Som psykologer har vi observert noen mønstre som ofte går igjen innenfor hver tilknytningsstil. Det ser altså ut til å være ulike "subtyper" innenfor hver tilknytningsstil, med hver sine utfordringer og styrker. Dette er ikke noe som er forsket på enda, men denne inndelingen kan likevel være til hjelp ved at det kan vise deg hva du kan jobbe med for å få raskest mulig fremgang. La oss nå se nærmere på den klassiske desorganiserte tilknytningsstilen, som også kan kalles reaktiv subtype: Det er denne typen som oftest beskrives når man snakker om en desorganisert tilknytningsstil.
Dette er gjerne det man tenker på som den typiske desorganisert tilknytningsstilen: Mange med andre undertyper vil kjenne seg igjen i mange av opplevelsene som denne tilknytningsstilen har, men ikke alle mestringsstrategiene og alle reaksjonsmønstrene.
Personen med desorganisert tilknytning, og spesielt de med reaktiv desorganisert tilknytning, har ofte opplevd mer traumer og kaos enn andre personer. Traumene kan være tydelige, som vonde hendelser eller foreldre med psykiske lidelser eller rus, men også mer subtile: Det kan f.eks. være å vokse opp med en veldig straffende og autoritær forelder, foreldre som ikke respekterer grenser og behovene dine, store konflikter mellom foreldrene og mye krangling, også videre. Dette skaper en dypere oppfatning av å være utrygg og av at du kan bli sviktet/forrådt når som helst.
Barndom eller tidligere relasjoner har ofte vært preget av kaos, konflikt, eller ustabilitet. Samtidig var det også noen øyeblikk som var fine - kanskje når foreldrene var edru eller ikke ruset seg. Andre har opplevd traumatiske og vonde hendelser senere i livet og har dermed også fått gode assosiasjoner med nærhet før det vonde skjedde. Resultatet er både positive og negative assosiasjoner til nærhet: Dette skaper et kom her-gå vekk mønster i relasjoner.
For noen med en desorgansiert tilknytningsstil kan relasjonene dine føles som en konstant kamp mellom å ville ha noen nær, og samtidig føle at du må beskytte deg selv mot å bli såret, sviktet eller forrådt. Det skaper en "kom her - gå vekk" dynamikk i relasjonene dine.
Du kan ha en reaktiv desorganisert tilknytningsstil hvis du kjenner deg igjen i noe av dette:
Store følelsesmessige svingninger: Du kan oppleve at følelsene dine svinger betydelig, spesielt for en partner. Én dag kan du føle deg dypt knyttet til partneren din, mens du neste dag kan føle behov for å trekke deg tilbake eller til og med føle sinne eller frustrasjon. Dette skaper en push-pull-dynamikk i relasjonene dine. Krangler kan ofte også bli ganske intense.
Kan ofte være roligere følelsesmessig tidlig i datingfasen og som singel, men når du utvikler følelser kommer de negative assosiasjonene til nærhet på banen.
Personen har ofte opplevd enveisrelasjoner over tid, hvor de kanskje har måttet passe på noen andre i stor grad eller har vært der for andre, uten å få det samme tilbake igjen. Det kan gi en følelse av å være utnyttet eller ikke like verdifulle som andre ("jeg er ikke verdt noe").
Mistillit og mistanke: En viktig del av din opplevelse er en dyp mistillit til andre. Du kan være konstant på utkikk etter tegn på svik eller avvisning, og dette kan skape mye stress i relasjonene dine. Selv små handlinger fra partneren, som en forsinket tekstmelding eller mangel på oppmerksomhet, kan trigge sterke følelsesmessige reaksjoner.
Frykt for å bli fanget: Relasjonene dine kan ofte være preget av hyppige konflikter og dramatiske følelsesmessige svingninger. Du kan føle at du blir trukket inn i intense følelser for partneren din, bare for å oppleve en plutselig følelse av at du trenger å beskytte deg selv ved å distansere deg. Det skjer spesielt hvis du blir redd for å ikke kunne stole på partneren, for å bli sveket eller fanget.
Når du ikke lever opp til egne eller andres standarder eller blir kritisert, kan du kjenne deg som en dårlig person. For noen viser "jeg er en dårlig person" såret seg først og fremst gjennom handlinger og stadige forsøk på å være en så god person som mulig.
Personer med denne subtypen kan være kvass med ordene sine, spesielt under krangler. Kan true med å slå opp og faktisk også slå opp når personen er i en krangel eller emosjonelt trigget.
Følelsesmessige utbrudd og det å vise frustrasjon og sinne er vanlig. Dette kan skape mye utrygghet i relasjonene dine og skyve andre unna.
Et dysregulert nervesystem er veldig vanlig ved både denne og de andre desorganiserte tilknytningsstilene. Mange ved denne subtypen sitter spesielt fast i kamp/flukt og kan dermed gå rundt i stressmodus store deler av dagen. Andre sitter fast i flop i frys, eller veksler mellom disse modusene, noe som medvirker til irritabiliteten. Mange tilbringer store deler av livet med et dysregulert nervesystem, som også øker risikoen for utmattelse og stressrelaterte sykdommer og plager på sikt.
De sterkeste indre sårene er vanligvis jeg er verdiløs, jeg kommer til å bli sviktet/forrådt, jeg er utrygg og jeg er en dårlig person. Andre vanlige indre sår er jeg er fanget, hjelpeløs eller maktesløs. Mestringsstrategier utvikles ofte for å holde disse følelsene unna, og det er ofte en frykt for sårbarhet og svakhet.
Som reaktiv desorganisert tilknyttet bruker du ofte intense følelsesmessige utbrudd for å mestre situasjoner: Det kan gjøre at du reagerer med sinne og frustrasjon.
Testing og sabotasje av forholdet: Du kan ubevisst og bevisst teste partneren din ved å skape små konflikter eller provosere dem for å se hvordan de reagerer. Dette er en måte å sikre deg at de ikke vil forlate deg, men det kan også føre til at du skaper avstand unødvendig.
Deaktivering hvor du lukker deg emosjonelt: Når du føler deg truet eller usikker, kan du plutselig skifte fra å være kjærlig og tilknyttet til å bli kald og fjern. Dette skiftet kan være en måte å beskytte deg selv på, men det kan også skape forvirring og frustrasjon hos partneren din.
Selvbeskyttende sinne: Når følelsene dine blir overveldende, kan du reagere med sinne for å skape avstand og beskytte deg selv mot det du opplever som en trussel. Dette er en forsvarsmekanisme som kan virke selvbeskyttende, men det kan skade forholdet over tid.
Skjuling av "svakhet." Selv om du ønsker støtte og trygghet fra partneren din, kan du ha en dyp frykt for å virke svak eller sårbar. Dette kan føre til at du skjuler følelsene dine til de til slutt kommer ut som sinne eller frustrasjon - noen ganger knyttet til noe helt urelatert!
Sterke reaksjoner på intimitet: Når forholdet føles for nært eller når du begynner å føle deg sårbar, kan det utløse sterke følelser av frykt eller sinne. Du kan føle at du må skape avstand raskt for å unngå å bli skadet. Dette kan gjøre at partneren din opplever deg som uforutsigbar.
Sterk tilbaketrekning etter nærhet: Når du føler at du har blitt for nær noen, kan du plutselig trekke deg tilbake for å beskytte deg selv. Dette kan føre til at partneren din blir forvirret over din plutselige endring i atferd.
Testing om partneren tåler deg: Du kan teste partnerens lojalitet eller kjærlighet ved å skape små konflikter eller sette dem på prøve for å se om de vil forbli ved din side, selv når du skaper avstand.
Mange er usikker på hva som egentlig menes med behov og hva de egentlig har behov for. Det kan gjøre at man får forsterket varm/kald mønsteret i relasjoner, samtidig som det gjør det vanskelig å kommunisere behovene til andre. For mange starter derfor veien til en tryggere tilknytningsstil med å bli mer bevisst på hva du egentlig har behov for. Dette korte, rett-på-sak-kurset tar deg gjennom en prosess hvor du får kontakt med egne behov. Det er første steg til økt indre trygghet.
Hvis du har en undertrykkende desorganisert tilknytningsstil, vil du i mindre grad uttrykke behov og følelser direkte. De ytre følelsesmessige svingningene er ofte mindre, og du skjuler ofte hvordan du har det. Få personer vet hvilke behov og følelser du egentlig har, og du kan være mer sårbar for helseutfordringer.
Den andre subtypen desorganisert tilknytningsstil vil oftere ha fokus på indre kontroll, prestasjon og selvkontroll. Her har man også færre emosjonelle utbrudd enn de med klassisk, desorganisert tilknytningsstil. Samtidig har man ofte flere emosjonelle utbrudd enn de med undertrykkende desorganisert tilknytningsstil.
Personer med engstelig tilknytning har KUN aktiverende strategier: De prøver altså å få partneren til å komme nærmere. Hvis du i tillegg har deaktiverende strategier, har du muligens en desorganisert tilknytningsstil.
Ved en klassisk (reaktiv) desorganisert tilknytningsstil kan relasjonene dine føles intense og kaotiske, men det er mulig å finne mer balanse. Ved å lære å uttrykke behov, grenser følelsene dine på en mer balansert måte og jobbe med å bygge tillit til partneren, kan du oppleve dypere emosjonell forbindelse uten å føle deg truet av nærhet. Under finner du en gratis guide om hvordan du kan håndtere følelser på en mer hensiktsmessig måte.
