Noen opplever at de ikke kjenner seg helt igjen i angstlidelser og beskrivelser av angst. Samtidig kan de kanskje likevel kjenne angstsymptomer fra tid til annen, og kroppen føles aktivert og "på." Likevel føles noe annerledes enn ved angst. Da kan det være snakk om at du har et dysregulert nervesystem som sitter fast i eller tilbringer for mye tid kamp/flukt.
Når du forstår hva som skjer med deg, kan du også velge riktig metode for å komme deg videre. Angst kan ofte behandles med kognitive teknikker og eksponering. Når nervesystemet er dysregulert, trenger vi en annen tilnærming – å gi kroppen verktøy til å regulere seg selv. Det vil si at vi må lære kroppen å finne ro igjen. Eksponering kan gjøre vondt verre når vi egentlig har vansker knyttet til langvarig stress, og kroppen skriker etter hjelp til å hente seg inn igjen.
Skrevet av og Copyright: Psykolog L. Rydning ved Psykisk helsenett. Oppgis som kilde ved bruk i andre settinger.
Angst og langvarig stress har god prognose
Uansett om du har angst eller langvarig stress, så er det viktig at du vet at man kan så absolutt bli helt bra igjen:
Prognosen ved angstlidelser er veldig god med riktig behandling. Eksponering må imidlertid skje gradvis og på en trygg måte. Da kan du oppleve mestring og faktisk klare å fullføre behandlingen helt til du kommer i mål.
Prognosen er også veldig god hvis vi opplever langvarig stress. Men, hvis hjemmebanen din går fra å være i kamp/flukt til frys eller flop, tar det desto lenger tid å komme seg igjen for de aller fleste. Hvis du klarer å ta tak i langvarig stress før det utvikler seg til langvarig utmattelse, går det også raskere å hente seg inn igjen.
Både angst og et dysregulert nervesystem forårsaket av langvarig stress aktiverer kroppens kamp- eller fluktrespons. Mange fysiske symptomer kan derfor være like. Det er likevel noen viktige forskjeller du må kjenne til skal du ha raskest mulig bedring. Videre vil vi ta deg gjennom de tre viktigste forskjellene, slik at du kan bruke riktig verktøy for jobben. Angst og langvarig stress kan blant annet føles litt forskjellig.
Ved angst vil du lett kunne kjenne deg urolig, bekymret, redd eller panikkslagen. Man kan ha en intens opplevelse av frykt og uro. Mange føler seg hjelpeløse, fanget i tankespiraler og overveldet av følelser de ikke klarer å regulere. Det kan være en sterk følelse av panikk, sosial usikkerhet eller frykt for fremtiden. Man kan ha en konstant indre dialog som forsøker å analysere og finne løsninger på tenkte farer.
Ved stressrelaterte plager er det mindre frykt og katastrofetanker. I stedet kjenner mange ofte på en følelse av konstant press, rastløshet og irritabilitet. Man kan føle seg overveldet av krav, oppleve kort lunte eller føle seg emosjonelt flat og distansert. Det kan være en følelse av å «måtte holde det gående» uten pause, samtidig som det er vanskelig å kjenne på ekte glede eller hvile. I stedet for en plutselig fryktrespons, kan det være en jevn strøm av frustrasjon, overstimulering og en følelse av å aldri komme i mål.
Tankemønstrene ved angst og stress er også ganske ulike. Angst er nært knyttet til tanker rundt fare, inkludert frykten for å miste ansikt eller tilhørigheten til andre mennesker. Ved et nervesystem som sitter fast i en stressrespons, kretser tankene ofte rundt jobb, gjøremål og ytre krav.
Slik påvirker langvarig stress deg og måten du tenker på
Når man sitter fast i kamp-/fluktmodus på grunn av langvarig stress, men ikke har angst, preges tankene ofte av et konstant fokus på ytre krav og oppgaver. Man kan føle at man aldri har nok tid, og at hvile må "fortjenes" ved å få unna alle gjøremål først.
Tankene dine kan bli fokusert på å ta handling. Du kan også bli ganske reaktiv, hvor du hopper inn i ting uten å tenke helt gjennom dem. Mange opplever at de får en tendens til å skanne etter neste problem å løse.
Alt dette kan gi en opplevelse av å alltid være på vakt og av å ikke kunne slappe av og ta det rolig, selv uten en konkret trussel.
Man kan også ha mye negative tanker om andre: Føler du deg "omringet av idioter" du sannsynligvis i kamp i nervesystemet!
Ved langvarig stress blir man mindre fleksibel i måten man tenker på. Det gjør det vanskeligere å takle uventede hendelser eller endringer i planer.
Du kan også oppleve at det skal mindre til før du føler deg overveldet. Små utfordringer og påkjenninger kan føles uforholdsmessig store, fordi nervesystemet allerede er på høygir.
Noen beskriver det som at de ikke klarer å skjule eller kontrollere følelsene sine slik de ellers pleide.
Andre opplever en tendens til å ville ha kontroll over detaljer og situasjoner for å unngå kaos. Usikkerhet oppleves som svært ubehagelig, og man prøver å planlegge eller forutse alle mulige utfall.
Mange som har et dysregulert nervesystem som hovedsaklig sitter fast i kamp/flukt, tenker ikke over at de er stresset. Man er vant til å fungere på denne måten, og har kanskje fungert slik i mange år!
I stedet opplever man seg gjerne seg selv som effektiv og handlekraftige. Faren er at man overser kroppens signaler om behov for hvile og restitusjon.
Dette kan på sikt føre til utmattelse og en følelse av å "gå på tomgang", uten at det nødvendigvis er knyttet til spesifikke bekymringer eller frykt, slik man ser ved angst.
Ved angst har man ofte katastrofetanker hvor man tenker det verste eller et veldig negativt utfall. Det gjør igjen slik at kamp/flukt kobler seg på, selv om det ikke er en faktisk fare til stede. Andre har tanker rundt hva andre tenker om dem, eller en lang rekke bekymringer. Angst handler ofte om frykt for fremtiden – tankekjøret som sier «tenk om de gjør narr av meg!» eller «hva om det er noe alvorlig galt når jeg kjenner denne strammingen i kroppen?» Kroppen din reagerer med fysiske symptomer for å gjøre seg klar til å takle faren.
Det som skjer i kroppen kjennes ulikt ut ved angst og langvarig stress, selv om det ofte kan overlappe.
Når du opplever angst, føles kroppen ofte anspent og urolig. Ofte er dette på en mer intens og akutt måte. Du kan kjenne rask hjerterytme,trykk i brystet, en følelse av at du ikke får nok luft eller en lang rekke andre angstsymptomer. Kroppen reagerer som om det er en reell og fare. Symptomer kommer gjerne i bølger, trigget av spesifikke bekymringer eller situasjoner, og kan avta når tankene skifter fokus.
Ved langvarig stress eller belastninger som kroppen ikke har fått hentet seg inn fra, kan nervesystemet bli fastlåst i en forhøyet alarmberedskap. Det føles annerledes enn angst, fordi det ikke nødvendigvis er tankene som skaper uroen – den bare er der.
Ved stress over tid er som om kroppen har vansker for å finne ro, og uroen kan vare over tid.
Ved langvarig stress føles kroppen ofte mer tung, sliten og konstant anspent. Musklene kan være stive, særlig i nakke, skuldre og kjeve. Mange opplever en vedvarende uro i magen, en følelse av aldri å kunne slappe helt av eller en indre rastløshet. I motsetning til angst, som ofte kommer og går, er dette en mer kronisk tilstand – en følelse av å alltid være "på" eller klar til å reagere. Over tid kan dette føre til utmattelse, irritabilitet og redusert evne til å håndtere belastninger.
Tegn på dette kan være:
Konstant spenning i kroppen, selv når du prøver å slappe av.
Rastløshet og en følelse av aldri å kunne «lande».
En opplevelse av at du må «fortjene» hvile, eller at du må få unnagjort alt på to-do-listen før du kan ta en pause.
Irritabilitet eller plutselige følelsesutbrudd, ofte større enn situasjonen skulle tilsi.
En følelse av å være «hudløs», hvor små ting føles overveldende.
Etter hvert en utmattelse som kan ligne på utbrenthet.
Når nervesystemet er i konstant alarmberedskap, kan man også oppleve angstlignende symptomer. Ved et dysregulert nervesystem har man imidlertid ofte en ofte vedvarende uro i kroppen, uten en klar trigger som forklaring. Når nervesystemet er dysregulert er det også vanlig at angstsymptomene først og fremst er knyttet til å ikke være nok, til å ikke strekke til eller ikke prestere godt nok.
Ja, det er mulig å ha angst på toppen av et dysregulert nervesystem. Det er faktisk ganske vanlig! Hvis du har et dysregulert nervesystem over tid, øker også sannsynligheten for at du får en angstlidelse på toppen.
Hvis angstplagene når en slik intensitet at de påvirker og hindrer deg i hverdagen, kan det være snakk om en angstlidelse.
Kjente du deg veldig igjen i både angstbeskrivelsene OG i beskrivelsene av langvarig stress?
Da kan du ha både et nervesystem i konstant alarmberedskap, samtidig som du har angstsymptomer, katastrofetanker og bekymringer.
Det kan gi en følelse av at man aldri får hvile – kroppen er stresset, mens tankene spinner rundt mulige farer eller usikkerheter. Denne kombinasjonen kan føre til en opplevelse av hjelpeløshet, som om man er fanget i en ond sirkel hvor både tanker og kroppslige reaksjoner holder stressnivået oppe.
For noen kan dette innebære intense perioder med angst, hvor de kjenner panikkfølelse eller overveldende frykt, etterfulgt av lange perioder med utmattelse og nummenhet.
Hvis du har begge deler, kan det være ekstra forvirrende å vite hva du skal gjøre. Det som fungerer for å dempe angsten hjelper ikke nødvendigvis for å roe et fastlåst nervesystem.
Hvis du opplever begge deler, er det ofte mest effektivt å begynne med å regulere nervesystemet først. Når kroppen er i konstant alarmberedskap, vil eksponering føles som nok en belastning som kan gjøre ting verre for noen. Å skape trygghet i kroppen kan gjøre det lettere å håndtere angsten. Mange opplever at angsten forsvinner når nervesystemet er mer regulert. Kurs i å regulere nervesystemet for å finne varig ro, er enten i utvikling eller noe vi tilbyr avhengig av når du leser dette.
Mindfulness vil ikke være nok til at du klarer å regulere nervesystemet ditt helt. Men, det er en viktig puslespillbrikke for å komme dit for mange. Hvis du ønsker et enkelt, jordnært mindfulnesskurs som lærer deg alt du trenger å vite på 7 dager, kan vi hjelpe deg med akkurat det.
Hvis du kjente deg igjen i angstsymptomer, kan det være lurt å lære seg å regulere angsten. Katastrofetankene og de andre vonde tankene som er knyttet til angst, skaper også et dysregulert nervesystem. Dermed kan du ta et stort skritt mot økt indre trygghet også hvis du velger å ta tak i angsten først. Hvis du vil ha hjelp til å takle angsten, kan kurset i angstmestring hjelpe.
