Du er ikke alene om angst og depresjon har skapt vansker med tanke på jobb

1 av 5 har en psykisk lidelse til enhver tid, og angst og depresjon er de vanligste. Rundt 30% av personer med angst og/eller depresjon er utenfor arbeidslivet, så hvis du også opplever at angst eller depresjon har gjort det vanskelig å jobbe, så er det veldig vanlig. Det er faktisk veldig forståelig, for angst og depresjon påvirker de fleste områder av livet vårt.

Ikke vent til du blir frisk:

Å både være i jobb og ta tak i de psykiske vanskene gir større sjanse for å bli frisk enn hvis du kun fokuserer på jobb eller på å bli frisk. Forskningen på dette sier at man bør ikke vente til man er frisk med å søke jobb eller med å jobbe: I stedet blir man friskere av en god jobb. Hvorfor det er slik og hvordan arbeid bedrer angst og depresjon kan du lese mer om på lenken under.

Identifiser styrkene dine

Vi hos Psykisk helsenett kommer til å ansette personer med psykiske lidelser etter hvert som vi vokser, så fremt vi kan. Og det er en grunn til det: Man er ikke noen B-vare om man har en psykisk lidelse. Ofte får man en svært lojal arbeidstaker. Når du søker jobb, er det viktig å være bevisst på styrkene dine og hvordan du kan bidra. Hvordan du ser deg selv er mer avgjørende for hvordan folk ser deg enn en eventuell diagnose.

Er du pålitelig? Kommer du presis? Gjør du det du skal, selv når du har det vanskelig? Er du hyggelig og imøtekommende mot kollegaer? Gå gjennom en hel arbeidsdag i hodet, og skriv ned alt det positive du ville gjort og bidratt med: Her skal ALT med - hvis det ville vært negativt at du ikke smilte til andre og du faktisk smiler til andre og sier hei om morgenen, så må det med. Dette er viktig for at du skal få et bedre bilde av styrkene du faktisk har som arbeidssøker.

Første steg: Få tilstrekkelig hjelp

Angst og depresjon har i utgangspunktet veldig god prognose, og det er viktig å sørge for tilstrekkelig behandling. Om det du har prøvd tidligere ikke har ført frem, finnes det alltid andre ting du kan prøve.

Dette er viktig, for det er ingen garanti for at man har fått tilstrekkelig hjelp: 39% av uføre menn har en psykisk lidelse ,og rundt en tredjedel av menn med angst har aldri fått behandling for angsten. Det er ekstremt dumt, fordi angst er vanligvis lett å behandle, og man kan så absolutt bli helt frisk! Menn som er utenfor arbeidslivet har 25 ganger økt selvmordsrisiko - men har ikke nødvendigvis krav på psykologbehandling i spesialisthelsetjenesten med mindre de har en diagnose. Det gjør at mange faller utenfor og ikke får nødvendig hjelp. Derfor har vi utviklet nettkurs hos oss, som tilsvarer et helt behandlingsløp hos psykolog. Der trenger du ikke henvisning og kan komme i gang umiddelbart.

Andre steg: Identifiser alle jobbhindrene dine

En av seks personer som er i jobb opplever lammende stress, angst eller depresjon i løpet av et år. Likevel fortsetter mange å jobbe uten sykemelding. Hvorfor? Jo, fordi håp, mestring og ro på at du kan klare jobben og klare å jobbe, er viktigere enn symptomtrykk for om man står i jobb. Det vil si at du kan bruke verktøyene du lærer på kurs i angst eller depresjon til å identifisere og endre tanker som hindrer deg i å komme tilbake til jobb.

Skriv ned alle jobbhinder-tanker

Hva ville hindret deg i å være i jobb i løpet av noen få uker? Hvis du skulle begynt i jobb, hva er du redd for? Hva gjør det mest vanskelig for deg å gå tilbake på jobb? Hvis du måtte gå på jobb i morgen, hva tror du hadde skjedd da? Skriv ned alle disse tankene. Dette er jobbhindrene dine.

Ved psykiske lidelser som angst og depresjon blir mange uføre tidlig i livet, og det kan være mer tidkrevende å komme tilbake i jobb igjen. Grunnen er at jo lengre man er borte fra jobb, jo flere arbeidshindrende tanker dukker opp. Andre typiske arebidshindre er (skriv ned alle som gjelder for deg!)

  • Angst og vonde følelser knyttet til ulike deler av jobbsøkingsprosessen, f.eks. til å gå på intervju, sende søknader, få avslag på søknader, eller ta telefoner, utvikle og bruke nettverk for å få seg jobb. For noen blir det nesten til en form for jobbfobi, hvor tanker på jobb vekker mye angst og unngåelse.

  • Grubletanker, som f.eks. at man tenker mye på hvordan andre ser en, hva man ikke får til og ikke mestrer, tanker om at andre ser ned på en, man kan bli nedtemt av å tenke på jobben og bruke mye tid på konflikter og problemer som har vært på jobber tidligere.

  • Tanker knyttet til manglende mestring, f.eks. at man tror at man ikke klarer å mestre arbeidssituasjonen, arbeidsoppgavene eller arbeidspresset. Da hjelper det ofte å fokusere på å finne en god jobbmatch med en jobb som passer deg!

  • Tanker om at arbeid gjør deg verre eller tanker om at du må være helt frisk først. Men, de færreste av oss er 100% friske. De fleste har vondt i en rygg, et kne eller har noe annet. Friskhet er en skala, og man blir også friskere av en god jobb når det gjelder angst og depresjon. Ingen regel uten unntak selvfølgelig, men for de fleste er det slik - og i hvertfall hvis du får god hjelp samtidig!

  • Andre ganger kan man oppleve tanker knyttet til symptomene, som f.eks. at man ikke kommer til å klare å konsentrere seg, ikke har nok energi eller at man ikke klarer å utføre oppgavene. Men, husk at du trenger ikke være 100% på disse tingene for å være god nok til å jobbe. Slike symptomer blir også raskere bedre av å være i en god jobb i passende dose.

Tredje steg: Reprogrammer saboterende tanker og oppfatninger

Når du har identifisert alle tanker som hindrer deg i jobbsøkingsprosessen eller som er knyttet til håp og mestring på jobben, kan du reprogrammere dem. Da vil de ikke lenger skape vonde følelser, og det blir betydelig lettere å komme tilbake igjen.

Hvordan ville ting vært om du ikke lenger trodde på de tankene som nå er der for deg? Ville det vært bedre? Nettopp! Nå ville det vært lettere å søke jobb, takle avslag, gå på intervju, gjøre en god prestasjon på intervjuet og også få og stå i jobben over tid.

Husk at skremmende tanker ikke er fakta

Noen tanker vil du kanskje også måtte eksponere deg for. La oss f.eks. si at du får tanken "jeg kommer ikke til å klare det." Det er en tanke om fremtiden som du ikke kan vite 100% sikkert at stemmer. Kanskje er det også noe som tyder på at du KAN mestre jobben? Og at du faktisk har mange gode kvaliteter en arbeidsgiver ville vært heldig å ha?

Når vi har hatt pasienter som har blitt bedt om å teste ut om tanken faktisk stemmer, har de aller fleste erfart at det faktisk har gått mye bedre enn det de tror. Selv om det har føltes håpløst, så kan heller ikke følelsen håpløshet forutsi fremtiden. Å trene på å la fremtiden skje og teste ut om tankene stemmer, er mye bedre enn å gi opp før du i det hele tatt har gitt det et forsøk. Da er du jo garantert å ikke lykkes

Vil du ha enda raskere fremgang, eller står du fast?

Spesialister i arbeidspsykologi, arbeidspsykologer og andre som tilbyr arbeidsrettet kognitiv terapi gjør at man kommer i jobb mange måneder raskere. Jobbspesialiser kan gi støtte og individuell oppfølging til å både få og stå i jobb. Uføre og personer på AAP kan kontakte NAV og be om arbeidsrettet kognitiv terapi eller tiltak som inkluderer både det og eventuelt også jobbspesialist (IPS). Dette er ofte gratis hvis det går gjennom NAV, og i motsetning til andre tiltak har det dokumentert god effekt på å få personer med psykiske plager raskt ut i jobb.

  • Be NAV og fastlege om abeidsrettet kognitiv terapi, eller bestill time privat hos arbeidspsykolog.

    Vanlig terapi redserer symptomer på psykiske lidelser. Men, til tross for mindre psykiske plager, var det ikke spesielt mange flere som kom tilbake i jobb av vanlig terapi! Det er fordi at når man har falt ut av arbeidslivet, trenger mange også hjelp til å fjerne arbeidshindrene. Det hjelper arbeidsrettet kognitiv terapi til. Jo lengre du har vært utenfor jobb, jo flere saboterende tanker og oppfatninger vil du sannsynligvis ha som hindrer deg i jobb og jobbsøkingsprosessen. Rask psykisk helsehjelp (59% blir friske i løpet av det avgrensede behandlingsløpet der, mot 32% ellers) kan være et alternativ for sykemeldte.

  • Samtidig helsehjelp og hjelp til jobbsøk

    Senter for jobbmestring (enkelte måneder har man hatt 95% overgang til jobb og studier for personer med angst og depresjon!) og tiltak i NAV som kombinerer arbeidsrettet terapi og jobbspesialist har spesielt god effekt på å få personer med angst og depresjon i jobb. IPS er et tilbud med spesielt god effekt på å få personer med psykiske plager tilbake i jobb. Der får du din egen jobbspesialist. Jobbspesialister hjelper deg gjennom hele jobbsøkingsprosessen. De kan også hjelpe deg med å mestre situasjoner som nå vekker angst knyttet til jobbsøking. Effekten av IPS er faktisk forsket på og vist seg å være enda bedre på uføre som har vært ute av arbeidslivet lenge, enn på skemeldte!

  • Jobbmatch og gode verktøy for å takle vonde tanker når du er i jobb

    Nøkkelen til å kunne stå i jobb er god jobbmatch. Bruk derfor tid på å tenke gjennom og finne ut hva som er en jobb som kan passe for deg. Du kan også få hjelp gjennom NAV til å kartlegge hva slags jobber som passer. Når du er i jobb, kan du bruke verktøyene du lærer på kurs hos Psykisk helsenett til å trene på å takle utfordringene du står i. Kursene våre lærer deg også å håndtere en lang rekke følelser på bedre måter. Målet er altså ikke å få en jobb for enhver pris, men en jobb du kan trives i, som bedrer symptomene dine og som du kan stå i over tid. Mange trenger støtte av jobbspesialist eller psykolog/terapeut som kan arbeidspsykologi i denne fasen.

Fjerde steg: Tenk ut hva du skal si

Personer med psykiske lidelser får fortsatt napp når de skriver søknad: Den viktigste hindringen er imidlertid at søknad og CV ikke er så god som man tror. Få andre til å se gjennom og gi sin mening, eller oppsøk noen som virkelig kan det (som en arbeidspsykolog). Det kan imidlertid ta litt mer tid enn hos de som ikke har hull i CV'n. Det er også viktig å tenke gjennom hva du skal si om hullet i CV'n: Mange kommer veldig langt med åpenhet, eller ulike grader av åpenhet. Visste du at svært mange arbeidsgivere har psykiske plager selv, og derfor faktisk ser positivt på å inkludere andre?