Skrevet av : Psykolog Lillian Rydning.
Irritabel tarm og stress henger tett sammen, og det er en konkret, fysisk forklaring på det. Det handler ikke om å være overfølsom eller ekstra sårbar for stress. Det er i stedet noe annet som foregår:
En del av nervesystemet kobler hjernen din direkte til tarmen din. Når du forstår hvordan det fungerer, åpner det seg nye muligheter for faktisk å gjøre noe med plagene.
Rundt 10 til 20 prosent av befolkningen i Norge har irritabel tarmsyndrom (IBS). Mange av dem bruker år på å prøve ulike kostholdsendringer og får beskjed om å «redusere stress», uten at noen egentlig forklarer nøyakig hvordan stress spiller inn.
Hjerne-tarm-aksen: nerveforbindelsen som forklarer irritabel tarm og stress
Tarmen din inneholder over 100 millioner nerveceller, omtrent like mange som hele ryggmargen. Dette kalles det enteriske nervesystemet, og det kommuniserer konstant med hjernen via vagusnerven og en rekke hormoner. Denne kommunikasjonsveien kalles hjerne-tarm-aksen.
Hos folk med IBS er denne aksen hypersensitiv. Det vil si at signaler som normalt ikke ville blitt oppfattet som ubehagelige, for eksempel normale tarmbevegelser, gass eller trykk, tolkes som smerte av hjernen. Hjernen sender til gjengjeld alarmsignaler tilbake til tarmen, som reagerer enda sterkere.
Resultatet er en selvforsterkende syklus som kan være veldig vanskelig å bryte på egen hånd.
Typiske tegn på at hjerne-tarm-aksen din er hyperaktiv
- Symptomene er tydelig verre i perioder med stress, bekymringer eller store følelser.
- Du merker tarmreaksjoner før eller under situasjoner du gruer deg til, som møter, sosiale sammenkomster eller krevende oppgaver.
- Alle prøver er normale, men symptomene er likevel høyst reelle og plagsomme.
- Plagene varierer mye fra dag til dag uten at du spiste annerledes, noe som tyder på at nervesystemet er involvert.
- Du opplever at engstelse eller uro nesten umiddelbart gir seg utslag i magen.
Slik forverrer hverdagsstress irritabel tarm via nervesystemet
Når du opplever stress, aktiverer kroppen alarmsystemet sitt: Hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen, forkortet HPA-aksen. Denne aksen frigjør stresshormoner som kortisol og adrenalin, som forbereder kroppen på kamp eller flukt. Tarmen er direkte koblet på dette alarmsystemet.
Det betyr at selv hverdagsstress, som tidsnød, bekymringer eller sosial angst, kan endre tarmmotiliteten, øke slimhinnens gjennomtrengelighet og senke smertetoleransen i tarmen. Hos en person uten IBS skjer dette i det stille og merkes knapt. Hos en person med en hypersensitiv hjerne-tarm-akse kan det utløse symptomer som ødelegger dagen.
Over tid lærer hjernen seg at disse situasjonene er farlige for tarmen, og sirkelen blir sterkere og vanskeligere å bryte.
Betyr dette at irritabel tarm og stress bare sitter i hodet?
Nei. Dette er den vanligste misforståelsen rundt IBS, og den er skadelig. At hjernen spiller en rolle betyr ikke at plagene er innbilte, overdrevne eller at du bare trenger å «slappe av». Smertene er fysiologisk reelle. Tarmreaksjonene er målbare. Den forstyrrede hjerne-tarm-kommunikasjonen er dokumentert i hjernescanning-studier.
Dessverre blir mange med IBS møtt med antydninger om at det er psykisk, noe som føles invaliderende. Sannheten er mer nyansert: IBS er en tilstand der hjernen og tarmen kommuniserer feil. Det er minst like fysisk som et brukket bein.
Det at hjernen er involvert, åpner imidlertid opp for effektiv behandling. Vi kan ikke påvirke tarmen vår direkte. Men vi kan påvirke den indirekte på flere måter, nettopp gjennom å påvirke det som skjer i hjernen vår. Da får tarmen andre signaler enn tidligere, og samspillet mellom hjerne og tarm kan bedres.
At psykologiske tilnærminger kan hjelpe, betyr ikke at det er «noe du innbiller deg» eller at plagene er psykiske. Hjernen er kommandosentralen i nervesystemet vårt, og påvirker alt som skjer i kroppen vår. Når behandling rettes mot den, følger resten av kroppen etter.
Hva forskning faktisk sier om irritabel tarm og stress
- IBS er i dag definert som en forstyrrelse i hjerne-tarm-kommunikasjonen, ikke som en psykisk lidelse.
- Hjernescanning viser at folk med IBS prosesserer tarmsignaler annerledes i hjernen enn folk uten IBS.
- Stress forverrer IBS via målbare biologiske mekanismer, ikke via psykologisk innbilling.
- Det finnes sjeldent noe som heter "bare psykisk" eller bare "fysisk." Kropp og hjerne virker sammen. Selv i tilfeller med rent fysiske plager vil psykologiske faktorer påvirke hvor raskt bedringen går.
- IBS er ikke farlig og fører ikke til alvorlig tarmsykdom, men det kan påvirke livskvaliteten betydelig dersom det ikke behandles. Stress er en stor driver av symptomene for mange. Mange opplever kronisk stress fordi de har et nervesystem som sitter fast i kamp/flukt. Dette er det vi kaller et dysregulert nervesystem.
- Angst forverrer symptomene i stor grad. For mange går angst og IBS sammen: Symptomene øker angsten, som igjen øker symptomene.
Hva du faktisk kan gjøre med irritabel tarm og stress
Fordi IBS involverer hjerne-tarm-aksen, er behandlinger som påvirker nervesystemet særlig effektive. Da er det ofte ikke behov for inngripende kostholdsendringer i samme grad. Her er hva forskning viser at faktisk virker:
Behandlinger med dokumentert effekt på hjerne-tarm-aksen (vi kan hjelpe deg med de fire første punktene!)
- Tarmrettet hypnoterapi: En av de best dokumenterte behandlingene for IBS. Internasjonale retningslinjer anbefaler det for moderat til alvorlig IBS. Virker ved å dempe hjernens oversensitivitet for tarmsignaler direkte. I følge forskning gir dette på gruppebasis like god eller bedre effekt enn kostholdsendringer alene.
- Angstbehandling hvis relevant. Angst vil påvirke samspillet mellom tarm og hjerne i stor grad. Har du ofte angst eller angst knyttet til symptomene dine, er dette kjempeviktig å ta tak i. Mange møter ikke kravene for å få angstbehandling i det offentlige. Da kan kurset vårt i angstmestring være til stor hjelp.
-
Stressmestring:Pusteøvelser, mindfulness og avslapningsteknikker kan dempe HPA-aksens overaktivitet og gi tarmen ro.
- Dysregulert nervesystem: Hvis du har mer varige vansker knyttet til stress, kan kroppen ha satt seg fast i kamp, flukt, frys eller flop. Da vil ofte ikke vanlige stressmestringsteknikker fungere, fordi bryteren "sitter fast" og holder deg i overlevelsesmodusene. Da vil kroppen nedprioritere fordøyelse, og fordøyelsesplagene øker.
- Kognitiv atferdsterapi (KAT): Endrer tankemønstre og atferd som opprettholder den onde sirkelen med stress og tarmsymptomer. Studier viser vedvarende bedring hos 60 til 70 prosent av pasienter.
- FODMAP-diett: Hjelper mange med symptomene, men adresserer ikke den underliggende hjerne-tarm-forstyrrelsen. Mest effektivt som del av en bredere tilnærming. Kan begrense livet og hverdagen betydelig. Det bør ikke være her du starter.
- Regelmessig fysisk aktivitet: Regulerer tarmen, demper stressrespons og reduserer inflammasjon. Minst 30 minutter daglig aktivitet anbefales.
- Når du føler deg overveldet, er det et tegn på å sortere belastningene du har i hodet ut på en liste. Det gir mer oversikt. Så kan du sortere mellom hva du kan gjøre noe med, hva du kan bedre over tid (som IBS), hva som kan vente, hva som kan aksepteres og hva som kan sørges over. Definer så små steg for å ta tak i de tingene du kan gjøre noe med og gjør dem innen 48 timer. Det kan redusere total belastning betydelig over tid.
