Personer med engstelig tilknytningsstil kan mestre situasjoner på ganske ulike måter, til tross for at de også har mye til felles. Noe skyldes nok at vi har prosenter i oss fra ulike tilknytningsstiler, mer enn at vi passer inn i en bestemt boks. Likevel har vi som psykologer observert noen mønstre i arbeidet vårt med pasientene våre. Det kan hjelpe deg til raskere fremgang.

Vi foreslår derfor, slik som terapeut T. Gibson har gjort før oss, at det finnes underkategorier innenfor hver tilknytningsstil. Du vil sannsynligvis kunne kjenne deg igjen i flere av de ulike tilknytningsstilene og subtypene, avhengig av hva du trenger å jobbe mest med. Det kan imidlertid vise deg veien til hva som er nyttigst for deg å jobbe med skal du ha raskest mulig fremgang. Her skal vi se nærmere på en subtype Gibson kaller sosialt fokusert engstelig tilknytningsstil.

Den klassiske engstelige tilknytningsstilen

Dette er subtypen som ofte beskrives som klassisk engstelig tilknytningsstil. Her har personen en intens frykt for å bli forlatt, og forsøket på å oppnå nærhet til partneren overgår alt av frykt for bli avvist. De uttrykker sine følelser åpent og ofte direkte, og deres hovedmål er å opprettholde nærheten til partneren. Frykten for å bli forlatt driver dem, og de har en tendens til å kommunisere dette sterkt.

Aktiverende strategier er alt man gjør for å lukke gapet mellom en selv og den andre personen. Dette skjer for personer med engstelig tilknytningsstil når de blir redde for å bli forlatt: Da kan de bli kritiske, klandrende og oppleve sterke, vonde følelser i forsøket på å få mer nærhet. Mange tar for mye kontakt, sender uttallige meldinger eller prøver å få den andres oppmerksomhet når denne frykten vekkes. Det kan medføre at man går over andres grenser.

Aktiverende strategier har en tendens til å skyve andre vekk over tid. Det gjør slik at personer med engstelig tilknytningsstil ofte får forsterket frykten for å bli forlatt: Oppførselen gjør at de har mye større sannsynlighet for å bli dumpet, noe som igjen forsterker frykten for at relasjoner skal ta slutt. NB! Det er viktig å ha med seg at man kan ikke noe for at man har med seg disse mønstrene: Som barn var det å søke nærhet måten personen med enstelig tilknytningsstil overlevde på.

Kjennetegn:

Hvis du har en engstelig tilknytningsstil vil du ofte kjenne intense følelser og et sterkt behov for nærhet i relasjoner. Du kan også kjenne på en frykt for å bli avvist eller ikke være elsket, men det kommer i annen rekke etter frykten for å bli forlatt. forbundet med intense følelser og et sterkt behov for nærhet i relasjoner.

  • Sterkt uttrykk for frykt: Denne undergruppen er ikke redd for å uttrykke sin frykt for å bli forlatt. De vil ofte fortelle partneren at de er bekymret for forholdets stabilitet og kan si ting som "Jeg er redd du kommer til å forlate meg" eller "Jeg føler meg usikker nå."

  • Når frykten for å bli forlatt blir aktivert, eller den andre trekker seg litt tilbake (selv om det bare er for å få pusterom), aktiveres følelser intenst. De uttrykkes også ofte med en emosjonell intensitet som blir overveldende for partneren, noe som gjør at partneren kan trekke seg enda mer unna.

  • Roer i liten grad følelser selv: Personer med denne stilen sliter ofte med å regulere følelsene sine på egen hånd. Når de føler at partneren trekker seg unna, oppleves det som en sterk trussel, og de kan handle raskt og impulsivt for å gjenopprette balansen i forholdet.

  • Manglende bevissthet om konsekvensene: Selv om de kanskje forstår at deres intense atferd kan presse partneren vekk, klarer de ofte ikke å stoppe seg selv fra å handle. Trangen til å opprettholde nærhet er rett og slett for sterk til å ignorere.

  • Aktiverende strategier: Personen bruker ofte aktiverende strategier for å gjenopprette nærhet når de føler seg distanserte fra partneren. Dette kan være hyppige meldinger, gjentatte telefonsamtaler, eller konstant forsøk på fysisk nærhet. Målet med disse handlingene er å gjenopprette den emosjonelle forbindelsen og få bekreftelse på at partneren fortsatt er der for dem.

  • Ofte mange forhold på rad og går raskt inn i forhold, får raskt følelser og er ofte redd for å være alene.

  • Kan være for avhengig av partneren og kan noen ganger være så opptatt av forholdet at de forsvinner fra radaren til venner når de går inn i forhold.

Kjente du deg igjen i noe, men ikke alt?

Det er sannsynligvis riktigere å si at vi har prosenter i oss fra de ulike tilknytningsstilene, mer enn at de er fastlåste bokser vi passer inn i. Det kan også være at du har en desorganisert tilknytningsstil - eller en av de to subtypene.

Basert på klinisk praksis har vi sett at det sannsynligvis er snakk om to subtyper engstelig tilknytning: Ved den internaliserende engstelige tilknytningsstilen aktiverer man ikke uttad - man lar i stedet være å aktivere for å skape økt nærhet på den måten i stedet.
Les mer om internaliserende engstelig tilknytningsstil

Mestringsstrategier:

På grunn av frykten for å bli forlatt kan personen, uten å mene noe negativt med det, gå over andres grenser. Det er ofte begrenset bevissthet rundt mønstrene som skyver andre vekk, og skylden legges ofte på partneren. Personen med engstelige tilknytningsstil har ofte måter å mestre på som skaper trøbbel i relasjoner:

  • Emosjonell dumping: På grunn av manglende evne til å regulere egne følelser kan personen ofte overvelde partneren med sine bekymringer, frykter og behov. Dette kan bli tolket som følelsesmessig dumping der partneren føler at de må bære vekten av personens følelser og være den som hjelper med å regulere og roe.

  • Avhengighet av bekreftelse: Denne undergruppen søker kontinuerlig bekreftelse fra partneren, og når den ikke kommer raskt nok, kan de føle seg utrygge og engstelige. Det er ofte en sterk avhengighet av partnerens respons for å føle trygghet i forholdet.

  • Tendens til å klamre seg fast: Fordi frykten for å bli forlatt er så dominerende, kan den eksternt uttrykksfulle AP bli svært klamrende, noe som kan virke overveldende for partneren. De vil ofte forsøke å tilbringe så mye tid som mulig med partneren og kan oppleve separasjonsangst når de ikke er sammen.

  • Kritikk og klandring: Fordi personen ofte ikke har lært å uttrykke behov på direkte måte, vil behov ofte bil undertrykt over tid. Men, personen klarer ikke det i det uendelige, og ofte kommer behovene ut som kritkk, klandring eller med sterk emosjonell intensitet etter hvert.

  • Emosjonelle eksplosjoner: Styrken til denne tilknytningsstilen er evnen til å uttrykke følelser og ofte også behov på en sårbar måte. Problemer oppstår imidlertid når de uttrykkes med for stor emosjonell intensitet. Det gjør at den andre går inn i kamp/flukt, og personen med utrygg tilknytning har mindre sannsynlighet for å få behovene sine møtt.

  • Kontrollerende atferd og hyppig innsjekk: Personen vil ofte ha hyppig og regelmessig kontakt, og hvis partneren ikke gir nok trygghet eller bekreftelse kan mange også gå over grenser, bli kontrollerende eller for pågående.

  • Regulering av følelser gjennom andre, ikke på egen hånd.

  • Fisking etter komplimenter og søking av validering: Kan noen ganger spørre hva partneren sier og tenker om dem, og kan også spørre personens venner. Det kan gå over andres grenser, selv om intensjonen ikke er negativ i utgangspunktet.

"Jeg vet jeg skyver partneren bort når jeg klenger, men jeg klarer ikke la være"

Hvis du kjente deg igjen i noe overfor, har du alt tatt et stort seg: Da har du fått en bevissthet rundt de mønstrene som i stor grad skyver andre unna. Da har du også mulighet til å begynne å endre dem.

Det er viktig at du er medfølende med deg selv om du kjente deg igjen: Sannsynligvis har du opplevd store traumer knyttet til å bli forlatt. Tap av omsorgspersoner i tidlig alder er f.eks. veldig vanlig. Når det indre såret knyttet til det å bli forlatt blir aktivert, blir følelsene ofte så sterke at det er vanskelig for personen å regulere dem: Det skyldes at man i stor grad har lent seg på andre til å møte behov og regulere følelser. Disse ferdighetene er derfor ofte underutviklet, uten at det er din feil: Man kan jo ikke kunne ting man aldri har hatt mulighet til å lære.

Veien videre ved engstelig tilknytning

Ved å lære å regulere følelsene sine og gi uttrykk for behov på en mer hensiktsmessig måte, kan denne typen finne mer balanse i relasjonene sine og oppleve større stabilitet. Små endringer i hvordan du uttrykker behovene og følelsene kan ha stor innvirkning på forholdene dine. Og, du har alt mestret sårbarhet: Det er en superkraft i relasjoner når den blir uttrykt på en hensiktsmessig måte. For sterke følelser gjør at mange partnere kjenner seg utrygge, så å bli litt bedre på å regulere følelser kan gå en lang vei for de med engstelig tilknytningsstil.

Hva er spesielt viktig for å gå fra engstelig til trygt tilknyttet?

Det er aldri for sent å jobbe for å få en tryggere tilknytningsstil. Hvis du kjente deg igjen i denne undertypen, er det noen ting som blir spesielt viktig:

  • Tydelig og respektfull kommunikasjon

    I stedet for å overvelde partneren med følelser, klandring, kritikk eller angrep, er det viktig å bli trygg på å kommunisere behov på en rolig måte.

  • Utvikle trygghet i deg selv:

    Det kan være nyttig å jobbe med å bygge en indre følelse av trygghet slik at du ikke alltid er avhengig av partneren for å føle deg stabil. Dette kan innebære å jobbe med egen selvfølelse og finne måter å møte dine emosjonelle behov på egen hånd.

  • Lær å regulere følelser selv:

    Siden personer med denne tilknytningsstilen i stor grad er avhengig av andre for å roe seg ned følelsesmessig, kan det å lære seg å takle vonde følelser på sunne måter være spesielt nyttig. Da kan du håndtere vonde følelser selv, i stedet for å måtte ty til andre for å håndtere følelser. Det kan gi større uavhengighet og økt motstandskraft mot påkjenninger.

Desorganisert eller engstelig tilknyttet?

Personer med engstelig tilknytning har KUN aktiverende strategier: De prøver altså å få partneren til å komme nærmere. Hvis du i tillegg har deaktiverende strategier, har du en desorganisert tilknytningsstil.

Deaktiverende strategier er ting man gjør for å skyve partneren vekk. Det kan inkludere å lukke seg emosjonelt, trekke seg unna i lengre tid, også videre. Selv om personer med engstelig tilknytningsstil kan true med brudd for å få bekreftelse, mener de det vanligvis ikke og vil raskt prøve å reparere igjen: Selv trusler om brudd vil for en person med engstelig tilknytningsstil kunne bli brukt i forsøket på å få personen til å komme nærmere.

Under finner du en gratis guide om hvordan du kan håndtere følelser på en mer hensiktsmessig måte. Den kan gjøre det enklere å komme i gang på veien mot å få følelser til å jobbe mer for deg, i stedet for imot deg og forholdet ditt.

Få guiden gratis