Tilknytningsstilen din avgjør ofte om du i det hele tatt tillater deg selv å ha behov, og om du vet hva de behovene er.
Du kjenner egne behov i sanntid. Hvis noen spør deg om hva du har behov for, kan du si det.
Du tør å uttrykke behovene dine klart og direkte. Direkte vil si tydelig, ikke uhøflig eller krevende.
Du forventer ikke at andre skal lese tankene dine eller gjette hva du har behov for.
Du tar ansvar for å møte behovene dine, og kan både møte behov selv og be andre om å møte dem.
Du føler ofte at behovene dine er “for mye.”
Du søker konstant eller ofte bekreftelse. Noen ganger skjer det kanskje direkte, andre ganger er du kanskje heller indirekte og sier kanskje ikke tydelig hva du trenger.
Du “tester” andre i stedet for å si rett ut hva du trenger (Eksempel: Hvis han tar hånda mi under denne middagen, så betyr det at han elsker meg.")
Personer med engstelig tilknytning har ofte en sterk emosjonell radar. De kjenner på ubehag, uro eller savn, men har ikke alltid klart språk for hva de egentlig trenger.
Kan tvile på om de har rett til behovene sine.
Setter ofte andres behov før sine egne.
Kan være redd for å uttrykke behov direkte på grunn av frykt for å bli forlatt eller avvist. Det kan gjøre at behov undertrykkes eller kommer ut på uheldige måter.
Kan tippe over til needy atferd.
Du møter overlevelsesbehov i stor grad og kan være bevisst på dem. Det vil si at du prioriterer ting som alenetid, hvile også videre høyt. Men, du har gjerne ikke noe språk på emosjonelle og psykologiske behov.
Du har ofte mistet kontakten med dine egne behov. Du vil derfor gjerne hevde at du ikke har emosjonelle eller psykologiske behov. I stedet for å møte disse behovene, nummer du deg gjerne med ting som dataspill, for mye trening, for mye av andre ting, også videre.
En del av deg kan anse behov som svakt: Dette er gjerne fordi disse behovene ble i liten grad møtt for deg da du vokste opp. Dermed fortsetter du å behandle egne og andres behov på samme måte som dine behov ble behandlet.
Du føler deg utilpass når noen spør hva du trenger.
Du føler deg svak hvis du er avhengig av noen. Du møter helst behov selv.
Du kan oppleve kaos av behov, impulser og frykt. Følelsene kan også bli ganske sterke. Det kan gjøre det vanskelig å vite hva du har behov for.
Du vet ofte ikke hva du har behov for, eller vet det først lenge etterpå. Det gjør det ekstra vanskelig å sette grenser.
Behovene føles farlige eller forvirrende. De føles gjerne som noe du ikke har lov å ha, som for mye eller som noe som er skamfullt eller farlig.
Mange har koblet seg fra kroppen og følelsene i oppveksten for å overleve. Det kan gjøre det vanskelig å oppdage alt fra overlevelsesbehov (som behovet for å spise og gå på do) og emosjonelle og psykologiske behov i tide. Ofte merker du behovene først når de er veldig sterke.
Du er spesielt sårbar for å komme inn i et mønster med umøtte, undertrykte behov. Det fører så til en emosjonell eksplosjon til slutt.
Selv om man ikke vet hva man har behov for, er de der likevel. Dermed bygger de seg gjerne opp, helt til de kommer ut som en eksplosjon, som sinne, kritikk, tilbakerekning, selvdestruktiv atferd eller på andre uheldige måter. Mange får deretter dårlig samvittighet, og ender opp med å undertrykke behovene sine på ny. Det setter en så opp for en ny eksplosjon senere, og sirkelen fortsetter
Å identifisere egne behov er en nøkkel til emosjonell trygghet, sunne relasjoner og god psykisk helse. Det er også første steg for å mestre behovene dine. Det forutsetter flere ulike ferdigheter som må på plass, og som gjør at du får en tryggere tilknytning. Når du vet hva du trenger:
💡 Blir følelsene dine lettere å regulere
Du skjønner hvorfor du reagerer som du gjør – og hva som kan hjelpe deg.
💬 Kan du kommunisere tydelig og ærlig
I stedet for å sende signaler og håpe at noen forstår, eller undertrykke behovet ditt til du plutselig eksploderer, kan du si:
“Jeg trenger litt tid alene akkurat nå.”
❤️ Bygger du trygghet i relasjonene dine
Når du tør å vise deg selv og dine behov, blir det lettere for andre å være nær deg.
Ikke overraskende er det å kunne identifisere behovene dine grunnlaget for sunn kommunikasjon av behov. Da blir det lettere å si fra om hva du trenger for å ha det bedre på en måte som faktisk blir hørt. Det er dette som skjer når vi får en tryggere tilknytningsstil: Vi kommuniserer annerledes, som igjen skaper mer stabile, varige relasjoner.
Her har vi samlet andre artikler som definerer viktige begreper eller som utdyper temaene vi har skrevet om
En tilknytningsstil vil si et mønster i hvordan vi kommuniserer og håndterer konflikter og følelser, samt hvordan vi gir uttrykk for grenser eller behov. Tilknytningsstilen vår sier noe om kvaliteten på båndet vårt til andre mennesker. Disse stabile, forutsigbare mønstrene dannes først og fremst i tidlig barndom og har stor innvirkning på hvordan vi knytter bånd og forholder oss til andre mennesker hele livet.
Tilknytningsstilen din preger ikke bare hvordan du forholder deg til andre, men også hvordan du forholder deg til dine egne behov. Din tilknytningsstil avgjør ofte om du i det hele tatt tillater deg selv å ha behov, og om du vet hva de behovene er. Den påvirker også hvordan du kommuniserer behovene dine, eller om du gjør det i det hele tatt. Derfor er det å mestre behov en av de viktigste søylene å få på plass hvis du skal gå fra utrygg til trygg tilknytningsstil.
