir trigget følelsesmessig, så reagerer du ikke nødvendigvis slik de med ren engstelig tilknytning, selv om du vil kjenne deg igjen i mye. Da kan nemlig også den unngående siden komme frem, og den vil også komme frem under nok press.
Hva kjennetegner denne varianten?Personen med desorganisert tilknytning som lener engstelig tilbringer mesteparten av tiden på den engstelige siden. Frykten for å bli forlatt er ofte sterk og preger mye av opplevelsen i relasjoner. Det er gjerne dette som først og fremst fargelegger relasjoner.
Men hvis du ser nøye etter, er den andre siden også der. Det er en sterk frykt for å føle seg fanget, hjelpeløs eller ute av kontroll. Du har gjerne også de typiske desorganiserte kjernesårene knyttet til vansker med å stole på andre og frykt for å bli sviktet. Og når smerten eller uroen blir sterk nok, vil den siden komme frem — ikke like ofte, men like intenst.
Kjennetegn du kanskje kjenner igjen
- Du kjenner deg mest igjen i engstelig tilknytning — frykten for å bli forlatt er stor og veldig tilstedeværende.
- Når du blir nok skadet eller trigget, kan du likevel stenge helt ned og skyve folk hardt bort — noe en rent engstelig tilknyttet person sjelden gjør. Dette kalles deaktivering, og er et klart tegn på at det ikke bare er snakk om ren engstelig tilknytningsstil. Personer med engstelig tilknytningsstil har ikke dette mønsteret i seg.
- Du kan aktivere når du er trigget, det vil si at du prøver å skape nærhet. Vanligvis vil du imidlertid først aktivere etter du blir redd for at den andre trekker seg for langt vekk. Mønsteret er gjerne at du først kobler fra følelsesmessig (deaktiverer) når du er trigget, og så aktiverer du når avstanden så blir opplevd som for stor mellom deg og partneren.
- Det er sterke sår knyttet til svik og mistillit i relasjoner — en underliggende frykt for at den andre vil svikte deg.
- Du har en dyp følelse av å ikke være god nok eller ikke verdifull, og en sterk tendens til å overkompensere for det i relasjoner. Du kan også ha en opplevelse når du er trigget av å være en dårlig person ("jeg er en dritt"). Selv om du ikke har en bevisst opplevelse av dette, kan det likevel vise seg ved at du overkompenserer ved å være en ekstra god person mot alle rundt deg.
- Følelsen av å være fanget, hjelpeløs eller ute av kontroll dukker opp regelmessig — særlig i konflikter eller når noe føles urettferdig.
- Sterk frustrasjon og følelsesintensitet kan komme ut når du er trigget.
- Du har et sterkt behov for å bli sett. I parforhold er dette og emosjonell forbindelse dine viktigste behov.

Aktivering versus sårbar kommunikasjonI starten av et forhold vil personen med denne varianten gjerne ikke være veldig sårbar. Men etter hvert som nærheten øker, kommer følelsene og tilknytningen. Samtidig har mange personer med denne tilknytningsstilen store vansker med å identifisere og uttrykke behov direkte.
Men, behovene går ingen steder. Etter hvert begynner behovene derfor likevel å komme ut — men de kommer som regel ikke ut direkte og bevisst, hvor du uttrykker behovene til den andre og ber dem om å møte dem. I stedet kommer ut gjennom aktivering eller på indirekte måter, som kan destabilisere relasjonene dine.
Forskjellen i praksis Aktivering kan være å for eksempel ringe mange ganger fordi du er redd for at den andre er på vei ut av forholdet. Det kan være å sende mange meldinger etter hverandre eller å prøve å skape nærhet på andre måter. Under aktiveringen ligger nettopp et sårbart behov, gjerne for bekreftelse eller for forsikring. Når man ikke kan uttrykke det direkte gjennom sårbar kommunikasjon, vil slike aktiverende handlinger etter hvert slite på relasjonen.
Sårbar kommunikasjon er å være tålmodig nok til å vente på at de ringer tilbake, og så si: «Jeg kjenner på en frykt for hvordan det står til mellom oss — kan vi snakke om det? Jeg trenger litt trygghet.» Den første er indirekte og skaper ofte mer avstand. Den andre er direkte og gir deg faktisk mulighet til å få behovet ditt møtt.
Andre vanlige indirekte måter å få behov møtt på, kan være gjennom ting som testing, hinting eller håp om at den andre skal vite hva du har behov for.
Direkte kommunikasjon er alltid sunnere. Det gir færre negative konsekvenser og mye større sjanse for at behovene dine faktisk blir møtt.
For mange med denne varianten er nettopp dette den store utfordringen — å lære å kommunisere sårbart og uttrykke behov direkte. Å kunne identifisere hva du har behov for er et viktig første steg.
Det som skiller deg fra en som er rent engstelig tilknyttetEn person med ren engstelig tilknytning vil aldri skyve noen særlig langt unna. Kanskje tester de litt, kanskje truer de med brudd i et forsøk på å få nærhet tilbake — men de mener det ikke og vil raskt prøve å reparere igjen.
Det er annerledes ved desorganisert tilknytning som lener engstelig. Når du er skadet nok eller trigget nok, vil du ha en sterk evne til å virkelig stenge ned og skyve unna. Den tilstanden kan noen ganger kjennes som å kjenne seg kald eller nummen innvending, andre ganger som at man kjenner seg fanget, maktesløs, hjelpeløs eller ute av kontroll. Det kan komme ut som sterk frustrasjon og følelsesuttrykk.
Hva som skiller deg fra rent engstelig tilknyttet
- Du har samme frykten for å bli forlatt, men du har også en sterk unngående side som kan komme frem når du er såret nok — en rent engstelig tilknyttet person har ikke dette.
- Du kan stenge helt ned og skyve folk bort, selv om det ikke skjer like ofte.
- Frykten for å bli utsatt for svik er sterkere enn hos de med klassisk engstelig tilknytning, og mistenksomhet i relasjoner kan dukke opp.
- Du kan kjenne deg dratt mellom å ville ha nærhet og å ville ha avstand — og det kan veksle. Du vil stort sett ønske nærhet, men kan likevel få rom for alenetid og mer rom hvis noen kommer for nært.
- Den dype følelsen av å ikke være god nok sitter gjerne veldig dypt, og du kan overkompensere sterkt for det.
Hva er spesielt viktig for å bli tryggere tilknyttet?Veien ut av disse mønstrene handler mye om det samme uansett hvilken tilknytningsstil du har: å lære deg å forstå hva som skjer inne i deg, og å kunne sette ord på det på en konstruktiv måte. Å lære seg å kjenne igjen egne behov og følelser — og å kunne kommunisere dem direkte og på sunne måter.
Når du ikke har disse verktøyene, vil alle de oppdemmede følelsene finne en annen vei ut — som regel gjennom atferd som skaper mer avstand og mer smerte.
Hva som blir spesielt viktig for deg
- Lær å regulere følelser selv — slik at de intense tilstandene ikke tar fullstendig over og styrer handlingene dine.
- Jobb med overgangen fra aktivering og deaktivering til sårbar kommunikasjon og direkte uttrykk for behovene dine i stedet — dette er en av de viktigste endringene du kan gjøre. På kurset vårt om å identifisere egne behov ser vi nærmere på deaktivering og aktivering, slik at du kan bryte disse to mønstrene.
- Personer med denne tilknytningsstilen vil ofte være overavhengig i relasjoner, og vil i for stor grad lene seg på sin partner for å få behov møtt. Det gjør at det ofte blir for mye for partneren å bære i relasjonen, noe som forsterker frykten for å være "for mye." Å lære å møte egne behov er neste steg for å redusere innvirkningen til den engstelige siden.
- Ta tak i de dype sårene rundt svik og mistillit — de er en sentral del av det som driver mønstrene dine.
- Jobb med følelsen av å ikke være god nok — den driver mye av overkompenseringen. Personer med denne tilknytningsstilen er spesielt sårbar for utbrenthet.
- Bli kjent med den unngående siden din — ikke for å undertrykke den, men for å forstå når og hvorfor den aktiveres.
Det er aldri for sent å jobbe mot en tryggere tilknytningsstil. Og det at du kjenner deg igjen her er allerede et viktig steg — fordi du nå vet litt mer om hva du faktisk jobber med.
De andre suntypene av de desorganiserte stilene kan også lene enten mot den engstelige eller desoraniserte siden.
Du kan dermed både ha de andre subtypene og "lene" mot enten den engstelige eller unngående siden: Hvilken side du lener mot er avgjort av hvilke mønstre du kjenner mest i hverdagen og som føles mest som "deg selv."