Undertrykkende engstelig tilknytning: En type engstelig tilknytningsstil?

Som psykologer har vi observert noen mønstre som ofte går igjen innenfor hver tilknytningsstil. Det ser altså ut til å være ulike "subtyper" innenfor hver tilknytningsstil, med hver sine utfordringer og styrker. Dette er ikke noe som er forsket på enda, men denne inndelingen kan likevel være til hjelp ved at det kan vise deg hva du kan jobbe med for å få raskest mulig fremgang. La oss nå se nærmere på det vi har kalt den "undertrykkende engstelige tilknytningsstilen."

Den "undertrykkende" varianten av engstelig tilknytningsstill

Personen med denne undertypen av engstelig tilknytningsstil sliter, som andre med engstelig tilknytning, med en intens frykt for å bli forlatt. Men, personen har utviklet nok selvbevissthet til å innse at det å klenge på folk dytter andre unna. Personen håndterer derfor disse følelsene på en annen måte enn de med klassisk engstelig tilknytningsstil, som i større grad kan prøve å nærme seg andre når de er trigget. I stedet for å søke åpenlyst etter bekreftelse, nærhet eller uttrykke behov direkte, vil personen i stor grad undertrykke og skjule følelsene og angsten for å bli forlatt.

Aktivering betyr at noe vekker utrygghet i relasjonen, og du begynner å tenke mye, føle sterkt og/eller reagere på en måte som handler om å få nærheten tilbake. Personer med en internaliserende subtype har imidlertid erfart og blitt bevisst på at aktivering kan skyve folk unna. I stedet for er de aktiverende strategiene deres ofte indirekte og testende. Det er ofte en tanke om at det å gi uttrykke behov direkte gjør dem for needy eller vil medføre at de blir forlatt.

Hvis dette er deg, vil du kunne oppleve:

Når vi snakker om tilknytningsstil har de fleste litt av de ulike tilknytningsstilene. Det er derfor vanlig å kjenne deg igjen i noe, mens andre ting ikke passer helt.

  • Stille kamp: Disse personene føler ofte dyp angst i relasjonene sine, spesielt knyttet til å bli forlatt, avvist eller ikke elsket, men nøler med å uttrykke den. De har lært at å vise frykten sin kan skyve andre vekk, og derfor undertrykker de følelsene sine.

  • Lav selvfølelse: De har ofte lav selvverd og føler at deres behov ikke er verdt å uttrykke. Der andre med engstelig tilknytningsstil i stor grad søker til andre for å få behov møtt og følelser regulert, vil mange med undertrykkende engstelig tilknytning synes dette er vanskelig. De regulerer imidlertid gjennom venner.

  • Overtenking og passivitet: Selv om personen kan fantasere om hvordan de skal uttrykke følelsene sine eller starte samtaler, forblir de ofte frosset av frykt for avvisning eller negative reaksjoner. Ofte ender man opp med grubling og anger over tapte muligheter i stedet.

  • Testing og indirekte forsøk på å få behov møtt: Siden de ikke kan spørre om behov direkte, bruker de ofte indirekte, subtile metoder for å "teste" partnerens kjærlighet. For eksempel kan de komme med hint eller prøve å vekke sjalusi eller søke bekreftelse, uten å fortelle om hva de egentlig trenger og hvordan de egentlig har det.

  • Ofte litt mer stille og sjenert i datingfasen på grunna av frykten for å bli forlatt eller avvist. Men, frykten for å bli forlatt undertrykkes veldig.

  • Aktiveringsstrategiene (forsøk på å skape nærhet) skjer ofte ikke så mye på atferdsplanet, men ofte på tankeplanet. Når de blir redd for å bli forlatt, kan det føre til søvnvansker og intens indre uro, som ikke uttrykkes.

  • Kan ha sterk frykt for å bli avvist: Dette kan føre til at de ikke tar initiativ eller ikke uttrykker følelser.

Personer med undertrykkende engstelig stil har ofte hatt vonde erfaringer knyttet til avvisning, slik at frykten for avvisning ofte styrer mye av hverdagen. Den største frykten til personer med denne undertypen er å bli forlatt, ikke være elsket og å bli avvist. Forsøkene på å unngå avvisning gjør at de ikke aktiverer (blir pågående og søker nærhet) i samme grad som andre med engstelig tilknytningsstil. Aktiveringen skjer imidlertid på innsiden følelsesmessig.

Mestringsmekanismer og utfordringer

Frykten for å bli avvist gjør at behov og følelser kommuniseres indirekte, som skaper kommunikasjonsutfordringer i relasjoner.

  • Indre aktivering: Personen har skjønt at ytre aktivering skyver andre vekk. Frykten for å bli avvist gjør dermed at personen i stedet opplever indre aktivering. Selv om aktiveringen ikke skjer fysisk gjennom handling, skjer den ofte på tankeplan ved at personen tenker og grubler ekstremt mye på personen de er i forhold med.

  • Fysiske symptomer: Undertrykkelse av emosjonelle behov, følelser og indre aktivering kan føre til stressrelaterte problemer som dårlig søvn, utmattelse eller endringer i apetitten.

  • Testing og andre indirekte strategier for å få behov møtt: Personen kan f.eks. prøve å fremkalle sjalusi og bekreftelsen man ønsker ved å si f.eks: "Otto fra jobben er interessert i meg."

  • Hinting og håp om at andre skal oppdage behov: Personen kan også ha store vansker med å kommunisere direkte, og det gjør ofte at de kommer ut på subtile måter i håpet om å fremkalle en reaksjon.

  • Mange går inn i frys, flop og i people pleasingmodus i relasjoner. Noen ganger går disse individene langt for å glede partneren i håp om å sikre kjærlighet og unngå den fryktede avvisningen. Dette kan imidlertid føre til en ubalanse i forholdet, hvor deres egne behov blir neglisjert.

  • Kan noen ganger bli til mer eller mindre en klone av sin partner i forsøket på å unngå å bli forlatt. Her mister man seg selv og tar i stedet på seg interessene og verdiene til partneren.

  • Roer seg ofte følelsesmessig gjennom venner, regulerer ofte ikke følelser så godt på egen hånd. Kan bli sittende fast i grubling og går ofte inn i frysmodus.

  • Sterk frykt for å bli avvist (ikke for å bli sviktet slik som for personer med desorganisert tilknytningsstil): Mange har lengsel etter å finne noen, men kan være så redde for avvisning og bli forlatt at de synes det er vanskelig å gå for det de ønsker (som kan føre til mye anger) og uttrykke følelser. Ofte så sterk frykt for å bli avvist at de gjør alt for å ikke bli avvist.

Hvordan kan du få en tryggere tilknytning?

Her er noen viktige steg du kan ta.

Steg 1 til trygg tilknytning: Reguler følelser selv

Alle med engstelig tilknytning sliter med å regulere følelser selv. Selv om du ikke å så stor grad lener deg på andre som de andre subtypene engstelig tilknytningsstil, vil du kjenne de vonde følelsene ganske ofte. Å lære å regulere dem selv, på sunne måter, hjelper deg til å unngå at "følelsene setter seg fast i kroppen." Da kan du få økt indre ro, og det styrker igjen relasjonene dine.

Steg 2: Lær å identifisere og møte egne behov

Å kunne identifisere og møte egne behov vil også være spesielt viktig for å bli tryggere tilknyttet. Ved engstelig tilknytningsstil, uansett type, kommer du ikke unna denne biten.

Da vil den emosjonelle intensiteten reduseres, og du blir mindre avhengig av en partner for å ha det bra. På dette kurset lærer du både å få et bedre språk for egne behov, men også hva som skal til for å redusere aktiveringen. For deg som ikke handler på aktiveringen, vil det være mest til hjelp for å redusere den indre aktiveringen, slik at du kan føle deg bedre: Når den indre stormen blir litt roligere, blir det også enklere å håndtere det som skjer på innsiden.
Les mer om nettkurset

Hva mer er spesielt viktig for å hele denne tilknytningsstilen?

Det er aldri for sent å jobbe for å få en tryggere tilknytningsstil. Hvis du kjente deg igjen i denne undertypen, er det noen ting som blir spesielt viktig:

  • Lære å identifisere og gi uttrykk for behovene dine direkte:

    Små steg mot å uttrykke dine emosjonelle behov kan bidra til å skape sunnere relasjoner: Du ber jo alt om bekreftelse og andre ting nå, du gjør det bare på indirekte, ueffektive måter som ikke fungerer godt i relasjonen. Start med nære relasjoner og øv deg på å dele behovene dine, selv om det føles ubehagelig i begynnelsen.

  • Jobb med de uheldige tankemønstrene:

    Mange har dypt forankrede oppfatninger om egen mindreverd, og det kan bidra til å forsterke frykten får bli forlatt og avvist. For mange blir det viktig å ta tak i disse tingene, og kunne kommunisere rundt dem på en måte som faktisk hjelper. Frykten for å bli avvist er ofte minst like viktig å ta tak i som frykten for å bli forlatt.

  • Lær mer direkte kommunikasjon

    Siden du nå ofte kommuniserer indirekte, vil behovene dine ofte ikke bli møtt i den grad du trenger. Å få på plass verktøy for god og effektiv kommunikasjon vil være til hjelp, både med tanke på deg selv men også relasjonene dine.

Kjente du deg igjen i noe, men ikke alt?

Hvis du har en undertrykkende versjon av engstelig tilknytningsstil, vil du i mindre grad handle på aktiveringsstrategier. Du vil også i mindre grad uttrykke følelser direkte. Du deler imidlertid frykten for å bli forlatt, men frykten for avvisning er sterkere.

Den andre subtypen engstelig tilknytningsstil vil være den mer sosialt fokuserte engstelige tilknytningsstilen. Her har man ofte lik vekt på vennskap som romantiske forhold, og blir fort stresset av problemer i vennskap og parforhold.

For den sosialt fokuserte engstelige tilknytningsstilen kommer frykten for å bli forlatt opp i både vennskap og relasjoner. Her er også frykten for å bli mislikt eller avvist sterkere enn for de med klassisk engstelig tilknytningsstil.
Les mer om sosialt fokusert engstelig tilknytningsstil

Desorganisert eller engstelig tilknyttet?

Personer med engstelig tilknytning har KUN aktiverende strategier: De prøver altså å få partneren til å komme nærmere. Hvis du i tillegg har deaktiverende strategier, har du muligens en desorganisert tilknytningsstil.

Deaktiverende strategier er ting man gjør for å skyve partneren vekk. Det kan inkludere å lukke seg emosjonelt, trekke seg unna i lengre tid, også videre. Selv om personer med engstelig tilknytningsstil kan true med brudd for å få bekreftelse, mener de det vanligvis ikke og vil raskt prøve å reparere igjen: Selv trusler om brudd vil for en person med engstelig tilknytningsstil kunne bli brukt i forsøket på å få personen til å komme nærmere.

Hjelp til å komme raskere i mål

Under finner du en gratis guide om hvordan du kan håndtere følelser på en mer hensiktsmessig måte. Den kan gjøre det enklere å komme i gang på veien mot å få følelser til å jobbe mer for deg, i stedet for imot deg og forholdet ditt. Du vil også få ukentlige tips fra psykologene hos oss

Få guiden gratis