Hvorfor tror så mange feilaktig at de er engstelig tilknyttet? Mange kjenner seg sterkt igjen i engstelig tilknytning. Samtidig opplever de andre mønstre som ikke fanges like godt av den engstelige tilknytningsstilen alene. Det gjør at mange lurer på om de egentlig har en desorganisert (fearful avoidant) tilknytningsstil i stedet.
Det er ikke uten grunn. Du kjenner deg kanskje godt igjen i frykten for å bli forlatt eller at forholdet skal ta slutt. Dette er ofte, men ikke alltid, den viktigste frykten til personer med engstelig tilknytningsstil. Og kanskje kjenner du deg igjen når du leser om engstelig tilknytning, også. Men, du kan faktisk fortsatt være desorganisert tilknyttet.
Så hva er det som foregår? Som desorganisert (fearful avoidant attachment) så har man både en engstelig og en unngående side, samtidig som du har med deg desorganiserte mønstre. Hvilken side som kommer tydeligst fram, kan variere fra person til person og situasjon til situasjon.
La oss si at du kanskje har 30% desorganiserte mønstre, 25% engstelige mønstre, 10% unngående, for å ta et eksempel. Da vil du være "rotfestet" i den desorganiserte tilknytningsstilen. Samtidig kan den engstelige siden være såpass sterk at det likevel gjerne er den som dominerer i hverdagen. Dette er det vi mener med at noen er desorganisert som "lener" mot den engstelige siden. «Lener engstelig» er en pedagogisk beskrivelse basert på Gibsons arbeid knyttet til Integrated Attachment Theory. Det er ikke en formell diagnostisk eller forskningsbasert subtype.
Den engstelige siden er ofte det man kjenner mye til i hverdagen når man "lener" engstelig: Det er der du tilbringer mest tid, det er det som føles som "deg." Den engstelige siden, altså de mønstrene som oppstår når man har engstelig tilknytningsstil, er sterke og hyppige. Det er nettopp det "å lene engstelig" vil si. Men du kan samtidig ha unngående mønstre, for eksempel at du trekker deg følelsesmessig unna når nærhet eller sårbarhet føles utrygt. Det er også en lang rekke andre forskjeller som er viktig å kjenne til hvis du ønsker den raskeste veien mot trygg tilknytning.
Grunn to: Tilknytningsstiler polariserer ofte hverandre
Det er en annen grunn til at mange tror de er engstelig tilknyttet, mens de er ofte egentlig desorganiserte. Dette skjer fordi tilknytningsstiler har en tendens til å polarisere hverandre. Det vil si at hvis du tenker på tilknytning som en skala, vil dere havne på hver deres side. Hvis du er desorganisert og blir sammen med en med unngående tilknytningsstil, så vil din partner kunne bli mer unngående. Du på din side, blir kanskje dyttet mot den engstelige siden av tilknytningsstilen din.
Dette betyr ikke at tilknytningsstiler alltid polariserer hverandre. Mønstrene er mer komplekse enn at én partner alltid blir "den engstelige" og den andre "den unngående." Det er heller ikke en fast polarisering som skjer. Men, likevel skjer dette overraskende ofte i parene vi har observert til nå. Samspillet mellom to mennesker kan gjøre enkelte sider av tilknytningsmønsteret ditt mer synlige og merkbare.
Har du kun vært sammen med personer med unngående tilknytning? Da vil du stort sett bare ha kjent på den engstelige siden din i relasjonene dine. Hvis to desorganiserte blir sammen med hverandre, vil den med mest unngående mønstre kunne bli polarisert mot den unngående siden. Den andre får på sin side mer engstelige mønstre aktivert. To desorganiserte kan fortsatt havne i engstelig-unngående-fella. Det er en veldig vanlig dynamikk i parforhold. Da prøver den ene å få mer nærhet, mens den andre stadig trekker seg unna. Fra utsiden kan de virke som de er engstelig tilknyttet og unngående tilknyttet. Det trenger derimot ikke være tilfelle.
En stor metastudie fant at kvinner oftere skåret på tilknytningsangst. Menn scoret i snitt høyere på tilknytningsunngåelse, men det var mange unntak for begge kjønn. Hvilket kjønn du er og hvilket kjønn du dater kan påvirke om du kjenner deg mest engstelig eller mest unngående. Har du kun har vært sammen med noen med desorganisert eller unngående tilknytning?`Da kan det være at disse relasjonene har aktivert mer engstelige mønstre hos deg. Alt dette gjør at mange ikke får øye på den unngående siden i tilknytningsstilen sin.
Da vil man tro at man er engstelig tilknyttet, selv om man kanskje også trenger å jobbe med andre, mer unngående mønstre for å få til gode, varige parforhold. Hva er så forskjellene på engstelig og desorganisert som lener engstelig?
Kjennetegn ved desorganisert som lener engstelig: Du har desorganiserte mønstre, også. Personen med desorganisert tilknytning som lener engstelig tilbringer kanskje mesteparten av tiden på den engstelige siden. Frykten for å bli forlatt er ofte sterk og preger mye av opplevelsen i relasjoner. Det er gjerne dette som først og fremst fargelegger relasjoner.
Men hvis du ser nøye etter, er den desorganiserte siden også der. Det er kanskje en sterk frykt for å føle seg fanget, hjelpeløs eller ute av kontroll. For å føle seg sveket, invadert eller for å miste seg selv. Du har gjerne også de typiske desorganiserte sårbarhetene knyttet til vansker med å stole på andre og frykt for å bli sviktet.
Og du har gjerne mye emosjonell turbulens gjennom hele forholdet, selv om du ikke nødvendigvis uttrykker det. Men hvis du ser nøye etter, kan den unngående siden også være der. Kanskje blir nærhet noen ganger utrygt, du får behov for å trekke deg unna, eller det blir vanskelig å stole på at andre vil være der for deg. Noen kjenner også sterk frykt for svik, å miste seg selv eller å føle seg fanget i relasjonen.
Kjennetegn du kanskje kjenner igjen hvis du er desorganisert som lener engstelig.
- Du kjenner deg igjen i både desorganisert og engstelig tilknytning: Frykten for å bli forlatt er tilstede, men hos deg kan det kanskje føre til at du forlater den andre først hvis du er usikker på om interessen er der, for å unngå å bli såret.
- Det er vanligvis også sterke sår knyttet til svik og mistillit i relasjoner, med en underliggende frykt for at den andre vil svikte deg. Du kan lett føle deg forrådt, selv i situasjoner som kan ha andre forklaringer. Dette er et klassisk desorganisert mønster.
- Du har flere kjernesår enn en person med engstelig tilknytning og vil derfor oppleve sterke følelser oftere og mer intenst. Vi har også sett at mange med denne stilen har en dyp følelse av å ikke være god nok eller ikke verdifull. Det kommer ofte, men ikke alltid, med en sterk tendens til å overkompensere for det i relasjoner og i arbeidssammenheng (hello, utbrenthet eller veksling mellom å føle deg stresset og helt utslitt).
- Noen kjenner også følelsen av å være fanget, hjelpeløs eller ute av kontroll regelmessig, særlig i konflikter eller når noe føles urettferdig.
- Du har et sterkt behov for å bli sett og forstått. I parforhold er dette kanskje et av dine viktigste behov, om ikke det viktigste?
- Frykten for å bli utsatt for svik kan også komme sterkere frem enn hos de med klassisk engstelig tilknytning. Mistenksomhet i relasjoner kan dukke opp. Mistillit og frykt for svik kan være en del av et desorganisert tilknytningsmønster.
- Du kan kjenne deg dratt mellom å ville ha nærhet og å ville ha avstand, og det kan veksle. Du vil stort sett ønske nærhet, men kan likevel få rom for alenetid og mer rom hvis noen kommer for nært.
Ved engstelig tilknytning blir behovet for kontakt, bekreftelse og trygghet ofte ekstra tydelig når personen blir utrygg. Personen kan søke mye nærhet og bekreftelse, uten at behovet nødvendigvis blir uttrykt klart med ord. Ved engstelig tilknytning uttrykkes behov ofte intenst, men ikke alltid direkte. Det gjør at det er ikke nødvendigvis tydelig hva behovet er.
Det skaper ofte problemer, fordi man forventer at andre skal møte behov man også egentlig skal møte selv. Her legger man en ryggsekk over på andre som man i en voksen relasjon må kunne bære selv, også. Derfor er det å lære å møte egne behov et så viktig steg for en person med engstelig tilknytning for å bli tryggere tilknyttet.
Ved desorganisert tilknytning kan behovene være mer motstridende. Bare det å trenge noen kan føles utrygt. Man kan slite med å innrømme overfor seg selv og andre at man i det hele tatt har behov og ta egne behov på alvor.
Mange med desorganisert har opplevd at det å ha og uttrykke behov kanskje ble straffet, ansett som farlig eller invalidert som barn. Derfor synes mange det er altfor sårbart og rett og slett skremmende å skulle gi uttrykk for egne behov direkte.
Men, behovene går ingen steder, med mindre de møtes eller omstendighetene endres. De er der i stedet under overflaten, pirkende i oss gjennom stadige, vonde følelser og aktivering i kroppen.
Etter hvert begynner behovene derfor likevel å komme ut og til overflaten. De kommer ikke nødvendigvis ut direkte og bevisst, hvor du uttrykker behovene til den andre på en sunn måte og ber dem om å møte dem. I stedet kommer ut på indirekte eller aggressive måter, fordi hjernen, som den behovsmøtingsmaskinen den er, prøver å få dem møtt. Og det vi ikke møter bevisst, møter den for oss, ofte på måter som kanskje har fungert godt som barn.
Problemet er bare at det som ofte har fungert godt som barn, er nettopp det som ofte ødelegger relasjonene våre som voksen. Å ikke uttrykke egne behov på gode måter er et eksempel på akkurat det.
Forskjellen i praksis Ved desorganisert tilknytning vil du ofte møte behovene dine gjennom testing eller ved å skyve den andre vekk, i håp om at de skal komme etter deg. Kanskje hinter du, blir vag eller så indirekte at den andre ikke skjønner hva du mener. Noen ganger ender man opp med å klandre den andre for at de ikke vet hva du har behov for, helt uten at man er villig til å si det høyt. Og andre ganger møter man andres behov, i håp om at de gir det samme tilbake. Alt dette er indirekte strategier
Når behov både føles sterke og vanskelige å uttrykke direkte, kan noen bruke lite hjelpsomme strategier for å prøve å få trygghet eller avstand. Det kan for eksempel inkludere mer aggressive handlinger for å få behov møtt, som manipulasjon, press, passiv aggressivitet, kontroll eller lignende. Dette gjelder ikke for alle, og er et handlingsmønster, ikke en del av personens karakter.
Hvis du kjente deg igjen i dette er ikke fordi du er en dårlig person. Det er noe som skjer for mange fordi man kanskje har lært at det er farlig eller smertefullt å gi uttrykk for behov direkte. I mangel på et bedre alternativ, vil derfor hjernen, som den overlevelsesmaskinen den er, prøve å få behovene møtt på den måten den kjenner, om det koster deg relasjonene dine. Heldigvis kan vi oppgradere disse strategiene for å få behovene våre møtt.
Direkte kommunikasjon er nesten alltid sunnere (unntaket er for eksempel i voldelige relasjoner). Det gir færre negative konsekvenser og mye større sjanse for at behovene dine faktisk blir møtt. Men, dette må man som regel lære.
Ved desorganisert tilknytning har man også mange oppfatninger som gjør at dette med behov føles skummelt. For mange med en desorganisert tilknytningsstil er nettopp dette den store utfordringen: Å lære å kommunisere sårbart og uttrykke behov direkte, på en konstruktiv måte. Å kunne identifisere hva du har behov for er et viktig første steg. Men, hvis du lener engstelig vil du også måtte lære å møte disse behovene delvis av veien selv (det er mye mer komplisert enn det høres ut som!). Det gjelder for de med engstelig tilknytningsstil, også.
Kjennetegn ved desorganisert lener engstelig: Grenser veksler mellom for ettergivende og for harde.
Ved engstelig tilknytning blir grenser ofte for svake eller ettergivende. Det er fordi personen er redd for å miste relasjonen og for å bli forlatt.
Desorganisert tilknytning kan gi mer vekslende grenser hos noen, men ikke nødvendigvis alle. Det vil si at grensene ofte veksler mellom å være for myke og for harde. Personen kan tåle for mye lenge, og sier ikke fra om at vedkommende blir såret eller at grenser krysses. Så kan personen plutselig sette svært harde grenser, trekke seg helt unna eller stenge den andre helt ute.
Ofte settes grenser ved å eksplodere etter å ha undertrykt det som har vært vanskelig over for lang tid. Men eksplosjoner i sinne er ikke grenser, det er dysregulering.
Kjennetegn ved desorganisert som lener engstelig: Mer nervesystemdysregulering.
Ved engstelig tilknytning viser et dysregulert nervesystem seg ofte som en kamp/flukt respons som ikke vil skru seg av. Resultatet er ofte uro, alarm, grubling og sterk søken etter kontakt. Det er imidlertid ikke en en-til-en sammenheng mellom nervesystemmodus og tilknytningsstil.
Ved desorganisert tilknytning har man ofte større skifter mellom kamp/flukt og frys og flop. Ved desorganisert tilknytning vil du også kunne være ekstra sårbar for utbrenhet og ha større utfordringer knyttet til helse. Det er fordi nervesystemet blir stående i konstant beredskap hos mange, og det tapper både energi og immunforsvar.
Kjennetegn ved desorganisert lener engstelig: Mer emosjonell intensitet og mer eksplosive følelser. Vanskene med å identifisere og kommunisere behov på sunne måter, gjør at følelser ofte bygger seg opp. Til slutt blir resultatet sterk frustrasjon og en eksplosjon av følelser: Begeret renner rett og slett over. Det samme gjelder for grenser: Eksplosjoner oppstår ofte når grenser overkjøres over tid.
Når både frykt for avstand og frykt for nærhet blir aktivert, kan følelsene bli sterke og reaksjonene skifte raskt. Noen blir skarpere i konflikter, mens andre trekker seg helt unna. For noen går det så langt at de blir skarpe med ordene sine på en sårende måte, for så å angre på det etterpå.
Fordi du både kan ha engstelige og unngående sårbarheter (kjerneoppfatninger), kan flere forskjellige situasjoner oppleves vanskelige. Du kan for eksempel bli trigget både av avstand og av for mye nærhet. Det vil si at du kan ha mer emosjonelle svingninger og uforutsigbarhet. Du blir trigget lettere, rett og slett. Følelsene kan derfor være mer uforutsigbare, og umøtte behov kan trigge både deaktivering (emosjonell frakobling) og aktivering (forsøk på å lukke gapet).
Det som virkelig skiller deg fra en som er rent engstelig tilknyttet: Hvordan du reagerer når du er trigget. Ved engstelig tilknytning prøver folk ofte å gjenvinne nærhet når relasjonen føler seg truet. Dette kalles aktivering. Kanskje tester de litt, kanskje truer de med brudd i et forsøk på å få nærhet tilbake, men de mener det ikke. Selv om de tilsynelatende kan skyve noen vekk, gjør de det egentlig for å få mer nærhet og vil raskt prøve å reparere igjen.
Det er annerledes ved desorganisert tilknytning som lener engstelig. Når du er skadet nok eller trigget nok, vil du ha en sterk evne til å virkelig stenge ned og skyve unna. Den tilstanden kan noen ganger oppleves som å kjenne seg kald eller nummen innvendig. Andre ganger kan det kjennes som at man kjenner seg fanget, maktesløs, hjelpeløs eller ute av kontroll.
Viktig å viteEn nyttig ting å legge merke til når du prøver å forstå mønsteret ditt, er hva du vanligvis gjør når du blir følelsesmessig trigget i nære relasjoner.
Mange som er desorganisert som lener engstelig har en sterk engstelig side. Det vil si at de kjenner seg godt igjen i mønstrene til engstelig tilknytningsstil. Du har kanskje en del av deg som kan søke raskest mulig nærhet og bekreftelse hvis du er trigget, for eksempel. Å prøve å nærme seg den andre er en mestringsstrategi som kalles aktivering.
Hvis du i tillegg gjentatte ganger bruker avstand for å føle deg tryggere, for eksempel ved å stenge ned, trekke deg unna eller koble fra egne tilknytningsbehov, kan det tyde på at unngående strategier også er en del av mønsteret. Da er det godt mulig at det ikke lenger er snakk om ren engstelig tilknytning. Med mindre du gjør dette for å øke nærheten i øyeblikket når du gjør det (f.eks. håper på at den andre skal komme etter deg), er alt dette eksempler på deaktivering:
Deaktivering er en mestringsstrategi hvor man reduserer betydningen av båndet til den andre for å skape mer avstand, og dermed kjenne seg trygg igjen. Deaktivering handler om å dempe eller skyve bort egne tilknytningsbehov og skape følelsesmessig avstand når nærhet oppleves utrygt eller lite tilgjengelig. Dette er vanlig som mestringsstrategi ved unngående tilknytningsstil.
Det å ha både en engstelig og unngående side, altså mønstre fra begge sidene, er selve kjernen i desorganisert tilknytning. Så hvis dette hørtes kjent ut, kan det være at du kjenner deg bedre igjen i desorganisert som "lener" engstelig.
Hva som skiller deg fra rent engstelig tilknyttet
- Du har den samme frykten for å bli forlatt som de som er engstelig tilknyttet. Du kan aktivere når du er trigget. Aktivering av tilknytningsmønsteret vil si at du prøver å skape nærhet og prøver å bringe personen nærmere. Men, dette skjer langt i fra alltid:
- Du kan også stenge helt ned og skyve folk bort. Når du blir såret eller trigget nok, kan du lukke deg emosjonelt og koble fra den andre personen, noe en engstelig tilknyttet person sjelden gjør. Dette kalles deaktivering, og er et mulig tegn på at det ikke bare er snakk om ren engstelig tilknytningsstil. Personer med engstelig tilknytningsstil gjør ikke dette for å skape avstand.
- I følge vår kliniske observasjon vil du vanligvis først deaktivere, og så eventuelt aktivere under konflikter om du er desorganisert. Du aktiverer som regel først etter du blir redd for at den andre trekker seg for langt vekk. Mønsteret er gjerne at du først kobler fra følelsesmessig (deaktiverer) når du er trigget, og så aktiverer du når avstanden så blir opplevd som for stor mellom deg og partneren. Det blir litt sånn: "Gå vekk! Vent, ikke gå!"
- Noen kan veksle mellom deaktivering og aktivering i samme konflikt. Du kan først ønske avstand og senere bli redd når avstanden blir for stor, eller reaksjonene kan komme i motsatt rekkefølge.
- En person med engstelig tilknytning kan til slutt trekke seg følelsesmessig unna eller "slå av" etter gjentatt avvisning eller langvarig overbelastning. Men, dette er ikke den typiske primærstrategien deres, slik det er ved unngående tilknytning. Det er viktig at verken aktivering eller deaktivering er strategier man "bestemmer seg for å bruke," det er i stedet mestringsstrategier som aktiveres ganske automatisk. Vi kan imidlertid lære å endre dem, og det er noe av det viktigste for å bli tryggere tilknyttet.
Veien ut av disse mønstrene handler mye om det samme uansett hvilken tilknytningsstil du har. Det viktige er å lære deg å forstå hva som skjer inne i deg, og å kunne sette ord på det på en mer konstruktiv måte. Å lære seg å kjenne igjen egne behov og følelser, og å kunne kommunisere dem direkte, men med medfølelse og på sunne måter, er spesielt viktig.
Det er også viktig å møte egne behov og lære seg sunn kommunikasjon. For deg som er desorganisert så har du sannsynligvis også større vansker med et dysregulert nervesystem. Å regulere nervesystemet er også veldig viktig.
Når du ikke har disse verktøyene, vil mønstrene vanligvis finne en annen vei ut. Som regel skjer det gjennom atferd som skaper turbulente relasjoner, mer avstand og smerte, og som øker risikoen for brudd.
Hva som blir spesielt viktig for deg
- Lær å regulere følelser selv, slik at de intense tilstandene ikke tar fullstendig over og styrer handlingene dine.
- Jobb med overgangen fra aktivering og deaktivering til sårbar kommunikasjon og direkte uttrykk for behovene dine i stedet. Dette er en av de viktigste endringene du kan gjøre. På kurset vårt om å identifisere egne behov ser vi nærmere på deaktivering og aktivering, slik at du kan bryte disse to mønstrene.
- Personer med denne tilknytningsstilen vil ofte være overavhengig i relasjoner, og vil i for stor grad lene seg på sin partner for å få behov møtt. Det gjør at det ofte blir for mye for partneren å bære i relasjonen, noe som forsterker frykten for å være "for mye." Å lære å møte egne behov er neste steg for å redusere innvirkningen til den engstelige siden.
- Ta tak i de dype sårene rundt svik og mistillit. De er en sentral del av det som driver mønstrene dine.
- Jobb med følelsen av å ikke være god nok. Den driver mye av overkompenseringen som bidrar til utbrenthetrisiko og det konstante dysregulerte nervesystemet. Personer med desorganisert tilknytningsstil er spesielt sårbar for utbrenthet.
- Bli kjent med den unngående siden din. Ikke for å undertrykke den, men for å forstå når og hvorfor den aktiveres. Jobb med disse mønstrene også. Ofte er det lurt å starte med den siden som gir mest turbulens og smerte i relasjoner.
Det er aldri for sent å jobbe mot en tryggere tilknytningsstil. Og det at du kjenner deg igjen her er allerede et viktig steg. Nå vet du litt mer om hva du faktisk jobber med.
De andre subtypene av de desorganiserte stilene kan også lene enten mot den engstelige eller unngående siden. Dette er heller ikke diagnostiske bokser eller ting som brukes i forskning, men en pedagogisk modell for å gjøre det lettere å forstå hva du opplever.
Tilknytningsmønstre passer ikke alltid perfekt i én boks. Hvor mye engstelige og unngående mønstre kommer fram, kan variere mellom personer, relasjoner og situasjoner. Det viktigste er ikke å tvinge deg inn i en boks, men å identifisere de mønstrene du trenger å jobbe med.
