En tilknytningsstil vil si et mønster i hvordan vi kommuniserer og håndterer konflikter og følelser, samt hvordan vi gir uttrykk for grenser eller behov. Tilknytningsstilen vår sier noe om kvaliteten på båndet vårt til andre mennesker. Disse stabile, forutsigbare mønstrene dannes først og fremst i tidlig barndom og har stor innvirkning på hvordan vi knytter bånd og forholder oss til andre mennesker hele livet.
De fire mest kjente tilknytningsstilene er:
Trygg tilknytning: Du føler deg verdifull, tåler nærhet uten å miste deg selv, og du tør å uttrykke behov uten frykt. Du vet hva du har behov for og har ikke skam knyttet til det å ha behov.
Engstelig tilknytning: Du frykter avvisning og kan bli overopptatt av andres respons. Din største frykt i parforholdet er å bli forlatt, og du ønsker gjerne konstant nærhet.
Unngående tilknytning: Du setter autonomi og frihet veldig høyt, og vil helst ikke ha andre mennesker for tett på. Du er ofte ikke bevisst på emosjonelle og psykologiske behov, og vil gjerne nekte for å ha dem. Behov kan være forbundet med svakhet eller sårbarhet, og du møter heller behov selv enn å uttrykke dem til andre.
Desorganisert tilknytning: Du veksler mellom å søke nærhet og frykte den. Du kan i tillegg kjenne deg igjen i både ting fra engstelig og unngående.
Tilknytningsstilen din preger ikke bare hvordan du forholder deg til andre, men også hvordan du forholder deg til dine egne behov. Din tilknytningsstil avgjør ofte om du i det hele tatt tillater deg selv å ha behov, og om du vet hva de behovene er. Den påvirker også hvordan du kommuniserer behovene dine, eller om du gjør det i det hele tatt. Derfor er det å mestre behov en av de viktigste søylene å få på plass hvis du skal gå fra utrygg til trygg tilknytningsstil.
Tilknytningsstilen din avgjør ofte om du i det hele tatt tillater deg selv å ha behov, og om du vet hva de behovene er.
Du kjenner egne behov i sanntid. Hvis noen spør deg om hva du har behov for, kan du si det.
Du tør å uttrykke behovene dine klart og direkte. Direkte vil si tydelig, ikke uhøflig eller krevende.
Du forventer ikke at andre skal lese tankene dine eller gjette hva du har behov for.
Du tar ansvar for å møte behovene dine, og kan både møte behov selv og be andre om å møte dem.
Du føler ofte at behovene dine er “for mye”
Du søker konstant bekreftelse, men sier kanskje ikke tydelig hva du trenger
Du “tester” andre i stedet for å si rett ut hva du trenger.
Personer med engstelig tilknytning har ofte en sterk emosjonell radar. De kjenner på ubehag, uro eller savn, men har ikke alltid klart språk for hva de egentlig trenger.
Kan tvile på om de har rett til behovene sine.
Kan være redd for å uttrykke behov direkte på grunn av frykt for å bli forlatt. Det kan gjøre at behov undertrykkes eller kommer ut på uheldige måter.
Du har ofte mistet kontakten med dine egne behov, og vil gjerne hevde at du ikke har noen.
Du føler deg utilpass når noen spør hva du trenger.
Du føler deg svak hvis du er avhengig av noen. Du møter helst behov selv.
Du møter overlevelsesbehov i stor grad og er ofte bevisst på dem, men har gjerne ikke noe språk på emosjonelle og psykologiske behov.
Du kan oppleve kaos av behov, impulser og frykt. Det kan gjøre det vanskelig å vite hva du har behov for.
Du vet ofte ikke hva du har behov for, eller vet det først lenge etterpå. Det gjør det ekstra vanskelig å sette grenser.
Behovene føles farlige eller forvirrende, som noe du ikke har lov å ha, som for mye eller som noe som er skamfullt eller farlig.
Mange har koblet seg fra kroppen og følelsene i oppveksten for å overleve. Det kan gjøre det vanskelig å oppdage at fra overlevelsesbehov (som behovet for å spise og gå å do) og andre behov.
Selv om man ikke vet hva man har behov for, er de der likevel. Dermed bygger de seg gjerne opp, helt til de kommer ut som en eksplosjon, som sinne, kritikk, tilbakerekning, selvdestruktiv atferd eller som relasjonskaos eller på andre uheldige måter.
Selv om man ikke vet hva man har behov for, er de der likevel. Dermed bygger de seg gjerne opp, helt til de kommer ut som en eksplosjon, som sinne, kritikk, tilbakerekning, selvdestruktiv atferd eller på andre uheldige måter. Mange får deretter dårlig samvittighet, og ender opp med å undertrykke behovene sine på ny. Det setter en så opp for en ny eksplosjon senere, og sirkelen fortsetter
Å identifisere egne behov er en nøkkel til emosjonell trygghet, sunne relasjoner og god psykisk helse. Det er også første steg for å mestre "behovssøylen," som er flere ferdigheter som må på plass for å få en tryggere tilknytning. Når du vet hva du trenger:
💡 Blir følelsene dine lettere å regulere
Du skjønner hvorfor du reagerer som du gjør – og hva som kan hjelpe deg.
💬 Kan du kommunisere tydelig og ærlig
I stedet for å sende signaler og håpe at noen forstår, eller undertrykke behovet ditt til du plutselig eksploderer, kan du si:
“Jeg trenger litt tid alene akkurat nå.”
❤️ Bygger du trygghet i relasjonene dine
Når du tør å vise deg selv og dine behov, blir det lettere for andre å være nær deg.
Ikke overraskende er det å kunne identifisere behovene dine grunnlaget for sunn kommunikasjon av behov. Da blir det lettere å si fra om hva du trenger for å ha det bedre på en måte som faktisk blir hørt. Det er dette som skjer når vi får en tryggere tilknytningsstil: Vi kommuniserer annerledes, som igjen skaper mer stabile, varige relasjoner.
