Som psykologer har vi observert noen mønstre som ofte går igjen innenfor hver tilknytningsstil. Det ser altså ut til å være ulike "subtyper" innenfor hver tilknytningsstil, med hver sine utfordringer og styrker. Dette er ikke noe som er forsket på enda, men denne inndelingen kan likevel være til hjelp ved at det kan vise deg hva du kan jobbe med for å få raskest mulig fremgang.
Den klassiske engstelige tilknytningen er den som man oftest leser om. Her har personen en intens frykt for å bli forlatt, og forsøket på å oppnå nærhet til partneren overgår alt av frykt for bli avvist. De uttrykker sine følelser åpent og ofte direkte, og hovedmålet er å opprettholde nærheten til partneren. Personen har ofte opplevd større og vondere hendelser knyttet til å bli forlatt enn de med undertrykkende engstelig tilknytning. Frykten for å bli forlatt driver mye av personens handlinger, og kan føre til klamrende atferd. Ofte har personen begrenset innsikt i at dette skyver den andre unna og fører til selvsabotasje av relasjonen. Andre ganger vet de det, men føler seg maktesløse når det gjelder å styre det.
Aktivering i et tilknytningsperspektiv betyr at tilknytningssystemet blir "skrudd på" – du kjenner deg utrygg og søker nærhet, trøst eller bekreftelse fra en viktig annen. Aktiverende strategier er alt man gjør for å lukke gapet mellom en selv og den andre personen. Dette skjer for personer med engstelig tilknytningsstil når de blir redde for å bli forlatt: Da kan de bli kritiske, krevende, needy og kjenne mye uro til nærheten er på plass igjen. Mange tar for mye kontakt, sender utallige meldinger eller prøver å få den andres oppmerksomhet når denne frykten vekkes. Det kan medføre at man går over andres grenser.
Hvis du har en klassisk engstelig tilknytningsstil vil du ofte kjenne intense følelser og et sterkt behov for nærhet i relasjoner. Det kan være vanskelig å regulere og roe følelser selv, og du kan kjenne mye angst og indre uro. Du kan også kjenne på en frykt for å bli avvist eller ikke være elsket, men det kommer i annen rekke etter frykten for å bli forlatt.
Uttrykker følelser direkte: Denne undergruppen er ikke redd for å uttrykke sin frykt for å bli forlatt. De vil ofte fortelle partneren at de er bekymret for forholdets stabilitet og kan si ting som "Jeg er redd du kommer til å forlate meg" eller "Jeg føler meg usikker nå."
Roer i liten grad følelser selv: Personer med denne stilen sliter ofte med å regulere følelsene sine på egen hånd. Kombinasjonen av at man fort uttrykker følelsene og i liten grad klarer å takle dem selv, kan gjøre at man emosjonelt dumper på en annen og at man overbelaster både parforhold og venner. Ofte liten bevissthet rundt den negative effekten denne atferden har på andre.
Sterke følelser når frykten for å bli forlatt aktiveres: Når andre trekker seg unna eller trenger litt rom, aktiveres frykten raskt, uttrykkes ofte med en høy grad av emosjonell intensitet som kan overvelder andre.
Manglende bevissthet om konsekvensene: Selv om de kanskje forstår at deres intense atferd kan presse partneren vekk, klarer de ofte ikke å stoppe seg selv fra å handle. Trangen til å opprettholde nærhet er rett og slett for sterk til å ignorere.
Aktiverende strategier: Personen bruker ofte aktiverende strategier for å gjenopprette nærhet når de føler seg distanserte fra partneren. Dette kan være hyppige meldinger, gjentatte telefonsamtaler, eller konstant forsøk på fysisk nærhet. Målet med disse handlingene er å gjenopprette den emosjonelle forbindelsen og få bekreftelse på at partneren fortsatt er der for dem.
Sterk medavhengighet og avhengighet av en partner: Ofte mange forhold på rad og går raskt inn i forhold, får raskt følelser og er ofte redd for å være alene. Roer følelser nesten utelukkende gjennom en partner.
Tunnelsyn på forholdet: Tanker handler i veldig stor grad om forholdet. Kan være for avhengig av partneren og kan noen ganger være så opptatt av forholdet at de forsvinner fra radaren til venner når de går inn i forhold.
Sterkt behov for å umiddelbart kommunisere: Har vansker med å vente hvis følelser er aktivert.
Impulsive handlinger: Når de føler at partneren trekker seg unna, oppleves det som en sterk trussel, og de kan handle raskt og impulsivt for å gjenopprette balansen i forholdet. Hos de som har en mer ekstrem variant av denne tilknytningsstilen kan det medføre stalking, men oftest fører det til grenseoverskridelser når partneren har uttrykt behov for space.
På grunn av frykten for å bli forlatt kan personen, uten å mene noe negativt med det, gå over andres grenser. Det er ofte begrenset bevissthet rundt mønstrene som skyver andre vekk, og skylden legges ofte på partneren. Personen med engstelige tilknytningsstil har ofte måter å mestre på som skaper trøbbel i relasjoner:
Emosjonell dumping: På grunn av manglende evne til å regulere egne følelser kan personen ofte overvelde partneren med sine bekymringer, frykter og behov. Dette kan bli tolket som følelsesmessig dumping der partneren føler at de må bære vekten av personens følelser og være den som hjelper med å regulere og roe.
Avhengighet av bekreftelse: Denne undergruppen søker kontinuerlig bekreftelse fra partneren, og når den ikke kommer raskt nok, kan de føle seg utrygge og engstelige. Det er ofte en sterk avhengighet av partnerens respons for å føle trygghet i forholdet.
Tendens til å klamre seg fast: Fordi frykten for å bli forlatt er så dominerende, kan den eksternt uttrykksfulle AP bli svært klamrende, noe som kan virke overveldende for partneren. De vil ofte forsøke å tilbringe så mye tid som mulig med partneren og kan oppleve separasjonsangst når de ikke er sammen.
Kritikk og klandring: Fordi personen ofte ikke har lært å uttrykke behov på direkte måte, vil behov ofte bil undertrykt over tid. Men, personen klarer ikke det i det uendelige, og ofte kommer behovene ut som kritkk, klandring eller med sterk emosjonell intensitet etter hvert.
Emosjonelle eksplosjoner: Styrken til denne tilknytningsstilen er evnen til å uttrykke følelser og ofte også behov på en sårbar måte. Problemer oppstår imidlertid når de uttrykkes med for stor emosjonell intensitet. Det gjør at den andre går inn i kamp/flukt, og personen med utrygg tilknytning har mindre sannsynlighet for å få behovene sine møtt.
Kontrollerende atferd og hyppig innsjekk: Personen vil ofte ha hyppig og regelmessig kontakt, og hvis partneren ikke gir nok trygghet eller bekreftelse kan mange også gå over grenser, bli kontrollerende eller for pågående.
Regulering av følelser gjennom andre, ikke på egen hånd.
Fisking etter komplimenter og søking av validering: Kan noen ganger spørre hva partneren sier og tenker om dem, og kan også spørre personens venner. Det kan gå over andres grenser, selv om intensjonen ikke er negativ i utgangspunktet.
En styrke ved denne typen engstelig tilknytning er evnen til å uttrykke følelser. Men, å uttrykke følelser sårbart blir fort til press hvis det kommer med en forventning om at den andre personen skal regulere følelsene dine. Å måtte ha andre til å regulere følelser, skaper også mye press på relasjonen som øker bruddfare. Å bli trygt tilknyttet handler blant annet om å kunne håndtere og roe egne følelser. Det kan dette kurset hjelpe deg med.
Å kunne identifisere og møte egne behov vil også være spesielt viktig for å bli tryggere tilknyttet.
Hvis du har en undertrykkende versjon av engstelig tilknytningsstil, vil du i mindre grad handle på aktiveringsstrategier. Du vil også i mindre grad uttrykke følelser direkte. Du deler imidlertid frykten for å bli forlatt, men frykten for avvisning er sterkere.
Den andre subtypen engstelig tilknytningsstil vil være den mer sosialt fokuserte engstelige tilknytningsstilen. Her har man ofte lik vekt på vennskap som romantiske forhold, og blir fort stresset av problemer i vennskap og parforhold.
Personer med engstelig tilknytning har KUN aktiverende strategier: De prøver altså å få partneren til å komme nærmere. Hvis du i tillegg har deaktiverende strategier, har du muligens en desorganisert tilknytningsstil.
Under finner du en gratis guide om hvordan du kan håndtere følelser på en mer hensiktsmessig måte. Den kan gjøre det enklere å komme i gang på veien mot å få følelser til å jobbe mer for deg, i stedet for imot deg og forholdet ditt.
