Som psykologer har vi observert noen mønstre som ofte går igjen innenfor hver tilknytningsstil. Det ser altså ut til å være ulike "subtyper" innenfor hver tilknytningsstil, med hver sine utfordringer og styrker. Dette er ikke noe som er forsket på enda, men denne inndelingen kan likevel være til hjelp ved at det kan vise deg hva du kan jobbe med for å få raskest mulig fremgang.
Personer med den undertrykkende, desorganiserte tilknytningsstilen har erfart at det å gi uttrykk for følelser blir møtt med negative reaksjoner. Hvis de da kjenner på ting som manglende tillit eller lignende, undertrykker de det, fordi de har hatt opplevelser hvor de har opplevd at det å uttrykke følelsene gjør at viktige behov ikke blir møtt. Å gi uttrykk for følelser og behov er ofte veldig vanskelig ved denne varianten av desorganisert tilknytning.
De negative erfaringene knyttet til følelser og behov, gjør at personen sliter med å finne sunne måter å håndtere følelser på. Og følelser, det er det veldig mye av, selv om personen ikke sier noe: Personer med denne tilknytningsstilen har alle de samme vonde kjernesårene og turbulente følelsene som de med reaktiv desorgansiert tilknytning. Men, samtidig blir de vonde følelsene vendt innover, uten at de har et sunt sted å gå.
Når vi ikke har sunne måter å håndtere følelser på, så skaper de aktivering i kroppen som ikke blir borte. Det gjør at kroppen settes i stressberedskap. Over tid medfører det å undertrykke eller ikke forholde seg til følelser betydelig økt risiko for langvarig sykdom. Personer med en undertrykkende desorganisert tilknytningsstil har ofte en lang rekke helseutfordringer, der vår erfaring viser at autoimmune sykdommer, fibromyalgi, utbrenthet, langvarig belastningsrelatert utmattelse og ME kan være spesielt vanlig.
Personer med denne tilknytningsstilen har ofte opplevd at det å si fra eller ha intense følelser førte til avvisning, ignorering eller direkte straff (som for noen også kunne være fysisk avstraffelse). Mange opplever derfor at tanken på si fra om behov, grenser og følelser aktiverer en dyp opplevelse av å være utrygg.
Store følelsesmessige svingninger: Du kan oppleve at følelsene dine svinger betydelig, spesielt for en partner, men også generelt. Du uttrykker det imidlertid ikke til noen, eller eventuelt maks til en nær venn, men selv da er det vanskelig å uttrykke det som foregår inne i deg.
Mange har opplevd at det å gi uttrykk for følelser og behov ikke har fungert godt. Mange har derfor en dyp lært hjelpeløshet knyttet til det å gi uttrykk for egne behov og følelser, som ofte viser seg i form av tanker som: "Det nytter ikke uansett."
Mistillit og mistanke: En viktig del av din opplevelse er en dyp mistillit til andre. Du kan være konstant på utkikk etter tegn på svik eller avvisning, og dette kan skape mye stress i relasjonene dine. Selv små handlinger fra partneren, som en forsinket tekstmelding eller mangel på oppmerksomhet, kan trigge sterke følelsesmessige reaksjoner. Men, det uttrykkes ikke, i hvertfall ikke direkte.
Når du har behov eller følelser, kan det medføre indre forvirring: Skal du undertrykke det du opplever, prøve å bli kvitt det, eller ta mot til deg og uttrykke det? Det siste føles imidlertid som en umulighet for mange: Mange opplever at det å gi uttrykk for følelser og behov aktiverer en oppfatning som sier: "Jeg kjenner alle disse følelsene, men hvis jeg gir uttrykk for det så er jeg ekstremt utrygg." Det er også vanlig med andre oppfatninger som hindrer deg å gi uttrykk for ting direkte.
Når du ikke lever opp til egne eller andres standarder eller blir kritisert, kan du kjenne deg som en dårlig person. For noen viser "jeg er en dårlig person" såret seg først og fremst gjennom handlinger og stadige forsøk på å være en så god person som mulig.
Personer med desorganisert tilknytning er ofte enten passive (i fawn-modus) eller aggressive (i kamp) når det gjelder følelser og behov. Men, fordi det ikke føles trygt å uttrykke dette, vil personer med undertrykkende desorganisert tilknytning oftere kunne bli passivt-aggressive, selv om det ikke er et hovedkjennetegn.
Følelsesmessige utbrudd og det å vise frustrasjon og sinne kan skje, men ofte mindre intenst enn for de andre subtypene av desorganisert og mindre hyppig. I stedet vendes det ofte innover, noe som gjerne viser seg som økt risiko for psykiske og fysiske lidelser.
Behov uttrykkes ofte ekstremt indirekte, eller ved at de "lekker ut" uten at personen er bevisst på det fordi de har vært undertrykt så lenge. Det gjør imidlertid at behovene ofte ikke er synlig for andre. Så selv om personen ofte ønsker at andre tilsynelatende skal lese tanker, handler det ofte mer om at de ikke vet egne behov og at det føles for sårbart å uttrykke dem direkte.
Følelser dyttes ofte ned og unna, og ofte er det oppfatninger som "følelser er dårlig" eller "følelser gjør meg svak" tilstede samtidig. Over tid kan det føre til emosjonell nummelse, eller at man går inn i frys eller flop i nervesystemet og har vansker med å komme seg ut igjen. Det er fordi nervesystemet bruker mye krefter på å holde de vonde følelsene unna. Samtidig blir følelser sett på som en trussel. Det gjør at beskyttelsesmodusene kan være aktivert over lang tid - som igjen forklarer mye av sykdomsrisikoen.
De sterkeste indre sårene er vanligvis jeg er verdiløs, jeg kommer til å bli sviktet/forrådt, jeg er utrygg og jeg er en dårlig person. Andre vanlige indre sår er jeg er fanget, hjelpeløs eller maktesløs. Mestringsstrategier utvikles ofte for å holde disse følelsene unna, og det er ofte en frykt for sårbarhet og svakhet.
Som reaktiv desorganisert tilknyttet bruker du ofte intense følelsesmessige utbrudd for å mestre situasjoner: Det kan gjøre at du reagerer med sinne og frustrasjon.
Testing og sabotasje av forholdet: Du kan ubevisst og bevisst teste partneren din ved å skape små konflikter eller provosere dem for å se hvordan de reagerer. Dette er en måte å sikre deg at de ikke vil forlate deg, men det kan også føre til at du skaper avstand unødvendig.
Deaktivering hvor du lukker deg emosjonelt: Når du føler deg truet eller usikker, kan du plutselig skifte fra å være kjærlig og tilknyttet til å bli kald og fjern. Dette skiftet kan være en måte å beskytte deg selv på, men det kan også skape forvirring og frustrasjon hos partneren din.
Selvbeskyttende sinne: Når følelsene dine blir overveldende, kan du reagere med sinne for å skape avstand og beskytte deg selv mot det du opplever som en trussel. Dette er en forsvarsmekanisme som kan virke selvbeskyttende, men det kan skade forholdet over tid.
Skjuling av "svakhet." Selv om du ønsker støtte og trygghet fra partneren din, kan du ha en dyp frykt for å virke svak eller sårbar. Dette kan føre til at du skjuler følelsene dine til de til slutt kommer ut som sinne eller frustrasjon - noen ganger knyttet til noe helt urelatert!
Sterke reaksjoner på intimitet: Når forholdet føles for nært eller når du begynner å føle deg sårbar, kan det utløse sterke følelser av frykt eller sinne. Du kan føle at du må skape avstand raskt for å unngå å bli skadet. Dette kan gjøre at partneren din opplever deg som uforutsigbar.
Sterk tilbaketrekning etter nærhet: Når du føler at du har blitt for nær noen, kan du plutselig trekke deg tilbake for å beskytte deg selv. Dette kan føre til at partneren din blir forvirret over din plutselige endring i atferd.
Testing om partneren tåler deg: Du kan teste partnerens lojalitet eller kjærlighet ved å skape små konflikter eller sette dem på prøve for å se om de vil forbli ved din side, selv når du skaper avstand.
Mange er usikker på hva som egentlig menes med behov og hva de egentlig har behov for. Det kan gjøre at man får forsterket varm/kald mønsteret i relasjoner, samtidig som det gjør det vanskelig å kommunisere behovene til andre. For mange starter derfor veien til en tryggere tilknytningsstil med å bli mer bevisst på hva du egentlig har behov for. Dette korte, rett-på-sak-kurset tar deg gjennom en prosess hvor du får kontakt med egne behov. Det er første steg til økt indre trygghet.
Hvis du har en undertrykkende desorganisert tilknytningsstil, vil du i mindre grad uttrykke behov og følelser direkte. De ytre følelsesmessige svingningene er ofte mindre, og du skjuler ofte hvordan du har det. Slik er det ikke for den reaktive, desorganiserte tilknytningsstilen. Der har man større emosjonelle svingninger som oftere blir uttrykt til folk direkte.
Den andre subtypen desorganisert tilknytningsstil vil oftere ha fokus på indre kontroll, prestasjon og selvkontroll. Her har man også færre emosjonelle utbrudd enn de med klassisk, desorganisert tilknytningsstil. Samtidig har man ofte flere emosjonelle utbrudd enn de med undertrykkende desorganisert tilknytningsstil.
Personer med engstelig tilknytning har KUN aktiverende strategier: De prøver altså å få partneren til å komme nærmere. Hvis du i tillegg har deaktiverende strategier, har du muligens en desorganisert tilknytningsstil.
Ved en klassisk (reaktiv) desorganisert tilknytningsstil kan relasjonene dine føles intense og kaotiske, men det er mulig å finne mer balanse. Ved å lære å uttrykke behov, grenser følelsene dine på en mer balansert måte og jobbe med å bygge tillit til partneren, kan du oppleve dypere emosjonell forbindelse uten å føle deg truet av nærhet. Under finner du en gratis guide om hvordan du kan håndtere følelser på en mer hensiktsmessig måte.
