Mange som har det sånn, lurer på om de sliter med angst eller stress. Forskjellen er viktig, fordi avhengig av hva du sliter med vil ulike ting hjelpe for at du skal få det bedre.
Angst og det vi opplever når vi er under langvarig stress har mye til felles. Begge deler innebærer at kamp/flukt-mekanismen i kroppen er utløst — men måten det skjer på er forskjellig.
Ved angst spiller kognitive prosesser en viktig rolle: Hjernen tolker situasjoner eller tanker som truende, og kroppen reagerer. Kroppen kan også reagere mer automatisk på triggere, men det er gjerne en tydelig sammenheng mellom det du tenker eller opplever og hvordan du har det.
Noen ganger kan stressreaksjoner bli kronisk. Når stresset blir kronisk, kan vi bli sittende fast i for eksempel kamp/flukt over tid. Da snakker vi om et dysregulert nervesystem: Det er ikke en diagnose, men en beskrivelse at kroppen har blitt sittende fast i overlevelsesmodus.
Ved et dysregulert nervesystem har aktiveringen blitt mer vedvarende. Det trengs ikke lenger noen tydelig utløser: Det er mer en opplevelse av at kroppen er konstant på.
Der angst kan ses på som skyer på himmelen som kommer og går, er et dysregulert nervesystem mer klimaet over tid.
Samtidig pendler mange også mellom å ha en kropp som er overaktivert (rastløs, irritabel, på vakt, klarer ikke å finne ro) og underaktivert (nummen, tom, utmattet).
Angst handler ofte om frykt for fremtiden – tankekjøret som sier «hva om noe går galt?» eller «hva om det er noe alvorlig galt når jeg kjenner noe i kroppen?». Kroppen din reagerer med fysiske symptomer fordi den oppfatter en trussel som kan skje.
Det er som om hjernen overtolker usikre situasjoner som farlige, noe som setter i gang kroppens alarmsystem. Samtidig undervurderer du evnen din til å mestre disse situasjonene. Situasjonene kan være både ting som skjer utenfor oss selv, og ting som vi tenker på.
Roten til angst ligger ofte i tankene våre og hvordan vi tolker situasjoner — katastrofetanker, bekymringer om hva andre tenker, eller frykt for noe som ennå ikke har skjedd.
- Rask pust eller hjertebank.
- Bekymringer som føles umulige å slå av. Tankene handler ofte om noe skremmende eller om en uviss eller skummel fremtid.
- Svette, tunnelsyn, varme/hetetokter, svimmelhet, indre uro.
Når nervesystemet ditt sitter fast i kamp/flukt— eller pendler mellom flere av overlevelsesmodusene — handler det ikke nødvendigvis lenger om tankene dine. I stedet handler det mer om en kroppslig tilstand, hvor kroppen ikke klarer å finne ro.
Det er verdt å merke seg at «dysregulert nervesystem» beskriver en tilstand, ikke en diagnose. Det det beskriver i bunn og grunn en kronisk stressrespons som ikke vil slå seg av. Kroppen får ikke til å hente seg inn fra langvarig belastning.
- Konstant spenning i kroppen, selv når du prøver å slappe av.
- En følelse av rastløshet eller at du aldri helt kan «lande». Hvis du prøver å slappe av får du kanskje dårlig samvittighet, eller tanker om at du "skulle bare gjort litt til først."
- Irritabilitet eller plutselige følelsesutbrudd, ofte uten tydelig årsak — eller reaksjoner som er mye større enn situasjonen skulle tilsi.
- En følelse av å være «hudløs», av at det bare skal en liten dråpe til før begeret renner over. Alle belastninger virker store.
- Utmattelse og en følelse av at kroppen hele tiden går på tomgang — særlig når du nærmer deg utbrenthet.
Når man har et dysregulert nervesystem, kan man også kjenne angst fra tid til annen.
Men dette er gjerne en sekundær angst — en reaksjon på at kroppen ikke fungerer som normalt, ikke en primær angstlidelse. Den er som regel knyttet til følelsen av å ikke klare ting slik du klarte tidligere, eller av at det er for mye.
Når nervesystemet er dysregulert er det ikke den samme generelle tendensen til å bekymre seg og til å ha katastrofetanker som man ser ved angstlidelser. Det er som at kroppen reagerer av seg selv, uten at det er noe særlig tanker involvert.
Når vi forstår hva som skjer, kan vi begynne å møte det på riktig måte. Angst kan ofte behandles gjennom å endre tankemønstre og eksponering.
Ved angst så har man også ofte et dysregulert nervesystem samtidig. Men, da er riktig behandling å angripe angsten først, siden det er vanskelig å finne roen i kroppen når angsten herjer.
Et dysregulert nervesystem krever en annen tilnærming — å gi kroppen verktøy til å regulere seg selv, og å bygge opp tryggheten igjen slik at den kan finne roen på ny.
Da kan den forstå at faren er over, og at du ikke trenger å gå rundt med en stressrespons som nekter å skru seg av.