Personer med engstelig tilknytningsstil kan mestre situasjoner på ganske ulike måter, til tross for at de også har mye til felles. Noe skyldes nok at vi har prosenter i oss fra ulike tilknytningsstiler, mer enn at vi passer inn i en bestemt boks. Likevel har vi som psykologer observert noen mønstre i arbeidet vårt med pasientene våre. Det kan hjelpe deg til raskere fremgang.

Vi foreslår derfor, slik som terapeut T. Gibson har gjort før oss, at det finnes underkategorier innenfor hver tilknytningsstil. Du vil sannsynligvis kunne kjenne deg igjen i flere av de ulike tilknytningsstilene og subtypene, avhengig av hva du trenger å jobbe mest med. Det kan imidlertid vise deg veien til hva som er nyttigst for deg å jobbe med skal du ha raskest mulig fremgang. Her skal vi se nærmere på en subtype Gibson kaller sosialt fokusert engstelig tilknytningsstil.

"Den skjulte og stille" varianten av engstelig tilknytningsstill

Personen med denne undertypen av engstelig tilknytningsstil sliter, som andre med engstelig tilknytning, med en intens frykt for å bli forlatt. Men, personen håndterer disse følelsene på en annen måte enn de med klassisk engstelig tilknytningsstil, som i større grad retter reaksjonene utover. I stedet for å søke åpenlyst etter bekreftelse, nærhet eller uttrykke behov direkte, vil personen i stor grad undertrykke og skjule følelsene og angsten for å bli forlatt.

Hvis dette er deg, vil du kunne oppleve:

Når vi snakker om tilknytningsstil har de fleste litt av de ulike tilknytningsstilene. Det er derfor vanlig å kjenne deg igjen i noe, mens andre ting ikke passer helt.

  • Stille kamp: Disse personene føler ofte dyp angst i relasjonene sine, spesielt knyttet til å bli forlatt, avvist eller ikke elsket, men nøler med å uttrykke den. De har lært at å vise frykten sin kan skyve andre vekk, og derfor undertrykker de følelsene sine.

  • Lav selvfølelse: De har ofte lav selvverd og føler at deres behov ikke er verdt å uttrykke. Der andre med engstelig tilknytningsstil i stor grad søker til andre for å få behov møtt, kan denne eller andre oppfatningen hindre dem i å søke den emosjonell støtten de trenger.

  • Overtenking og passivitet: Selv om personen kan fantasere om hvordan de skal uttrykke følelsene sine eller starte samtaler, forblir de ofte frosset av frykt for avvisning eller negative reaksjoner. Ofte ender man opp med grubling og anger over tapte muligheter i stedet.

  • Testing og indirekte forsøk på å få behov møtt: Siden de ikke kan spørre om behov direkte, bruker de ofte indirekte, subtile metoder for å "teste" partnerens kjærlighet. For eksempel kan de komme med hint eller prøve å vekke sjalusi eller søke bekreftelse, uten å fortelle om hva de egentlig trenger og hvordan de egentlig har det.

  • Ofte litt mer stille og sjenert i datingfasen på grunna av frykten for å bli forlatt eller avvist. Men, frykten for å bli forlatt undertrykkes veldig.

Aktiverende strategier er alt man gjør for å lukke gapet mellom en selv og den andre personen. Dette skjer for personer med engstelig tilknytningsstil når de blir redde for å bli forlatt: Da kan de bli kritiske, klandrende og oppleve sterke, vonde følelser i forsøket på å få mer nærhet. Mange tar for mye kontakt, sender uttallige meldinger eller prøver å få den andres oppmerksomhet når denne frykten vekkes. Det kan medføre at man går over andres grenser.

Personer med en internaliserende subtype har imidlertid erfart og blitt bevisst på at aktivering på denne måten skyver folk unna. I stedet for er de aktiverende strategiene deres ofte indirekte og testende. Det er ofte en tanke om at det å gi uttrykke behov direkte gjør dem for needy eller vil medføre at de blir forlatt.

Mestringsmekanismer og utfordringer

Den største frykten til personer med denne undertypen er å bli forlatt, ikke være elsket og å bli avvist. Det skaper mye angst i datingfasen og i forholdet, men det kan også gi store vansker underveis i forholdet.

  • Fysiske symptomer: Undertrykkelse av emosjonelle behov kan føre til stressrelaterte problemer som dårlig søvn, utmattelse eller endringer i appetitten.

  • Stadige tanker på personen: Selv om aktiveringen ikke skjer fysisk gjennom handling, skjer den ofte på tankeplan ved at personen tenker og grubler ekstremt mye på personen de er i forhold med.

  • Testing: Personen kan f.eks. prøve å fremkalle sjalusi og bekreftelsen man ønsker ved å si f.eks: "Otto fra jobben er interessert i meg."

  • Personen kan også ha store vansker med å kommunisere direkte, og det gjør ofte at de kommer ut på subtile måter i håpet om å fremkalle en reaksjon.

  • Mange går inn i frys, flop og i people pleasingmodus i relasjoner. Noen ganger går disse individene langt for å glede partneren i håp om å sikre kjærlighet og unngå den fryktede avvisningen. Dette kan imidlertid føre til en ubalanse i forholdet, hvor deres egne behov blir neglisjert.

  • Konstante forsøk på å prøve å skape nærhet, men har samtidig frykt for å si fra. Ofte er dette mer i tankene.

  • Kan noen ganger bli til mer eller mindre en klone av sin partner i forsøket på å unngå å bli forlatt. Her mister man seg selv og tar i stedet på seg interessene og verdiene til partneren.

Hva er spesielt viktig for å hele denne tilknytningsstilen?

Det er aldri for sent å jobbe for å få en tryggere tilknytningsstil. Hvis du kjente deg igjen i denne undertypen, er det noen ting som blir spesielt viktig:

  • Lære å identifisere og gi uttrykk for behovene dine direkte:

    Små steg mot å uttrykke dine emosjonelle behov kan bidra til å skape sunnere relasjoner: Du ber jo alt om bekreftelse og andre ting nå, du gjør det bare på indirekte, ueffektive måter som ikke fungerer godt i relasjonen. Start med nære relasjoner og øv deg på å dele behovene dine, selv om det føles ubehagelig i begynnelsen.

  • Jobb med de uheldige tankemønstrene:

    Mange har dypt forankrede oppfatninger om egen mindreverd, og det kan bidra til å forsterke frykten får bli forlatt og avvist. For mange blir det viktig å ta tak i disse tingene, og kunne kommunisere rundt dem på en måte som faktisk hjelper.

  • Lær å regulere følelser selv:

    Siden denne undergruppen ofte er avhengig av andre for å roe seg ned følelsesmessig, kan det å lære seg å takle vonde følelser på sunne måter være spesielt nyttig. Da kan du håndtere vonde følelser selv, i stedet for å måtte ty til andre for å håndtere følelser. Det kan gi større uavhengighet og økt motstandskraft mot påkjenninger.

Hjelp til å komme raskere i mål

Under finner du en gratis guide om hvordan du kan håndtere følelser på en mer hensiktsmessig måte. Den kan gjøre det enklere å komme i gang på veien mot å få følelser til å jobbe mer for deg, i stedet for imot deg og forholdet ditt.

Få guiden gratis