Har du lagt merke til at du ofte reagerer på lignende måter i de relasjonene dine, selv om situasjonene kan være forskjellige? Kanskje merker du at du trekker deg unna når det blir ubehagelig, i konflikter eller du blir såret. Eller, kanskje reagerer du med sterke følelser og behov for bekreftelse og nærhet i stedet? Kanskje er det vanskelig å si fra om hva du trenger eller å sette grenser. Eller kanskje blir du urolig hvis det er for mye nærhet eller for mye avstand i relasjonene dine?
De fleste av oss har altså slike forutsigbare mønstre i hvordan vi reagerer med våre nærmeste. Forskerne har sett at visse mønstre går igjen, og har kategorisert disse mønstrene i ulike tilknytningsstiler. Tilknytningsstilen din beskriver med andre ord mønstrene du har med deg i hvordan du knytter deg til og forholder deg til de du er glad i. Har du en tendens til å unngå konflikt, er det et eksempel på et slikt mønster som går inn i tilknytningsstilen din.
En tilknytningsstil beskriver forutsigbare mønstre når det gjelder hvordan vi er sammen med andre. Den viser seg i hvordan vi kommuniserer, håndterer konflikter og takler følelser. Slike mønstre påvirker også hvor nært vi liker å ha andre mennesker. Tilknytningsstilen vår sier også noe om hvordan vi viser og opplever følelser, behov og grenser. Tilknytningsstilen henger også sammen med hvordan vi løser problemer og hvor lett vi nervesystemet vårt blir dysregulert. Derfor har tilknytningsstil mye å si for hvordan vi klarer stress, og hvor fornøyde vi er i forhold til partner, venner og andre vi har rundt oss.
Tilknytningsstil har etter hvert blitt godt dokumentert og mye forsket på. Det har vist seg å være en av de tingene som best forutsier i hvilken grad vi klarer å ha varige, gode relasjoner. Studier fra hele verden bekrefter at mønstrene vi har med oss har stor betydning. De påvirker i stor grad hva vi gjør, opplever og føler i parforhold, vennskap og i familien vår som voksen.
Tilknytningsstilen vår kalles også kjærlighetsstilen vår. Det er fordi den påvirker alle aspekter av forholdet vårt og andre nære relasjoner.
Risiko for skilsmisse, brudd og problemer i parforhold. Har du en utrygg tilknytningsstil, er det ofte en grunn til at dating er vanskelig, til at det er vrient å få seg kjæreste eller en fast sexpartner.
Risiko for psykiske lidelser og psykiske problemer.
Hvor motstandsdyktige vi er mot emosjonelle påkjenninger, inkludert hvordan vi takler stress og risiko for å bli utbrent.
Hvordan vi kommuniserer i parforhold, vennskap og familierelasjoner.
Hvordan vi løser (eller unngår!) konflikter.
Følelsesmessige mønstre: Tilknytningsstilen vår er nært linket til hvilke følelser vi opplever mest. Det er også linket til hvor intenst og hvor ofte vi blir emosjonelt trigget.
Hvilke problemer og utfordringer du kommer til å støte på i nære relasjoner. Tilknytningsstil sier også mye om hvilke behov som er viktig for deg.
Våre tanker, oppfatninger og mestringsstrategier i hverdagen, samt våre forventninger til partneren vår og andre mennesker.
Din fysiske helse, stresshåndtering og evne til egenomsorg. Nervesystemet blir ofte dysregulert når vi har en utrygg tilknytningsstil, som igjen påvirker alt fra søvn til fysisk helse og sykdomsrisiko.
Tilknytningsstil beskriver også hva vi foretrekker når det gjelder nærhet og avstand. Noen av oss føler oss mest trygge når vi har tett kontakt, andre trenger mer rom for seg selv, og noen veksler mellom å søke nærhet og å trekke seg unna.
Forskerne har etter hvert kommet frem til at vi kan snakke om fire tilknytningsstiler i voksen alder. Av disse er en klassifisert som trygg tilknytningsstil, mens de tre andre klassifiseres som utrygge.
De fire tilknytningsstilene som er relevant for hvordan vi oppfører oss, føler og kommuniserer som voksne, er:
Trygg tilknytning: Du føler deg verdifull, tåler nærhet uten å miste deg selv, og du tør å uttrykke behov uten frykt. Du vet hva du har behov for og har ikke skam knyttet til det å ha behov.
Engstelig tilknytning: Du frykter avvisning og kan bli overopptatt av andres respons. Din største frykt i parforholdet er å bli forlatt, og du ønsker gjerne konstant nærhet.
Unngående tilknytning: Du setter autonomi og frihet veldig høyt, og vil helst ikke ha andre mennesker for tett på. Du er ofte ikke bevisst på emosjonelle og psykologiske behov, og vil gjerne nekte for å ha dem. Behov kan være forbundet med svakhet eller sårbarhet, og du møter heller behov selv enn å uttrykke dem til andre.
Desorganisert tilknytning: Du veksler mellom å søke nærhet og å frykte den. Du kan ha sterke følelser som er vanskelig å styre eller oppleve følelsene som et indre kaos. Du kan i tillegg kjenne deg igjen i både ting fra engstelig og unngående tilknytningsstil.
Du har helt sikkert selv erfart hvordan noen personer får ut ulike sider av deg. Det er fordi tilknytningsstilen din også aktiveres på ulike måter avhengig av mønstrene den andre har med seg. La oss tenke oss at eksen din var unngående tilknyttet, mens du selv er engstelig tilknyttet. Da ville du følt deg mye mer engstelig enn hvis du hadde vært sammen med en person med trygg tilknytning. Tilknytningsstil er likevel et kraftig verktøy til å forstå deg selv og relasjonene dine bedre. De fleste har en hovedstil som beskriver hvordan de vanligvis reagerer.
En trygg tilknytning er noe av det viktigste når det gjelder evnen vår til å takle påkjenninger, håndtere følelser og mestre relasjonene våre på gode måter. Forskning har vist at det er sammenheng mellom tillknytningsstilen vår og hvordan vi takler stress. Det påvirker i hvilken grad vi lykkes i jobbsammenhenger og vår fysiske og psykiske helse. Det påvirker også livskvalitet, selvtillit, følelsene våre og hvordan vi har det med oss selv. Jo tryggere tilknytningsstilen vår er, jo større er sannsynligheten for at vi fungerer bra på en rekke ulike områder i livet.
I barndommen og i løpet av livet lærer vi en rekke sosiale ferdigheter. Vi får også ulike smertefulle erfaringer, som vi ofte gjør mye for å unngå å oppleve igjen. Vi tilpasser i tillegg oss omsorgspersoner og andre rundt oss. Alle disse erfaringene blir til mønstrene som blir til vår tilknytningsstil. De fleste har imidlertid ikke erfaringer som passer kun i en tilknytningsstil. Derfor er det ofte mer nyttig å snakke om hvor stor andel man har av ulike mønstre, i stedet for én enkelt tilknytningsstil.
Når du er mest trygt tilknyttet, vil du stort sett reagere på måter som skaper gode relasjoner rundt deg. Du vil også takle følelsene dine og konflikter på gode måter. Men, hva skjer hvis du samtidig har en høy prosentdel utrygg tilknytning i deg? Da kan de utrygge mønstrene slå til når du er under stress eller press, og likevel sabotere relasjonene dine. Målet er derfor å redusere de utrygge mønstrene og øke de trygge.
Tilknytningsstil er ikke en diagnose, men noe som beskriver mønstrene i hvordan du forholder deg til andre mennesker.
Er det noe galt med et barn som aldri har hatt muligheten til å lære å sykle? Nei, selvsagt ikke. Vi kan ikke lære oss ferdigheter vi ikke vet finnes eller har blitt opplært i. Ved en utrygg tilknytningsstil har du aldri hatt muligheter til å lære deg ferdighetene som trygt tilknyttede barn får med seg.
Mønstrene som har gitt deg en utrygg tilknytningsstil var en gang nyttig for at du skulle overleve. Men, det som hjalp oss med å overleve tar ofte livet av relasjonene våre som voksen. Som voksen kan de samme mønstrene imidlertid trenge oppdatering.
Over 50% av befolkningen har en utrygg tilknytningsstil som sin primære stil. Enda flere har så mye av en eller flere av de utrygge tilknytningsstilene i seg at det likevel påvirker relasjonene deres.
De færreste har kun en tilknytningsstil: I stedet har vi vanligvis elementer fra hver av de ulike tilknytningsstilene. De fleste av oss har likevel en "primær" tilknytningsstil som i stor grad påvirker hvordan vi reagerer i ulike situasjoner. Vi kan også ha med oss en sekundær stil, som kan slå til når vi er stresset, emosjonelt opprørt eller under press.
Vi kan også være trygt tilknyttet noen mennesker (f.eks. en venn) og utrygt tilknyttet i f.eks. romantiske relasjoner eller overfor familie. Jo nærere relasjonen er, jo mer vises vår "egentlige" tilknytningsstil seg. Ofte kommer ikke mønstrene bak tilknytningsstilen på banen før vi virkelig er knyttet til noen.
Tilknytningsstiler kan polarisere hverandre: Hvis du f.eks. er med noen som er unngående, vil det kunne gjøre deg mer engstelig og motsatt. Hvilken stil vi får med en enkel person påvirkes også av mønstrene som de bærer med seg.
Jo større andel mønstre vi har med oss av de utrygge tilknytningsstilene, jo større er sannsynligheten for at vi kan støte på vansker i relasjoner og ulike områder i livet.
Med mindre vi jobber med oss selv for å endre tilknytningsstilen vår fra barndommen, tar vi med oss de samme mønstrene inn i romantiske parforhold som voksen.
Utrygt tilknyttede foreldre har langt mer sannsynlig å få utrygt tilknyttede barn. Det er vanskelig å "bryte sirkelen" med mindre man gjør noe med tilknytningsstilen sin. Mange sier de er villige til å dø for barna sine, men er du villig til å endre tilknytningsstil og gi dem den beste mulige starten i livet? Tilknytningsstil formes hele livet, slik at det er aldri for sent.
Bli med på e-postlista for å få tips om nye artikler og kurs fra Psykisk helsenett
