Her går vi gjennom de ulike delene av en følelse, som til sammen kan gjøre slik at både vonde følelser og angst kan vare mye lenger enn nødvendig.
Følelsene våre er en viktig del av signalsystemet vårt, og kan peke oss i retning av hva vi trenger for å ha det bedre og ha mer meningsfulle liv. De er også med å å holde oss trygge og bygge bånd til andre mennesker.
Noen mennesker opplever å bli emosjonelt flate. Da reagerer de ikke lenger følelsesmessig på ting, med mindre det skjer noe veldig intenst. De beskriver ofte tapet av følelser som å miste både vitalitet, livsgnist, motivasjon og meningsfullhet. Følelsene våre er faktisk ikke fienden: De er en viktig del av det å være menneske.
Men, hva da med vonde følelser? Vonde følelser går ikke alltid over av seg selv, ikke fordi følelsen i utgangspunktet er farlig eller feil, men fordi noe holder den ved like. Det kan være måten vi tenker rundt det som skjedde, det vi gjør for å slippe unna følelsen, eller en kropp som allerede står i alarmberedskap. Ofte er det flere av disse tingene som virker sammen samtidig.
Andre følelser går litt dypere og trenger mer tid, ved at det er mer som må bearbeides. Følelser, spesielt de som er knyttet til vonde hendelser som virkelig har påvirket oss, er noen ganger som en løk med ulike lag. Det vil si at de kan komme opp i flere runder. Er det snakk om virkelig vonde ting kan det ta lengre tid å jobbe seg gjennom den følelsen.
Det som er fint, er at følelsene går i bølger, også de som er knyttet til mer vonde ting. Det vil si at de når et toppunkt, før de flatter ut og begynner å forsvinne. Følelsene viser seg i tankene våre, i kroppen vår ved at vi kjenner fysiske fornemmelser og i opplevelsen vår.
Det som er viktig å vite, er at følelsene våre vil ikke nå en intensitet som er uutholdelig i seg selv. Hvis de gjør det, er det fordi andre ting kommer inn på toppen og snur følelsen om til lidelse. Det vil si at vi trenger ikke pine oss gjennom langvarige, intense og ubehagelige følelser. Vi må bare forstå mer om følelser og hvordan de faktisk fungerer.
- Modellen overfor er psykolog Lillian Rydnings modell om sammenhengen mellom tanker, følelser, kropp, handlinger og behovene våre. Alle disse tingene påvirker nemlig hverandre.
Det vil si at hvis vi skal forandre en vanskelig følelse, kan vi gjøre det ved å endre eller jobbe med et av områdene i modellen. Hvis du for eksempel slutter å bekymre deg når du er engstelig, vil det kunne redusere følelsen av uro, fornemmelsene du kjenner i kroppen vil reduseres i intensitet og du vil kunne klare å velge mer avslappende aktiviteter. - Vonde følelser som ikke går over, er ikke der for å torturere deg. De forteller deg ofte om noe viktig, som at du har umøtte behov. Andre ganger forteller de deg om tanker du har hatt, som så aktiverer både kroppen og påvirker handlingene dine.
Følelser som ikke går over kan holdes gående på grunn av alle de ulike områdene i modellen. Ofte virker flere samtidig. Det vil si at vonde følelser som ikke går over kan skyldes: - * Tankeområdet: Tankene våre og det vi gjør på tankeplanet.
* Følelsesområdet: Måten vi møter selve følelsen på etter at den har oppstått,
* Det kroppslige området: Det som skjer i kroppen vår
* Atferdsområdet: Gjennom atferden vår, eller
* Behovene våre: Umøtte behov kan gjøre slik at følelsene konstant pirker i oss, og varsler oss om at det er noe vi trenger å gjøre for å få det bedre.
La oss se nærmere på hvordan dette ser ut i praksis.
Hvordan holder tankene våre en følelse ved like?
Når en vond følelse dukker opp, begynner mange av oss raskt å gjøre ulike mentale handlinger for å forsøke å få kontroll, bli kvitt, redusere eller forstå følelsen.
Kanskje analyserer du det som skjedde, går gjennom samtalen flere ganger inni deg, prøver å forstå hva den andre egentlig mente, eller leter etter tegn på at noe er galt.
Vi grubler, bekymrer oss, og ser etter tegn på at det vi er redd for faktisk stemmer. Vi tror på alle de skremmende tankene vi har, uten å sette spørsmålstegn ved dem. Eller vi fokuserer på tanker som ikke er til hjelp for oss, og som bare skaper mer uro og mer aktivering. Denne typen tenkning føles ofte som om den skal hjelpe deg å finne svaret eller forberede deg på det verste, men resultatet er som regel at følelsen holdes varm, i stedet for å få lov til å avta.
Hvordan påvirker handlingene våre følelsene?
Handlingene vi gjør i tankene våre når vi har en følelse, er ikke så synlige utenpå. Men, atferden vår, altså det vi gjør eller ikke gjør, er i stor grad med på å gjøre slik at vonde følelser blir værende lengre enn nødvendig.
Noen ganger gjør vi handlinger som direkte forsterker vonde følelser. Vi unngår ting, noe som igjen forsterker angsten. Vi trekker oss unna sosial kontakt som forsterker depressive følelser, også videre.
Andre ganger gjør vi handlinger som skaper nye problemer igjen, for eksempel rus, alkohol, at vi krangler med våre nærmeste eller handler på følelsene på måter som tar oss lenger vekk fra målene våre. Mangel på handling, er også en handling. Så kanskje lar vi være å betale husleia eller regninger på grunn av at vi er overveldet av vonde følelser, og dermed så får vi enda større problemer i livet vårt igjen.
Andre ganger møter vi vonde følelser ved å prøve å numme følelsen eller få den til å gå bort. Så vi drukner den i mat, sex, spill, porno, scrolling eller andre former for distraksjon. Andre holder seg stadig opptatt, druker seg i jobb eller hobbyer for å unngå å tenke på det som er vondt.
Det er fint å distahere seg hvis du er i fare for å skade deg selv. Men, det bør ikke være en hovedstrategi for å håndtere vonde følelser. Ofte blir det bare som å legge en glassklokke over følelsen. Følelsen lindres midlertidig, men tas distraksjonslokket av, så dukker den fort opp igjen. Kanskje kommer den til og med sterkere tilbake enn den var i utgangspunktet.
Ofte ender vi opp med at stadig mer forsvinner under glassklokka, at vi dytter mer og mer ned. Hvis du har distrahert deg hver gang du har blitt irritert på partneren, så vil du til slutt risikere eksplodere i sinne når partneren irriterer deg på ny.
Andre ganger sier kroppen fra, fordi aktiveringen fra følelsen vi ikke har forhold oss til, holder kroppen i konstant beredskap. Vi får migrene, hodepine, smerter i rygg, nakke og skuldre eller andre fysiske plager. Den fysiske aktiveringen knyttet til sterke ubearbeidede følelser kan påvirke både kropp og immunforsvar i stor grad. Før du vet ordet av det, er du konstant syk, konstant stresset, du glefser til dine nærmeste og kjenner ikke deg selv igjen.
Hva skjer når vi distraherer oss og prøver å løpe vekk fra følelsene våre?
Når vi stadig distraherer oss fra det vi egentlig kjenner på, får følelsen aldri den oppmerksomheten den trenger for å kunne avta naturlig. Den blir liggende i bakgrunnen, uferdig, selv om vi ikke lenger er bevisst på den i øyeblikket.
Følelser som skyves bort på denne måten, kommer ikke alltid tilbake som den samme, tydelige følelsen. Noen ganger merkes de i stedet som uro, irritabilitet, rastløshet, spenninger i kroppen, søvnproblemer, eller en diffus følelse av at noe er galt, uten at du helt klarer å sette fingeren på hva.
Det betyr ikke at alle kroppslige plager skyldes undertrykte følelser. Men når det aldri blir rom for at sterke vonde følelser faktisk får bli sett, forsvinner den sjelden av seg selv. Den venter bare på neste anledning til å melde seg.
Det er ikke uten grunn at både distraksjon og det å prøve å numme vekk følelsen fungerer på kort sikt, men på lang sikt medfører de at kroppen og helsen betaler prisen.
Som en pasient som hadde utviklet langvarig utmattelse og utbrenthet sa: "Den strategien min med å alltid være opptatt for å unngå å kjenne på vonde følelser, den fungerte helt til den ikke gjorde det."
Kjemper vi imot følelsen, eller lar vi den passere?
Det som ofte avgjør mest, er ikke selve følelsen, men hvordan vi møter den i det øyeblikket den dukker opp. Blir vi redde for følelsen selv, kan vi begynne å kjempe imot den nesten før vi har rukket å kjenne hva den faktisk er. Vi spenner oss opp mot den, dytter den unna, eller forsøker med viljestyrke å presse den vekk.
Dette er en naturlig reaksjon, spesielt hvis følelsen tidligere har vært overveldende, eller hvis du har lært at følelser er noe som skal unngås eller skjules. Men når vi kjemper imot en følelse i stedet for å la den være der den er, gir vi den sjelden noe rom til å bevege seg gjennom oss og avta.
Følelser som blir møtt med motstand, har en tendens til å grave seg dypere ned eller presse enda hardere på for å bli hørt. Det kan kjennes som om følelsen blir sterkere jo mer vi prøver å presse den vekk, fordi kroppen registrerer kampen mot følelsen som enda en trussel å forsvare seg mot.
Når en følelse i stedet får lov til å komme inn, uten at vi umiddelbart dømmer den, flykter fra den eller prøver å fikse den, får den den plassen den trenger for å bli bearbeidet. Det er forskjellen mellom å bli stående i et evig tautrekk med følelsen, og å faktisk gi den anledning til å gjøre jobben sin og gå videre.
Kroppen: Slik kan kroppen og nervesystemet holde vonde følelser i gang.
Når nervesystemet er dysregulert sitter kroppen fast i eller tilbringer for mye tid i beskyttelsesmodusene. Da produserer den ofte automatisk tanker som passer med den tilstanden. Er kroppen i alarmberedskap, dukker det lettere opp katastrofetanker. Er kroppen nedstemt og tung, dukker det lettere opp håpløse eller selvkritiske tanker.
Så er du i kamp/flukt, vil du ha tanker om alt som kan gå galt, at du ikke kan sitte stille, at du bare må gjøre x, y og z først før du kan hvile. Og lytter du til de tankene, fyker du rundt og fortsetter å være stresset. For hvilen kommer ikke: Før du kommer dit har hjernen allerede funnet nye bekymringer eller ting som må gjøres.
Disse kroppsstyrte tankene kan igjen aktivere flere følelser, som igjen holder kroppen i samme tilstand. Det blir en vond sirkel der kroppen og tankene forer hverandre, ofte uten at du er klar over at det er akkurat det som skjer. Du opplever det bare som at følelsen ikke vil gi seg.
Det å regulere nervesystemet er en viktig del av det å overvinne vonde følelser. Når nervesystemet reguleres og du går tilbake igjen i trygghetsmodus, så vil mange av tankene som tidligere skapte vonde følelser forsvinne av seg selv. Da går også de vonde følelsene over. Og de tankene som gjenstår, virker ikke lenger så viktige eller troverdige som det de gjorde tidligere.
Hvordan spiller umøtte behov inn?
En årsak til vonde følelser som ofte blir oversett, er umøtte behov. Når et grunnleggende behov, som å bli sett, få hvile, høre til, eller ha kontroll over eget liv, ikke blir møtt over tid, dukker det opp følelser som forsøker å gjøre oss oppmerksomme på det. Frustrasjon, tomhet, uro eller tristhet kan alle være signaler om at noe du trenger, ikke får plass.
Problemet er at mange av oss ikke er vant til å kjenne etter hva vi faktisk har behov for. Da blir det også vanskelig å forstå hvorfor en følelse fortsetter å komme tilbake, selv når ingenting dramatisk har skjedd. Følelsen kan rett og slett være et forsøk fra deg selv på å fortelle deg noe, lenge før du har satt ord på hva det er.
Hvis du kjenner deg igjen i å ha vondt for å identifisere egne behov, kan kursene Fra usynlig til trygg og tydelig: Identifiser behovene dine og Dine behov teller – Møt egne behov være gode steder å starte.
Andre ganger kan den vonde følelsen handle om tidligere ubearbeidede vonde hendelser og opplevelser som blir aktivert i situasjonen her og nå. Partneren avlyser planer, og du får en intens frykt for å bli forlatt. Den følelsen handler kanskje egentlig om smerten fra da du faktisk ble forlatt som barn, som enda ikke har blitt bearbeid ordentlig.