Hver person har 100% ansvar for sin 50% av relasjonen. Det vil si at den andre har også ansvar for sin del av bildet. Hvis du går i noen av fellene nedenfor, så kan du imidlertid risikere at du ikke fyller din prosentdel. Det kan være uheldig: Når noe føles vondt og vanskelig i en relasjon, kommer vi ofte lengre med å måten vi selv kommuniserer på enn med å prøve å endre den andre. Veien ut går ofte gjennom å se oss selv klart. Da blir det også lettere å vite hva vi bør gjøre.
Hvis du har en trygg relasjon du ønsker å bedre, eller et forhold som er litt dødt, vil du få ideer til hva du kan gjøre videre. Når hjernen ikke lenger lurer deg til å se bort i fra deler av bildet, blir det betydelig enklere å gjøre noe med det. Når du vet hvordan du selv bidrar til vanskene, får du langt bedre muligheter til å faktisk løse dem. Hvis du handler på en annen måte enn før, må den andre personen reagere på en ny måte. Det er betydelig enklere å få til en forandring ved å starte med seg selv, enn å prøve å forandre den andre personen.
La oss nå se på hvordan hjernen lurer oss til å tro at den andre er problemet når ting blir vanskelig. Det er nemlig det hjernen vår umiddelbart antar. Det er bare slik vi er skrudd sammen med mindre vi har jobbet mye med oss selv. Når vi er klar over denne tendensen, så kan vi imidlertid sjekke om den tanken faktisk stemmer.
Når et budskap ikke kommer igjennom, kan det altså skyldes enten den andre personen, oss selv, eller at det er et kommunikasjonsfilter på gang. Noen ganger skyldes det flere av disse faktorene! Likevel har vi en medfødt automatisk tendens til å tenke at det er den andre personen som er problemet. Da ser vi imidlertid vekk i fra at andre forhold - som omgivelsene våre eller oss selv - også kan bidra til at kommunikasjonen blir vanskelig.
Tenk gjerne på forrige gang du ble misforstått eller kommunikasjonen ble vanskelig. Hjernen din antok automatisk at det var den andre som var problemet, ikke sant? Det er forståelig, fordi vi forstår jo selv hva vi mener og vi er ofte ikke klar over kommunikasjonshindre. Men, vi kan ikke tro blindt på tanken om at den andre er problemet når den oppstår, for den tanken er ikke nødvendigvis sann.
Gjennomsnittlig IQ er 100, men de fleste tror at de har 115 i IQ. På samme måte tror vi at vi er bedre enn gjennomsnittet på en rekke andre områder. De fleste av oss er komfortable med å kommunisere med andre, og tror derfor også at vi er flinkere enn det vi egentlig er når det gjelder kommunikasjon. Er du alt streng med deg selv, er det imidlertid sannsynlig at du er blant unntakene og faktisk har innsikt i de tingene som ikke fungerer optimalt.
La oss ta et eksempel på lite effektiv kommunikasjon. En person går tidlig hjem fra et selskap fordi det skjer noe personen ikke liker. For personen selv er det tydelig at det er en grense, men fordi grensen ikke følges opp av ord, er det ikke så tydelig som personen tror. Går personen hjem tidlig fordi personen har en dårlig dag, er dårlig i magen, eller noe helt annet? Når vi er tvetydige og ikke vet at vi er det, risikerer vi at konkluderer med at den andre er problemet, når vi kanskje ikke har vært tydelig nok.
Tenk over punktene overfor. Er du effektiv i måten du kommuniserer på, eller er det rom for forbedring? La oss si det å få behovene dine møtt for eksempel. Kan du å kommunisere dem effektivt? Kan du å følge dem opp hvis den andre glemmer? Vet du hvordan du skal håndtere innvendinger eller når dere har ulike behov? Hvis svaret er nei er det sannsynlig at du kan få det bedre av å gjøre måten du kommuniserer på mer effektiv.
Med mindre vi er deprimert, har hjernen vår også en slagside hvor den lett forklarer situasjonene vi er i til fordel for oss selv. Det vil si at vi har lett for å forklare egne feil og mangler med at de skyldes den andre personen, deres handlinger og situasjonen man er i. Når vi er i relasjoner kan denne mekanismen imidlertid gjøre det vanskeligere å innrømme feil og ta ansvar for det vi trenger å ta ansvar for.
Denne tendensen til å tolke informasjon til fordel for oss selv, gjør også at vi lett ser bort i fra effekten våre egne ord og handlinger hadde på den andre. Tenk deg f.eks. at en kunde klager på en vare i en butikk på en ufin måte. Selgeren føler seg angrepet og svarer sint tilbake. Kunden vil så fokusere fullt og helt på hvordan selgeren behandlet dem, og totalt ignorere hvordan de selv var med på å frembringe den reaksjonen i den andre personen.
Denne mekanismen påvirker også hvordan vi husker og forteller om det som skjer i relasjonene våre. Når noen forteller deg om en krangel i parforholdet, så vil de gjerne fortelle hva partneren har gjort og hva de følte. Men, de vil svært sjeldent fortelle hva de sa og hvordan de sa den tingen som partneren reagerte på! Vårt eget bidrag redigeres altså bort, ikke bare overfor andre, men noen ganger også overfor oss selv. Tenk tilbake på situasjonen du tenkte på tidligere. Kan noe du sa eller gjorde ha bidratt til den andres reaksjon?
Det er lett å tro at andre reagerer ut fra sin personlighet, og hjernen lurer oss ved at den får oss til å se vekk i fra at andre faktisk kan ha reagert på det vi har sagt eller gjort. Det er sjeldent en person sin feil når kommunikasjonen skjærer seg: I stedet havner man ofte inn i negative sirkler.
Når kommunikasjonen skjærer seg, så er det ofte ting som kan bedres både hos deg og hos den andre. Vi både sender og mottar budskap hele tiden, og vi har med oss våre tidligere erfaringer med andre mennesker inn i alle situasjoner vi er i. Det vil si at vi kan ha med oss måter å reagere på som ikke er like nyttig. Har vi en utrygg tilknytningsstil er sannsynligheten stor for at vi har med oss en rekke uheldige kommunikasjonsmønstre i utgangspunktet.
La oss ta et eksempel. La oss tenke oss at du tenker at din partner er egoistisk og kun tenker på seg selv. Det kan være det er sant, men vi må sjekke om vi faktisk har gjort vår del av kommunikasjonsjobben før vi konkluderer med det. Ofte konkluderer vi for tidlig med at behovene våre ikke vil bli møtt, og gir dermed aldri den andre sjansen til å faktisk møte dem. Det er dette som skjer for person 1 i dette eksemplet.
Som regel er det ikke en person som er årsaken til vanskene: I stedet trigger man hverandre eller spiller hverandre dårlig. Her ser vi at også person 2 bidrar til den vonde sirkelen ved å avfeie behov eller ikke ta dem på alvor. Reaksjonsmønstrene inne i firkantene viser hvordan hver av dem kan gjøre endringer for å bryte sirkelen. Ofte vet vi ikke at vi mangler enkelte kommunikasjonsferdigheter eller at vi selv bidrar til vanskene, fordi vi er for opptatt av å tenke at den andre er problemet. Da mister vi imidlertid muligheten til å bryte sirkelen.
Skriv ned hvordan dere påvirker hverandre
Når den andre ikke forstår eller reagerer slik vi vil, prøver vi å finne en forklaring på det. Hvis vi har gått i noen av de andre fellene overfor, er sannsynligheten stor for at vi setter en negativ merkelapp på den andre personen.
Når kommunikasjonen ikke går slik vi vil, prøver hjernen så å finne mening til det. Og, hvis den først har bestemt seg for at den andre er problemet, er veien kort til å sette en negativ merkelapp på den andre personen. Kanskje tenker vi at den andre personen er egoistisk, uinteressert eller noe annet negativt. Men, kanskje hadde de gode grunner for å gjøre det de gjør?
Noen setter mer graverende merkelapper på den andre, som at de er narsisist, psykopat eller et eller annet. Problemet med slike merkelapper er at de for det første ikke nødvendigvis stemmer, siden de ofte er basert på de fellene vi har sett til nå. I tillegg er det en grunn til at det er en seksårig utdannelse for å sette slike diagnoser på noen: Mange ting kan ligne hverandre, men det er stor forskjell på sannsynligheten for å få til et godt forhold med f.eks. en narsisist og en person med unngående tilknytningsstil.
Merkelapper skader relasjonene våre. Så snart vi har satt en merkelapp på noen, mister vi evnen til å se dem klart: Vi ser dem ofte raskt utelukkende i lyset av merkelappen vi har satt på dem. Mindre enn 1-2 % av befolkningen har imidlertid en alvorlig personlighetsforstyrrelse av de typene vi nevnte. Selv i disse tilfellene er det likevel mer nyttig å se på hvilken atferd man ikke er ok med, enn å sette en merkelapp. Det viktigste er jo hva du er ok og ikke ok med i relasjoner, ikke om personen oppfyller visse diagnosekrav eller ikke.
I de fleste situasjoner hvor kommunikasjonen blir vanskelig er det altså begge to, og ikke bare en person, som bidrar til at det blir vanskelig. Når du vet hvordan du selv bidrar til vanskene, får du langt bedre muligheter til å faktisk løse dem. Kanskje har du nå fått noen ideer til ferdigheter du kan utvikle eller endringer du kan gjøre på din side av ligningen. Så lenge den andre følger opp på tilsvarende måte, kan det gi store forandringer på sikt.
Ved å melde deg på e-postlista vår vil du få tilsendt artikler, tips, videoer og andre ressurser som kan hjelpe deg til en bedre hverdag.
Kurs i mestring av irritabel tarm syndrom bruker evidensbasert hypnose for å redusere symptomer på irritabel tarm syndrom.
3 x 500 kr
Et komplett kurs som tilsvarer et helt behandlingsløp hos psykolog: Lær alt om angstmestring og hvordan redusere angsten i hverdagen.
690 kr
Kurs i vennskapsbygging lærer deg hvordan du effektivt kan bygge gode, solide vennskap, selv som voksen. Du får med deg ferdighetene som hjelper deg med å etablere vennskap på alle trinnene i prosessen og til å gjøre sosiale situasjoner mer givende.
1.999 kr
Et komplett kurs som tilsvarer et helt behandlingsløp, utviklet av psykologer: Lær det du trenger å vite for å komme ut av en depresjon og få en bedre hverdag.
690 kr
Kurs i kvinnelig seksualitet tar deg gjennom alt du trenger å vite om kvinnelig seksualitet for økt selvtillit, nytelse og seksuell glede livet ut. Slik kan du forebygge og snu vanlige seksuelle problemer som lav sexlyst og ta vare på forholdet ditt.
1.999 kr
