Psykisk helseHjertebank ved angst: 
Hvorfor skjer det, og når kan det være farlig? Hjertebank er et av de vanligste symptomene på angst. Angst er imidlertid ikke den eneste forklaringen på hjertebank. 

Hva er så årsaken bak hjertebank? Her får du også vite hvorfor angst gir hjertebank, og når hjertebanken kan signalisere noe farlig. 

Hjertebank betyr at du blir tydelig oppmerksom på hjerteslagene dine. Det kan kjennes som at hjertet slår fort, hardt, ujevnt eller hopper over slag, eller som banking, dunking eller «flagring» i brystet. Noen kjenner det også i halsen.

Hjertebank er et symptom, ikke en diagnose. Det kan oppstå både ved helt normale reaksjoner som stress, fysisk aktivitet eller koffein og ved ulike medisinske tilstander.

Hjertebank er altså ikke nødvendigvis det samme som at hjertet faktisk slår farlig fort eller uregelmessig. Ofte kjennes det bare slik ut, uten at det er tilfelle. Mange vanlige årsaker til hjertebank er ufarlige eller behandlingsbare.

Viktig medisinsk informasjonInnholdet i denne artikkelen er generell informasjon og er ikke en erstatning for individuell medisinsk vurdering, diagnose eller behandling.
Det er viktig at du sjekker ut symptomer med lege og at du ikke lar være å oppsøke medisinsk hjelp basert på innholdet i denne artikkelen. 
Ta alltid symptomer eller bekymringer opp med lege eller annet kvalifisert helsepersonell dersom du er i tvil, dersom symptomene er nye eller vedvarende, eller dersom noe bekymrer deg. Ved akutte eller alvorlige symptomer, ring 113 der det er passende å gjøre nettopp det.
Person som kjenner hjertebank som symptom på angst, illustrerer kroppens kamp- og fluktrespons

Hvorfor gir angst hjertebank?

Angst er når kroppen tror den er i fare, uten at den faktisk er det. Du kan se på det som en falsk brannalarm som går av, uten at det er noe som helst fare til stede. Hjernen har tolket noe som ikke er farlig, som en trussel.

Andre ganger overdriver den trusselen som er der og minimerer vår opplevelse av å mestre situasjonen. Ved hjertebank er dette ofte tilfelle: Hjertebank kan være farlig i noen få tilfeller, men vanligvis er det et helt ufarlig, men ubehagelig symptom. 

Når hjernen din tolker noe som en trussel, enten det er en reell fare eller bare en skremmende tanke, aktiveres det sympatiske nervesystemet. Stresshormoner som adrenalin slippes ut i blodet, og en av de mest umiddelbare effektene er at hjertet begynner å slå raskere og kraftigere.

Dette er en helt normal og beskyttende respons fra kroppen. Den forbereder deg på å kjempe eller flykte, akkurat slik den er designet for å gjøre. 

Problemet er at denne responsen kan utløses selv når det ikke finnes noen faktisk fare å flykte fra.

Da opplever du hjertebank uten at det egentlig er noe i situasjonen som krever det. Adrenalin binder seg til reseptorer i hjertet og får hjertet til å slå raskere samtidig som hjertemuskelen trekker seg kraftigere sammen.

Resultatet er at pulsen øker og hvert hjerteslag blir sterkere, slik at mer blod og oksygen raskt kan sendes til muskler og andre organer kroppen trenger dersom den må kjempe eller flykte. Det er derfor kamp/flukt kan kjennes som dunking, rask puls eller spesielt tydelige hjerteslag, altså hjertebank.

Noen ganger kan selve hjertebanken kan i seg selv bli skremmende nok til å forsterke angsten ytterligere. Mange havner i en sirkel der frykten for hjertebanken skaper mer hjertebank.

Hjertebank knyttet til angst kommer ofte sammen med raske og ofte litt skremmende tanker, en følelse av at noe farlig er i ferd med å skje, og utløses gjerne av situasjoner, tanker eller minner.

Ofte kommer angsten fordi vi tenker på noe katastrofalt som kan skje eller på grunn av bekymringer om fremtiden. 


Person som forsøker å skille mellom angst og histaminintoleranse som årsak til hjertebank

Histaminintoleranse:
Hva er det og hvorfor forveksles det med angst? 

Angst er imidlertid ikke den eneste årsaken bak hjertebank. Hjertebank er også et kjent symptom ved histaminintoleranse. Histaminintoleranse er et omdiskutert begrep som brukes om symptomer som oppstår i forbindelse med histaminholdig mat. En foreslått mekanisme er redusert nedbrytning av histamin i tarmen. Mange som har det slik rapporterer symptomer som er ganske like som ved angst, og andre forteller om søvnvansker.

Hjertebank knyttet til histaminintoleranse kommer derimot oftere en stund etter måltider med mye histamin, og følges gjerne av andre fysiske tegn som rødme, kløe, hodepine eller mageproblemer. Her oppstår symptomene uten at det nødvendigvis er noen skremmende tanke til stede i det hele tatt.

Symptomene kommer ofte i sammenheng med mat som inneholder mye histamin, som lagret ost, rødvin, fermentert mat, spekemat eller rester som har stått en stund. Men, symptomene oppstår ikke alltid, noe som ofte skaper forvirring.

Histamin har en direkte påvirkning på hjertet gjennom reseptorer som styrer både hvor fort og hvor kraftig det slår. Det kan være én mulig forklaring på at enkelte rapporterer hjertebank i forbindelse med histaminrelaterte symptomer.

Personer med angstlidelser kan også ha histaminintoleranse på toppen. Det kan bety at de to noen ganger opptrer sammen, eller at den ene forsterker den andre.

Visste du dette om hjertebank og histamin? En medisinsk kasus-serie beskrev fem kvinner med kronisk hjertebank som i lang tid var blitt forklart med angst, før blodprøver avdekket lav aktivitet av enzymet DAO, som bryter ned histamin. Da de fikk behandling for histaminintoleranse, ble symptomene betydelig bedre. Dette var imidlertid en studie og kan ikke i seg selv vise med sikkerhet at lav DAO var årsaken til symptomene. 
Private aktører tilbyr testing for DAO mangel på nett. DAO kan måles i blod, men verdien av denne testen er omdiskutert. En lav DAO-verdi kan ikke alene bekrefte histaminintoleranse. Siden fagfeltet er omdiskutert og diagnostikken er ikke standardisert, regnes ikke dette nødvendigvis som etablert medisinsk kunnskap. 

Når blir hjertebank farlig? 

Ufarlig hjertebank er vanlig å oppleve. Den er ofte kortvarig, går over av seg selv og har en tydelig utløser, som stress, koffein, lite søvn eller fysisk aktivitet. Dehydrering er også en vanlig årsak, og det samme gjelder hvis du har forstyrrelser i elektrolyttbalansen.

Har du sovet dårlig natta før? Mange opplever at det både gjør slik at de får lettere angst, men også at de får lettere hjertebank. Ironisk nok kan histaminintoleranse også bidra til søvnvansker, så noen ganger er det et høna-eller-egget-spørsmål.

Hjertebank kan også utløses av koffein, nikotin, alkohol, energidrikker og enkelte legemidler.

Andre mulige årsaker til hjertebank er blant annet hjerterytmeforstyrrelser, ekstraslag, høyt stoffskifte, blodmangel (anemi, blant annet som følge av jernmangel), feber eller infeksjon, lavt blodsukker, lavt blodtrykk og hormonelle endringer.

Mange vanlige årsaker til hjertebank er med andre ord ufarlige eller behandlingsbare.

Det er mer grunn til å få hjertebanken vurdert dersom den er ny,  hyppig, varer lenge, kommer uten klar grunn eller blir tydelig verre over tid. Det gjelder særlig hvis den går sammen med  brystsmerter, tungpust, besvimelse, kraftig svimmelhet eller uttalt svakhet. 

Også kjent hjertesykdom eller en tydelig uregelmessig rytme gjør at terskelen for medisinsk vurdering bør være lavere.

Viktig å vite: Hjertebank er som regel ikke farlig. Men, det er et symptom som bør tas på alvor, uansett hva du tror årsaken er, spesielt om det blir et mønster eller noe som gjentar seg.  
Har du ny eller vedvarende hjertebank, er det alltid en god idé å ta det opp med fastlegen din, som kan utelukke andre årsaker før dere ser videre på angst eller andre forklaringer. 
PS. Pass på at andre medisinske ting utelukkes før du slår deg til ro med en angstdiagnose. 

Hva gjør du hvis angst er en del av bildet?

Hos noen skyldes hjertebanken ufarlige ekstraslag, som også kan vekke angst og uro. Uansett hva som er årsaken for hjertebanken din, blir frykten for symptomet selv ofte en egen kilde til angst, uavhengig av hva som utløste det i utgangspunktet. Vi tror kanskje hjertebanken er tegn på hjerteinfarkt eller noe annet farlig, noe som igjen forsterker hjertebanken.

Har legen din utelukket fysiske årsaker, eller opplever du at hjertebanken tydelig henger sammen med bekymring, stress eller fryktsomme tanker, er det en angstdel av puslespillet som er verdt å jobbe med videre. Det vil kunne gi deg betydelig bedring. 

Selv når andre årsaker bidrar, vil mange oppleve at frykten for symptomene i seg selv har blitt sin egen kilde til angst over tid. Da handler det ikke lenger bare om å fjerne den opprinnelige utløseren, men om å lære nervesystemet ditt at hjertebank ikke automatisk betyr fare. Det kan kurset i angstmestring hjelpe deg med.

En annen viktig årsak til hjertebank, kan være det vi kaller et dysregulert nervesystem. Det gjelder spesielt om man sitter fast i kamp/flukt, siden man da har økt aktivering i det sympatiske nervesystemet. 

Dette er verdt å ta med deg

  • Ny eller vedvarende hjertebank bør alltid vurderes av lege først, uansett hvor sannsynlig andre årsaker virker. 
  • Å sjekke ut hjertebanken hos lege kan uansett gi økt trygghet. Hvis du er i det minste tvil, oppsøk lege. Be vedkommende om å fortelle deg hva som er tegn på fare, og hva som er tegn på at det du opplever er ufarlig. 
  • Frykten for symptomet kan i seg selv holde angsten ved like, uansett hva den opprinnelige årsaken var.
  • Angst blir ofte en del av problemet, selv med fysiske sykdommer i tillegg: Man kommer inn i en vond sirkel hvor man er redd for hjertebanken og dermed får angst på toppen. 

Hvordan kan et dysregulert nervesystem bidra til hjertebank? 
Hvis kroppen ofte befinner seg i kamp/flukt, kan det sympatiske nervesystemet være mer aktivt enn nødvendig, slik at pulsen lettere øker og hjerteslagene kjennes tydeligere. Over tid kan man også bli mer oppmerksom på kroppslige signaler og lettere tolke dem som tegn på fare, noe som igjen kan holde alarmresponsen i gang. Det kan igjen bidra til mer hjertebank og ekstraslag.

Er histaminintoleranse faktisk en diagnose? 
Begrepet brukes klinisk og i forskningen om personer som opplever symptomer etter mat som inneholder mye histamin, men det finnes foreløpig ingen universelt aksepterte diagnosekriterier eller én enkelt test som sikkert kan bekrefte tilstanden. En mulig forklaring er redusert evne til å bryte ned histamin i tarmen, blant annet på grunn av lav aktivitet av enzymet DAO. DAO kan måles i blod og kan tas som kosttilskudd, men en lav verdi er ikke nok til konkludere sikkert. Dette er derfor fortsatt et omdiskutert område. Denne artikkelen er derfor ikke medisinske råd eller en oppfordring til å endre kosthold på en strukturert måte for å finne ut hva årsaken er: Vi har rett og slett ikke nok data til at dette regnes som evidensbasert enda. Angst bør først og fremst behandles ved dokumentert effektiv behandling som kognitiv atferdsterapi. 

Kan angst gi hjertebank selv om jeg ikke føler meg redd? Ja. Kroppens alarmsystem kan aktiveres før du rekker å kjenne tydelig frykt eller tenke en skremmende tanke. Stress, indre uro, lite søvn eller langvarig belastning kan derfor gi hjertebank selv om du ikke opplever deg selv som spesielt redd akkurat der og da. Man kan ha økt aktivering i det sympatiske nervesystemet uten å føle seg redd. Det har mange som opplever et dysregulert nervesystem fortalt at de opplever.
Kan hjertebanken bli sterkere fordi jeg blir redd for den? Ja. Når hjertebanken tolkes som et tegn på fare, kan kroppen skru opp alarmresponsen ytterligere. Da kan pulsen stige, kroppen bli mer anspent og du legge enda mer merke til hjerteslagene. Slik kan frykten for hjertebanken bidra til å holde symptomene i gang.
Kan jeg ha både angst og histaminintoleranse samtidig? Ja, sannsynligvis. Noen små studier har antydet at det kan være en sammenheng mellom angstplager og histaminrelaterte symptomer, men forskningen er foreløpig for begrenset til at vi kan trekke sikre konklusjoner. 
Vil du lære å roe ned kroppens alarmsystem? Når du har fått eventuelle fysiske årsaker vurdert av lege, kan kurset i angstmestring hjelpe deg med å forstå hvorfor kroppen reagerer som den gjør, og gi deg konkrete verktøy for å roe ned nervesystemet, uansett hva som opprinnelig satte det i gang. Hvis du bruker verktøyene du lærer der (spesielt i modul 3-4) med utgangspunkt i hjertebanken som trigger, kan du lære kroppen å ikke reagere med angst på hjertebanken. Da kan du etter legesjekken enklere si til deg selv at: "Dette er hjertebank, det er ikke farlig" og faktisk tro på det med hele deg. 
Et dysregulert nervesystem kan også bidra til hjertebank. Økt aktivering i det sympatiske nervesystemet – det som ofte omtales som et dysregulert nervesystem – kan også bidra til hjertebank, også uten at man samtidig kjenner tydelig angst. Hvis kroppen ofte befinner seg i kamp/flukt, kan det sympatiske nervesystemet være mer aktivt enn nødvendig, slik at pulsen lettere øker og hjerteslagene kjennes tydeligere. Over tid kan man også bli mer oppmerksom på kroppslige signaler og lettere tolke dem som tegn på fare, noe som igjen kan holde alarmresponsen i gang.  
Når medisinske årsaker er vurdert, kan det derfor være nyttig å lære mer om nervesystemregulering og hvordan kroppen kan trenes til å finne tilbake til trygghet. Les mer om nervesystemregulering her.