Som psykologer har vi observert noen mønstre som ofte går igjen innenfor desorganisert tilknytningsstil. Det ser ut til å finnes ulike varianter, med hver sine utfordringer og styrker. Dette er ikke noe som er forsket systematisk på ennå, men inndelingen vi har laget basert på klinisk praksis kan likevel være til hjelp — fordi den kan vise deg hva du bør jobbe mest med for å få raskest mulig fremgang.
En av disse variantene er det vi kaller desorganisert tilknytning som lener unngående/unnvikende. Personer med desorganisert tilknytning har både en engstelig og en unngående side. Her er den dominerende siden den unngående — men den engstelige siden er absolutt til stede, og den dukker opp i blant også. Mange med denne varianten tror i starten at de er rent unngående tilknyttet, og oppdager etter hvert at det er noe mer komplekst på gang.
Personen med denne varianten tilbringer mest tid på den unngående siden, og kan i mange sammenhenger ligne på en som er rent unngående tilknyttet. Men det er viktige forskjeller — både i hva som skjer på innsiden, og i hva som skjer når noe utløser dem.
En av de tydeligste kjennetegnene er tankekjøret rundt relasjoner: «vil jeg ha et forhold — vil jeg ikke ha et forhold.» Det pinballer. Frem og tilbake. Det er ikke likegyldighet — det er en indre ambivalens som stikker dypt.
Nærhet vekker mye. Det føles godt, men det stikker også, gjør vondt og er skummelt på en måte du kanskje ikke alltid er klar til å håndtere. Og likevel — du er genuint nysgjerrig på partneren din. Du vil egentlig bli kjent med dem. Du har en emosjonell dybde og tilgjengelighet som ren unngående tilknytning vanligvis ikke har.
Dette er et spørsmål mange med denne varianten lurer på — og det er et godt spørsmål, fordi de to kan ligne på hverandre utenfra. Men det er viktige indre forskjeller.
En person med ren unngående tilknytning kan være sjarmerende og karismatisk, men er ikke nødvendigvis virkelig til stede. De kobler som regel lettere intellektuelt enn følelsesmessig, og de deler sjelden noe som er sårbart for dem.
Du er annerledes. Du har en ganske sterk emosjonell tilgjengelighet, og du er genuint nysgjerrig på den andre personen — du vil egentlig kjenne dem. Det er bare at nærhet også vekker alt det andre i deg.
En av de mest synlige forskjellene mellom denne varianten og ren unngående tilknytning viser seg i konflikter.
En rent unngående tilknyttet person er gjerne konfliktskyende — de er litt redde for konflikter, tror at det bare fører til negative utfall, og vil helst ikke gå dit. De holder seg rolige og rasjonelle utad.
Du holder ting inne og presser det ned — men når noe først kommer opp, er det mer sannsynlig at det kommer ut med full kraft. Du laster ut, men sjeldnere. Intensiteten kan være like sterk som hos andre desorganiserte varianter, men frekvensen er lavere. Det betyr at det som ikke sies, samles opp over tid — og et eller annet sted må det ta veien ut.
Veien ut av disse mønstrene handler om det samme for alle desorganiserte varianter: å lære seg å kjenne igjen hva som foregår inne i deg, sette navn på det — og lære å kommunisere det på en konstruktiv måte.
Når du ikke har de verktøyene, vil alle de oppdemmede følelsene og frykten finne en annen vei ut. Som regel gjennom atferd som skaper mer avstand og mer smerte — ikke fordi du vil det, men fordi kroppen og sinnet finner sin utvei uansett.
Når du derimot kan si «jeg er redd, og jeg trenger X» i stedet for å handle av frykten — da kan du ta all den intense energien og gjøre noe konstruktivt og styrkende med den. Da kan den arbeide for deg i stedet for mot deg.
Det er aldri for sent å begynne. Og det at du kjenner deg igjen i dette er allerede et viktig steg — fordi det betyr at du er i ferd med å forstå hva du faktisk jobber med.
