Tilknytningsstilen vår henger sammen med tilpasningene vi gjorde som barn

Som barn er vi avhengig av våre omsorgsgivere for å overleve. Uten noen som passer på oss, dør vi. Vi er dermed helt avhengig av å sørge for at omsorgsgiverne våre er tilknyttet oss. Vi lærer derfor raskt hva som styrker båndet og hva som skaper negative reaksjoner. Det første som påvirker tilknytningsstilen din, er dermed tilpasningene du måtte gjøre som barn til omsorgsgiverne dine.

Les mer om hva tilknytningsstil er

De fire tilknytningsstilene

Når vi tilpasser oss over tid, blir det til et mønster i hvordan vi reagerer. La oss si at du for eksempel har lært at det å be om behov direkte, blir møtt med at du blir avvist. Da kan du utvikle et mønster hvor du uttrykker behov indirekte i stedet, gjennom å f.eks. hinte. Dette mønsteret blir så automatisk og vanestyrt: Det blir til et av mange mønstre som utgjør tilknytningsstilen din. Alle barn tilpasser seg til omsorgsgiverne på ulike, men likevel ganske forutsigbare måter. Det er altså noen mønstre som går igjen, og forskning har identifisert fire ulike tilknytningsstiler.

Tilpasning ved unngående tilknytning

La oss si at du omsorgsgiverne dine møter deg med negative reaksjoner eller invalidering når du uttrykker følelser eller behov. Eller, kanskje er de for invaderende eller gjør deg ansvarlig for de voksnes behov? Hvis dette gjentar seg, lærer du at nærhet ikke føles bra. Du vil også la være å uttrykke behovene og følelsene dine, fordi hjernen er laget for å unngå smerte. Du tilpasser deg så ved å bli veldig selvstendig og i liten grad uttrykke det som foregår inne i deg. Det gir tross alt de minst ubehagelige reaksjonene fra andre.

Tilpasning ved engstelig tilknytning

Når omsorgen fra foreldrene er inkonsekvent, blir barnet usikkert på når det får trygghet og nærhet. Men, hvis barnet gir uttrykk for nok følelser og lidelse, er foreldrene gjerne tilstede: Barnet som senere får en engstelig tilknytning har lært at det å klamre seg, gråte mer eller være ekstra pågående, kan øke sjansen for å få oppmerksomhet og omsorg. Denne strategien blir en tilpasning til uforutsigbarheten og øker sjansen for nærhet. Over tid blir dette et mønster med et sterkt behov for nærhet og frykt for avvisning.

Tilpasning ved desorganisert tilknytning

Andre barn opplever at det er uforutsigbart hva som fører til at behov blir møtt. Det som fungerer noen ganger, fungerer ikke andre ganger. Da er det vanskelig å utvikle en konsekvent måte å få behovene møtt på: Man blir desorganisert, og tilpasser seg ved å bli hyperoppmerksom på andres behov og på å lese andre. Man får også med seg mønstre fra både den engstelige og den unngående siden. Dette er kjernen i desorganisert tilknytning. Man har samtidig egne spesifikke utfordringer som engstelig og unngående tilknytning ikke har.

Hvilke erfaringer former tilknytningsstilen vår?

Et halvt århundre med forskning har identifisert at vi kan snakke om en trygg tilknytningsstil, og tre utrygge. Over 50% av befolkningen har hovedsakelig en utrygg tilknytningsstil. Hva er vanlige erfaringer ved de ulike tilknytningsstilene?

  • Engstelig tilknytningsstil

    Nærhet føles bra, fordi omsorgsgiverne er kjærlige og omsorgsfulle. Men barnet erfarer at nærheten kommer og går. Barnet lærer at trygghet og nærhet ikke er garantert, og blir derfor ekstra oppmerksom på tegn til avstand eller avvisning. Denne uforutsigbarheten gjør at barnet utvikler en sterk frykt for å bli forlatt, samtidig som behovet for nærhet og bekreftelse forsterkes. Andre opplever å bli forlatt eller å miste en forelder eller nær person tidlig. Barnet lærer imidlertid at andre er der for dem, hvis de bare har sterke nok følelser. Personen lærer derfor i liten grad å regulere følelser og møte egne behov selv.

  • Unngående tilkntyningsstil

    En unngående tilknytningsstil blir oftest til som et resultat av emosjonell vannskjøtsel i barndommen: Emosjonell vannskjøtsel handler om det som burde vært der, men som ikke var der. Det kan f.eks. handle om foreldre som stilte opp praktisk, men hvor det kanskje var lite oppmerksomhet, varme og direkte uttrykk for kjærlighet. Andre opplevde mer direkte emosjonell vannskjøtsel, i form av invalidering av følelser og behov: "Det er ikke noe å gråte for," "store gutter/jenter gråter ikke" eller lignende invalidering kan ha vært godt ment, men skaper likevel negative erfaringer med nærhet.

  • Desorganisert tilknytningsstil

    Vanlige årsaker er til desorganisert tilknytningsstil er uforutsigbare eller utrygge omsorgsgivere (som ofte har utfordringer som psykiske lidelser, sinne, vold, overgrep, alkohol- eller rusmisbruk). Å vokse opp i kaos, uforutsigbarhet, mobbing, mye fattigdom og rasisme kan også skape disse mønstrene. Ved en desorganisert tilknytning har man ofte hatt både gode assosiasjoner til nærhet (kanskje var pappa ok når han ikke var full), men også smertefulle assosiasjoner. En undertype desorganisert har ikke hatt så tydelige vonde opplevelser, men har likevel utviklet denne stilen. De har ofte hatt foreldre med utrygg tilknytning som ikke har møtt de godt på følelser og behov.

  • Trygg tilknytningsstil

    Blir til som et resultat av omsorgsgivere som var oppmerksom på og respekterte barnets følelser, behov og grenser. Behov, grenser og følelser blir tatt på alvor og validert, selv om de ikke alltid kan møtes. Barnet lærer også at det er trygt å be om de tingene det trenger for å ha det bra. Barnet blir respondert til på en måte som passer til det barnet trenger ofte nok.

2. Senere erfaringer i livet

Spedbarnets eneste måte å overleve på, er tilpasning. Det vil si at alt fra fødselen av prøver det å sikre båndet til omsorgsgiverne. Allerede innen treårsalderen har barnet dannet seg både mønstre og forventninger til personene rundt seg. Mye av grunnlaget for tilknytningsstilen vår blir dermed lagt allerede i tidlig barndom, med omsorgsgiverne våre. Men, også senere hendelser påvirker i stor grad.

Tilknytningsstil dannes i barndom, men formes livet ut

Forskning viser at måten vi knytter oss til andre som barn ofte følger oss inn i voksenlivet, men det er ikke helt fastlåst. Rundt 6 av 10 fortsetter med samme tilknytningsstil som voksen som da de var barn. Rundt 4 av 10 endrer stil underveis. Det kan for eksempel skje på grunn av gode eller vanskelige opplevelser og nære relasjoner, som kan endre tilknytningsstilen vår i begge retninger. Det betyr at tilknytningsstil er noe vi tar med oss fra barndommen, men som også kan forandre seg gjennom livet.

3. Ferdighetene du har lært og ikke lært

Personer med ulike tilknytningsstiler har ofte lært ulike ferdigheter: Personer med unngående tilknytning har for eksempel sjeldent eller aldri observert sunn løsning av konflikt, og kan dermed bli veldig redd for konflikt senere. De ulike utrygge tilknytningsstilene har dermed ulike "hull" og ulike styrker i verktøykassa.

Tilknytningsstil handler også om ferdigheter

I løpet av barndommen lærer vi mange ferdigheter av omsorgsgiverne våre og andre rundt oss. Vi lærer blant annet hvordan vi skal forholde oss til følelser og behov, hvordan vi skal løse konflikt og hvordan vi skal kommunisere. Dette er viktige ferdigheter for nære relasjoner som voksen.

Et person med en trygg tilknytningsstil får med seg en lang rekke mellommenneskelige ferdigheter som påvirker mange aspekter av livet. Disse ferdighetene inkluderer blant annet:

  • Effektive kommunikasjonsferdigheter: Dette inkluderer å kommunisere på en effektiv måte, samt å løse konflikter på en måte som skaper tilknytning og nærhet i stedet for avstand eller krangler.

  • Å føle seg trygg og komfortabel med å identifisere og uttrykke behov. Personen vet også hva de skal gjøre om andre glemmer eller ikke følger opp.

  • Evnen til å sette grenser og å kunne gjøre det på en måte som ikke dytter andre mennesker bort. En person med trygg tilknytning ser på det å uttrykke behov og grenser som essensielt for å skape nærhet og autentiske relasjoner.

  • Evnen til å regulere og uttrykke følelser på en effektiv måte. En person med trygg tilknytning færre følelsesmessige smertepunkter. Dette skaper følelsesmessig motstandskraft og stabilitet. Når smertefulle følelser oppstår, klarer personen å få følelsen til å nå et mindre smertefullt nivå.

  • Sunne mestringsferdigheter: Dette betyr at personen kan håndtere følelser på en sunn måte som ikke fører til følelsesmessige, psykologiske eller fysiologiske problemer på sikt. En person med trygg tilknytningsstil har gode mestringsferdigheter, og er verken klengete eller for selvstendig til å be om støtte når det er nødvendig.

  • Å takle konflikter på en god måte, slik at man kan skape en bedre relasjon etterpå.

  • Personer med en trygg tilknytningsstil er stort sett komfortabel med følelser. Personen kan være åpen og sårbar og er også komfortabel med nærhet i relasjoner.

Utrygg tilknytningsstil kan endres:

Forskning har vist at mange blir mer trygt tilknyttet av terapi, og av å få verktøyene som faktisk hjelper. Det vil si at både terapi og selvutviklingsprosesser kan hjelpe. Det er imidlertid lite sannsynlig at du blir trygt tilknyttet av deg selv eller av å gjøre ingenting: Det må bevisst innsats til, fordi det å bli trygt tilknyttet handler også om å lære seg en rekke ulike ferdigheter. For mange er det å bli tryggere tilknyttet en givende og utviklende prosess som går over tid.