Som psykologer har vi observert noen mønstre som ofte går igjen innenfor hver tilknytningsstil. Det ser altså ut til å være ulike "subtyper" innenfor hver tilknytningsstil, med hver sine utfordringer og styrker. Dette er ikke noe som er forsket på enda, men denne inndelingen kan likevel være til hjelp ved at det kan vise deg hva du kan jobbe med for å få raskest mulig fremgang. La oss nå se nærmere på det vi har kalt den "kontrollorienterte desorganiserte tilknytningsstilen."
Personer med denne tilknytningsstilen er ofte opptatt av å kontrollere seg selv på ulike områder (ikke av å kontrollere andre). De har opplevd nok traumer til å bli desorganisert, men vanligvis ikke fullt så mange eller så alvorlige traumer som de med den klassiske, reaktive typen desorganisert tilknytning. Det vil si at selv om de kan reagere med sinne, kritikk, passiv aggressivitet og emosjonelle utbrudd, er det ikke slik de først og fremst reagerer i ulike settinger: Tilbaketrekning og unngåelse av konflikt er ofte vanligere. De bryter ofte relasjoner raskt, uten å vende tilbake.
Likevel kjenner personen med denne subtypen mange av de mer intense følelsene slik som de med desorganisert tilknytning gjør, og de kan også oppleve å bli dratt mellom frykten for og ønsket om nærhet. De deler også de samme emosjonelle smertepunktene. De vil derfor også kunne være varme og kalde i relasjoner. Kontrollorientert desorganisert tilknytningsstil vil vanligvis ligge på 5-8 i emosjonell uttrykk, i motsetning til reaktiv desorganisert som ligger på 8+ når de er trigget.
Kontroll, først og fremst av deg selv: Du vil i stor grad kontrollere deg selv (ikke nødvendigvis andre, selv om du kan ha like høye forventninger til andre som til deg selv). Personen med denne tilknytningsstilen har ofte en ekstrem selvkontroll. Dette kan innebære at de forsøker å kontrollere alle aspekter av livet sitt, inkludert hva de spiser, hvor mye de sover, og hvordan de opptrer sosialt og profesjonelt.
Prestasjon og perfeksjonisme for å være trygg: Denne kontrollen stammer ofte fra en indre overbevisning om at perfeksjon og prestasjon er nøkkelen til trygghet. Hvis de oppnår denne «perfeksjonen», føler de seg trygge og mindre sårbare.
Emosjonelle eksplosjoner er mindre vanlig enn å lukke seg emosjonelt: I etterkant av vonde hendelser kan du gruble og lukke deg over tid, unngå konflikt og dytte andre unna i større grad, ofte uten å si hva som egentlig plaget deg.
Litt mer nedtonede emosjonelle reaksjoner: Her vil du vanligvis ikke reagere fullt så intenst som en person med reaktiv desorganisert tilknytningsstil - følelsene er litt nedtonet - men du kan fortsatt være på en 5-7 av 10 når du blir trigget. Det er imidlertid nok til at du ikke fullt så ofte sier og gjør ting du angrer på senere.
Kan være veldig alvorlig over tid, moro kommer ofte i bakleksa fordi man opplever at så mye må gjøres. Kan ha vansker med å slippe seg løs. Ofte lite ting som gjør at de kan slappe av.
Ofte opptatt av orden, regelmessige timeplaner og kan være ganske intens i ulike sammenhenger.
Personen kan legge mye press på seg selv. Det gjør at personen ikke liker å bli presset fra andre, fordi da blir det den berømte dråpen som får begret til å renne over.
Kjenner ofte skam hvis de gjør feil (mens reaktiv desorganisert oftere kjenner skyldfølelse fordi de er oftere relasjonsorienterte).
Kan ofte være veldig vellykket på områder, blant annet på grunn av intenst fokus jobb, lite fokus på moro og atspedelse og trang til å prestere og oppnå ting for å kjenne seg trygg. Kan synes det er vanskelig når noe ikke er ferdigstillt. Ligger ofte fem steg foran andre på arbeidsplassen.
Kan ofte være single over tid pga. fokuset på prestasjon for å oppnå trygghet, og relasjoner kan oppleves som noe som trekker vekk fra det.
Personer med denne stilen opplever at jo mer de oppnår, desto tryggere er de. Det handler altså ikke om materialisme, men om å redusere frykten for at ting skal bli tatt vekk fra dem. Perfeksjonismen skyldes ofte erfaringer fra barndommen hvor feil ble straffet eller kritisert hardt, noe som førte til en frykt for å gjøre feil og dermed bli utsatt for negative konsekvenser. Perfeksjon har senere blitt sett på som en måte å være trygg på.
Personer med denne tilknytningsstilen er i mindre grad preget av tidligere traumatiske hendelser. Samtidig har de knyttet trygghet til prestasjon, og prøver dermed ofte å presterere som om livet deres var avhengig av det. Kombinert med perfeksjon og høye krav til seg selv medfører dette at mange blir svært suksessrike.
I tillegg til prestasjon, prestasjon og selvkontroll, kan mestringsstrategier inkludere:
Sterke indre sår hos den kontrollorienterte FA inkluderer følelser av å være uverdig og utrygg, hvor mye av atferden er en overkompensering for disse kjerneoppfatningene. "Jeg er en dårlig person," "jeg er ute av kontroll" og "jeg er ikke god nok" er også tilstede og høyt på lista. Kjernesår knyttet til å føle seg fanget, maktesløs og hjelpeløs er også noe personen gjør mye for å unngå å kjenne på. Ofte vises disse seg først og fremst i atferd for å unngå å å kjenne på disse følelsene. Det typiske kjernesåret "jeg kommer til å bli sviktet/forrådt" hos desorganiserte er også der, men lengre nede på lista.
For å beskytte seg mot disse sårbare følelsene, kan de utvikle strenge regler for seg selv og noen ganger (men vanligvis ikke) også for andre. Selv om de søker trygghet og stabilitet, kan deres intense behov for kontroll skape en distanse mellom dem og andre, noe som hindrer dem i å oppleve dyp følelsesmessig nærhet.
Å fullføre ting: Å fullføre ting blir assosiert med trygghet, og de kan bli veldig utålmodige med seg selv og andre hvis ting ikke fullføres raskt nok.
Overkompensasjon for å unngå feil: Personen prøver å overkompensere ved å alltid prestere på et høyt nivå og unngå feil for å beskytte seg selv mot følelsen av utrygghet eller straff.
Strukturerte og kontrollerte rutiner: Deres behov for struktur og rutiner gjør at de holder fast på detaljer og fullføring av oppgaver som en måte å håndtere usikkerhet og frykt for uforutsigbarhet.
Ofte hyperoppmerksom på farer i fremtiden: Ofte veldig bevisst på ting som kan gå galt på jobben og er ofte fem steg foran alle andre. Kan bli frustrerte på andre som ikke følger med på de samme tingene.
...å lene seg på andre er ofte en svært skremmende tanke. De kan ofte fremstå som høypresterende og svært strukturerte, men samtidig slite med å slippe ned garden og vise følelser eller tillate seg å være sårbare i nære relasjoner. Da kan det føles litt som personen har en maske på, som hindrer nære forbindelser med andre. De kan være single over lang tid og kan være tiltrukket av emosjonelt utilgjengelige personer over tid på grunn av at trygghet tar prioritering over relasjoner.
Mange er usikker på hva som egentlig menes med behov og hva de egentlig har behov for. Det kan gjøre at man får forsterket varm/kald mønsteret i relasjoner, samtidig som det gjør det vanskelig å kommunisere behovene til andre. For mange starter derfor veien til en tryggere tilknytningsstil med å bli mer bevisst på hva du egentlig har behov for. Dette korte, rett-på-sak-kurset tar deg gjennom en prosess hvor du får kontakt med egne behov. Det er første steg til økt indre trygghet.
Hvis du har en undertrykkende desorganisert tilknytningsstil, vil du i mindre grad uttrykke behov og følelser direkte. De ytre følelsesmessige svingningene er ofte mindre, og du skjuler ofte hvordan du har det. Få personer vet hvilke behov og følelser du egentlig har, og du kan være mer sårbar for helseutfordringer.
Den andre subtypen desorganisert tilknytningsstil er den klassiske desorganiserte tilknytningsstilen. Her har man ofte mer intense og mer svingende følelser, og man kan veksle mellom fawn og fight i relasjoner.
Personer med engstelig tilknytning har KUN aktiverende strategier: De prøver altså å få partneren til å komme nærmere. Hvis du i tillegg har deaktiverende strategier, har du muligens en desorganisert tilknytningsstil.
Ved en kontrollorientert desorganisert tilknytningsstil kan du oppleve sterke følelser, men slite med å bearbeide dem på sunne måter på grunn av en tendens til å overkontrollere dem. Da kan de dukke opp som stressymptomer i større grad. lære å regulere følelser på sunne måter er helt essensielt for for deg som kjente deg igjen i denne artikkelen. Å regulere følelser består av en rekke ferdigheter som du kan lære deg når som helst. Da kan du unngå de intense følelsesmessige svingningene. Under finner du en gratis guide om hvordan du kan håndtere følelser på en mer hensiktsmessig måte.
