Psykologer ved psykisk helsenett kan hjelpe deg videre
Vi har dem alle sammen:
Tanker om å snakke eller le høyt i en begravelse. Tanker om å dytte noen foran bussen. Tanker om å si noe pinlig eller fornærmende. Slike «sprø» tanker er faktisk helt normale tanker: Visste du at 80-90% av oss slike tanker regelmessig? Vi mistenker også at de resterende prosentene lyver.
Vi har alle slike tanker med pinlig, seksuelt eller uakseptabelt innhold fra tid til annen. Og visste du 96% av oss har tanker med depressivt eller angstskapende innhold? Det vil ikke si at alle er deprimerte eller har en angstlidelse av den grunn, men at vanskelige tanker er en vanlig del av det å være menneske.
Hvorfor får vi slike tanker? Tankene våre er delvis automatiske. Det vil si at fra tid til annen vil det dukke opp tilfeldige tanker om alt mulig rart, uten at vi har gjort noe for at de skal dukke opp. Disse tankene styrer du ikke bevisst: Vi kan verken skru dem av, eller skru det på. De er i stedet en normal del av det å være menneske.
Disse tankene er dermed rett og slett bare «støy» på hjerneradioen. Det er som at hjernen «prøver ut» ulike scenarioer i tankene fordi den er innstilt på en eneste ting: Å beskytte oss mot farer. Da vil den fra tid til annen skape masse rare tanker, uten at det betyr noe som helst: De tankene er bare tanker, og siden du ikke kan styre dem eller påvirke dem direkte, sier de heller ikke noe om deg som person.
Hvorfor blir tankene ofte så plagsomme?
Andre tanker har vi kontroll over, som når vi planlegger hva vi skal gjøre eller vi tenker gjennom et bestemt tema. Det at vi har kontroll over noen tanker, kan få oss til å tro at vi også kan noe for de «rare» eller ubehagelige tankene som dukker opp av seg selv. Det kan også få oss til å legge for mye vekt på slike tanker når de dukker opp.
Når vi har ubehagelige tanker, er det ikke uvanlig å ville få dem bort. Dette gjelder spesielt hvis de vekker ubehag eller angst, eller hvis vi skammer oss over dem.
Kanskje prøver du å ikke tenke på dem, eller prøver å dytte dem bort. Men hva skjer da?
Når du prøver å unngå eller bli kvitt tanker, får du en boomerang-effekt: Jo mer du prøver å ikke tenke på tankene, jo mer kommer de tilbake igjen. Kanskje blir du redd i tillegg. Det øker denne effekten enda mer.
La oss gjøre et eksperiment.
Legg et ark og en penn foran deg. Sett på en alarm slik at den går av om fem minutter. I dette tidsrommet prøver du så hardt du kan å ikke tenke på en tiger. Ikke gjør noe annet, bare prøv så hardt du kan å ikke tenke på tigeren. Hvis du likevel tenker på tigeren, setter du en strek på arket.
Tell så antall ganger du likevel tenkte på tigeren. Tenkte du mer på en tiger nå, enn det du gjør ellers på en vanlig dag (bytt ut tiger med isbjørn hvis du er tigertrener eller noe sånt)?
Dette kalles ironisk prosessering: Jo mer man prøver å ikke tenke på noe, jo mer tenker man på noe.
Hjernen kan ikke la være å tenke på noe, uten å først minne seg selv på hva den ikke skal tenke på. Og blir du redd i tillegg, vil du hvert fall tenke mer på det: Hjernen vil jo ikke overse en potensiell trussel. Den vil jo helst holde deg trygg.
Når man får tanker som stadig kommer tilbake igjen, tror mange at de har blitt «besatt» av noe. Andre tror de holder på å bli gal. Egentlig er det boomerang-mekanismen som gjør at tankene kommer tilbake igjen: Tankene plager deg fordi du prøver for hardt å holde dem unna.
Når tankene kommer stadig tilbake, igjen... og igjen...
Vi har alle tanker med «rart» innhold, ofte daglig. Slike tanker er helt normale og ikke noe å bekymre seg for. Likevel kan slike tanker bli veldig problematiske. Hvorfor det, når tankene i seg selv er normale?
Personer med tvangstanker reagerer annerledes på disse tankene enn andre. Der andre bare reagerer med et skuldertrekk og ser på dem som ufarlige tanker, vil personer med tvangstanker ofte prøve å få dem bort: Tankene blir sett på som en trussel. Da vil de komme enda mer tilbake igjen.
Tvangshandlinger
Mange ender opp med å gjøre en lang rekke handlinger for å holde tankene i sjakk. Dette kalles tvangshandlinger: Det kan for eksempel være å vanske seg unødvendig mange ganger for å «bli kvitt» tanken om å være smittet. Det kan også være å sjekke ting altfor mye, som for eksempel at man har skrudd av komfyren, låst døra eller slukket lyset unødvendig mange ganger. Andre tenker på bestemte måter for å holde tankene i sjakk, for eksempel ved å telle, gjøre ritualer eller andre ting. Overdreven vasking (av seg selv eller omgivelsene) er kanskje den vanligste tvangshandlingen.
Tvangshandlinger er rett og slett alle handlinger som du gjør for å unngå angsten skapt av tvangstankene.
Alt dette gjør imidlertid vondt verre, selv om det ofte reduserer angsten midlertidig: I stedet for å lære at tankene er ufarlig, lærer hjernen at det gikk bra på grunn av det man gjorde for å trygge seg. Og ikke minst: Man fortsetter forsøkene på å bli kvitt tankene. Da kommer de mer tilbake igjen, og problemet fortsetter.
Når tvangstanker og/eller tvangshandlinger blir en stor del av hverdagen og begynner å påvirke livskvaliteten, kalles det en tvangslidelse (ofte mer kjent som OCD, obsessive compulsive disorder).
Personer med tvangstanker vet ofte at tankene ikke er sanne eller at de er ulogiske. Men når angsten stiger, blir de redde og usikre. Da er det ikke lenger så lett å se at tankene er ufarlige. Kanskje har du også kjent på frykten for å handle på tankene dine, selv om du kanskje ikke har tvangstanker?
Litt av årsaken til at dette skjer, er at når vi tenker på noe, så får vi en følelse. Alle følelser har medfølgende impulser med seg: Når vi er triste får vi lyst til å trekke oss tilbake, er vi nysgjerrig får vi en impuls mot å utforske, osv.
Tenker vi på å hoppe utfor en kant kan vi derfor kjenne en impuls til å hoppe i kroppen. Når man så kjenner en slik impuls, blir mange skremt og tror at de er i ferd med å handle på tankene. Her er et viktig poeng: Selv om impulsen er der, må du fortsatt bestemme deg for å handle på den for at det skal skje noe som helst. Du må altså bestemme deg for - og ville - handle på både impulser og følelser for at de skal kunne bli til virkelighet.
Når vi tror tankene våre medfører handling, skjer det noe som kalles tanke-handlings-illusjon: Tanker og handlinger smelter sammen og vi glemmer at det er to forskjellige ting: Selv om du har en tanke, følelse eller impuls, så trenger du ikke handle på dem. De henger ikke sammen: Handlinger krever at du gir klarsignal for og bestemmer deg for å gjøre dem.
Når bør du være på vakt?
De mest skambelagte tvangstankene
Tvangstanker kan også være seksuelle, noe som medfører at mange skammer seg eller ikke oppsøker hjelp. Typiske tanker kan være tanker om å blotte seg, gjøre noe sosialt pinlig, om å begå overgrep eller om at man har en legning man ikke egentlig kjenner seg igjen i.
Slike tanker kan gjøre at man føler seg enda mer alene, for hvem kan man egentlig fortelle om slike tanker om, utenom behandlingsapparatet?
Seksuelle tanker kan også være ekstra skremmende hvis man tror man har blitt «besatt» av noe som man kanskje ikke egentlig liker, fordi tankene stadig kommer tilbake. Men, det er med all sannsynlighet nettopp den nevnte boomerang-mekanismen som har slått til igjen.
Seksuelle og voldelige tanker, også svært grove tanker, kan altså være helt vanlige tanker. Disse tankene kan du bare trekke på skuldrene av: De kommer til de fleste fra tid til annen. Kommer de tilbake ofte, kan de være helt vanlige tvangstanker. Tvangstanker er aldri farlige, selv om de er ubehagelige.
Når kan det være noe annet enn tvangstanker?
Noen ganger kan visse typer gjentakende tanker være tegn på at ikke nødvendigvis er ufarlige tvangstanker det er snakk om, men noe mer alvorlig.
Du bør være på vakt hvis du har noen av "varselstankene"
For å gjøre det enda mer komplisert kan selv slike tanker være helt vanlige, uskyldige tvangstanker!
Forskningen er klar på dette: Personer med tvangstanker har ikke større sannsynlighet for å handle på slike tanker enn hvem som helst andre.
Så hvordan i all verden vet man forskjellen på tanker som forutsier at man kan skade andre, og tvangstanker som ikke øker risikoen for det?
Vekker varselstankene angst, ubehag eller avsky og ikke opphisselse? Har du overhodet ikke lyst å handle på slike tanker? Hvis du heller ikke kjenner deg igjen i punktene nedenfor, er sannsynligheten svært stor for at det er tvangstanker det er snakk om. Da kan du puste lettet ut. Du har ikke økt risiko for å handle på disse tankene.
Det er fare for at det kan være noe mer alvorlig dersom du også både har varselstankene og også kjenner deg igjen i ett eller flere av disse punktene:
Du har planer om å handle på slike tanker, eller ønske om å handle på dem.
Du setter du deg selv i situasjoner hvor du har økt sannsynlighet for å leve ut slike tanker.
Er du i tvil bør du få en utredning hos psykolog for å vite hva som er hva, og eventuelt få behandling. Psykologer kan som regel behandle tvangstanker, men den andre typen problematiske tanker bør først og fremst behandles av psykologer med spesialisering i klinisk sexologi eller andre med sexologisk tilleggskompetanse. Det opprettes nå behandlingstilbud fortløpende flere steder i landet for personer som er redde for at de kan komme til å begå overgrep. Det finnes hjelp også for dette problemet, og du vil garantert bli tatt godt imot: Det står stor respekt av å ta tak i slike problemer for å unngå at det medfører at du skader noen.
Søk hjelp der du bor
Noen tanker kan være i en helt annen kategori med varselstanker. Dette er tanker om selvmord eller stadige tanker om døden eller om å skade seg selv. Dette er et tegn på depresjon, som har veldig god prognose om du får riktig behandling. Når du ikke lenger er deprimert vil du ikke lenger tro på tankene som nå virker så troverdige at du kanskje mister håpet og ønsket om å leve videre. Ved slike tanker må du søke hjelp der du bor, siden vi ikke er et akutt-tilbud og ikke kan bistå ved slike tanker.
Andre tanker som kan indikere at man har fått en psykisk lidelse, er hvis man begynner å utvikle oppfatninger som andre rundt en synes er veldig merkelig eller rare. Det kan f.eks være tanker om at andre kan styre eller lese tankene ens, at tv'n kan kontrollere en, at man blir overvåket uten at man er i en rolle hvor det skulle være sannsynlig eller lignende tanker. Det samme gjelder hvis man ser eller hører ting andre ikke opplever. Da kan det være snakk om psykose. Ved riktig behandling er prognosen god også her, men det er viktig å få hjelp tidlig.
Mye av behandlingen for tvangstanker handler nettopp om å bli trygg på at det bare er ufarlige tanker det er snakk om. Da er det lettere å slutte å kjempe imot tankene.
Behandlingen hos oss ved Psykisk helsenett er basert på den mest effektive behandlingsformen for tvangslidelse. Den nettbaserte behandlingen hos oss har like god effekt som ansikt-til-ansikt-terapi.
Noen ganger trenger man imidlertid mer støtte for å klare å gjennomføre eksponeringen ved tvangslidelse. Hvis det er tilfelle for deg, bør du oppsøke en av de mer intensive behandlingstilbudene for tvangslidelse som finnes flere steder i landet. Du kan også se denne linken til ananke, som er en støtteforening for brukere og pårørende med tvangslidelse.
Mange med tvangstanker er redde for at andre skal tenke at det de sliter med er latterlig. Mange med tvangstanker vet jo at tankene ikke er realistiske når angsten er lav. Angsten vil imidlertid forstyrre denne evnen når den blir høy. Det er slik angst påvirker oss alle.
Vi som psykologer ved psykisk helsenett ser overhodet ikke på tvangstanker som noe rart eller latterlig. Har vi tanker som skremmer oss, og vi tror at vi kan komme til å handle på dem, er det naturlig å bli skremt. Da er det naturlig å ville bli kvitt dem. "Løsningen" har blitt problemet. Heldigvis finnes det veier ut fra angsten, de plagsomme tankene og handlingene som gjerne følger med.
Nettbasert behandling utviklet av psykologer
Et komplett kurs som tilsvarer et helt behandlingsløp hos psykolog: Lær alt om angstmestring og hvordan redusere angsten i hverdagen.
690 kr
Et komplett kurs som tilsvarer et helt behandlingsløp, utviklet av psykologer: Lær det du trenger å vite for å komme ut av en depresjon og få en bedre hverdag.
690 kr
Kurs i mestring av irritabel tarm syndrom bruker evidensbasert hypnose for å redusere symptomer på irritabel tarm syndrom.
3 x 500 kr
