Hva skjer når jeg opplever angst?

Angsten vår styres av det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemet består av hjernen din og alle nervene som er knyttet til organene dine. Du kan ikke styre dette systemet bevisst, som er grunnen til at det ikke hjelper å "skjerpe seg" når man har angst. Når dette systemet tror noe er farlig, beskytter det deg på to måter: Enten gjør det oss klare til å handle raskt, eller så beskytter det oss ved å bremse kroppen ned. Når situasjonen egentlig er trygg, opplever vi denne beskyttelsesreaksjonen som angst.

Angsten er altså en slags falsk brannalarm som går av og varsler om fare, uten at det faktisk er en fare tilstede. Når vi opplever angst, aktiveres i første omgang kroppens kamp, flukt eller frys-respons. Det er derfor angsten kjennes så fysisk i kroppen vår: Kroppen gjør seg klar til å takle trusselen den står overfor. Det gjør den ved å rekruttere både organer, hormoner og store nervebaner i kroppen vår for å hjelpe seg.

Hvis angsten blir for høy eller varer over lang tid, kan kroppen også beskytte oss ved å "bremse" aktiveringen vi kjenner. Da går puls og blodtrykket ned i stedet - som jo er nyttig hvis noen faktisk skader oss, fordi vi blør mindre. I noen situasjoner kan vi gå inn i en dorsal vagal shutdown, som vi kaller for flop, der kroppen «kobler ut» for å beskytte oss. Dette kan føre til at vi føler oss utmattet, frakoblet eller at verden føles uvirkelig. Vi kan også få skikkelig hjernetåke.

NB! Vi kan også gå inn i dette moduset uten at det er på grunn av angst. Vi ser for eksempel dette ofte ved utbrenthet, langvarig utmattelse, etter sykdom, traumer og andre store påkjenninger. Angst kan imidlertid også være en viktig årsak. Vi kan også gå inn i kamp/flukt uten at det skyldes angst eller at angsten er tilbake. Det ser vi f.eks. ved langvarig stress og ved et dysregulert nervesystem som har blitt sittende fast i kamp/flukt.

Hvorfor viser angsten seg på så mange ulike måter?

Noen får stramme muskler og vondt i kroppen, mens andre får problemer med f.eks. magen eller merker at det blir vanskelig å tenke når de har angst. Hvordan kan det ha seg at angsten kan vise seg så forskjellig fra person til person, og fra gang til gang?

Angsten påvirker oss på tre hovedmåter. Den første måten er å påvirke muskulaturen vi kan styre med vilje. Det kan vise seg ved at vi kan få stramme muskler og vondt i kroppen. Den andre hovedmåten angsten kan vise seg på, er gjennom å påvirke det som heter glatt muskulatur. Det er muskulatur vi ikke kan styre bevisst og som blant annet er knyttet til indre organer og fordøyelsen vår. Den tredje hovedmåten er gjennom å endre hvordan vi oppfatter ting rundt oss.

Symptomene på angst forklart basert på de tre hovedmåtene angsten kan vise seg på

Hvis du kjenner deg igjen i noen av disse symptomene, så er det kroppen som prøver å beskytte deg. Det er IKKE farlig, men tvert i mot en respons vi har utviklet for å holde oss trygge i møte med faktiske trusler. Det er også lurt å minne deg selv på at angsten kan aldri skade deg eller være farlig, selv om den kan kjennes aldri så intens ut.

1. Muskelspenninger og kroppslige angst-symptomer

Når kroppen går i alarmberedskap, kan musklene reagere slik:

  • Stive muskler – Spenninger i skuldre, nakke og kjeve.

  • Anspent mage – Magen føles knyttet. De anspente musklene kan også gjøre at pusten føles "rar" eller som at man ikke får nok luft. 

  • Brystsmerter – En følelse av trykk eller ubehag i brystet.

  • Hjertebank – Hjertet kan slå raskere og kraftigere. Det er også vanlig at det kan hoppe over slag her og der. Sunne hjerter gjør det fra tid til annen, så det betyr ikke at det trenger å være farlig. 

  • Sukking og lange pust – Du kan merke at du sukker ofte eller tar dype pust.

  • Svetting – Hendene kan bli klamme, eller hele kroppen kan svette mer.

  • Risting og nervøse rykninger – Små rykninger eller skjelvinger i musklene.

  • Søvnproblemer – Vansker med å falle i søvn. Du kan også oppleve at du ofte våkner midt på natta, eller at du våkner for tidlig. 

  • Utmattelse – Følelse av tretthet, selv uten fysisk aktivitet.

  • Rødming – Blodet strømmer til ansiktet ved stress.

  • Varme- og kuldefornemmelser – Følelse av hetebølger eller frysing. Noen deler av kroppen kan også føles varme og andre iskalde. 

  • Prikking eller stikking i kroppen – Nummenhet eller prikking i fingre, bein eller ansikt.

2. Angsten påvirker indre organer, deriblant fordøyelsen

Angst påvirker også de indre organene gjennom å påvirke den glatte muskulaturen:

  • Hodepine – Stress og spenninger kan gi hodepine.

  • Kvalme – Uvel eller en følelse av at du må kaste opp.

  • Diaré eller forstoppelse – Fordøyelsen blir påvirket av stress.

  • Tørr hals eller kvelningsfølelse – Følelse av at det er vanskelig å svelge.

  • Problemer med å svelge – En klump i halsen eller trang til å kremte. Det kan føles som om noe sitter fast i halsen. 

  • Impotens eller vaginal smerte – Stress kan påvirke hvordan vi fungerer seksuelt. Ereksjonsvansker er spesielt vanlig, men vi kan også få blant annet vaginisme, hvor musklene rundt skjeden spenner seg så mye at penetrering blir smertefullt. 

  • Press på øynene – En tung følelse eller press rundt øynene.

  • Irritabel tarm – Urolig mage og plutselig behov for toalettbesøk. På kurset i angstmestring så vi en størst reduksjon i symptomene knyttet til dårlig mage. 

  • Luft i magen og oppblåsthet – Magen føles full av luft.

  • Hyppig tissing – Økt trang til å gå på do.

  • Kalde hender og fingre – Blodet strømmer til større muskler, og hendene blir kalde.

  • Sommerfugler i magen – En kilende følelse i magen.

3. Kognitive symptomer på angst – fra hjernetåke til vansker med fokus

Når vi opplever høy stressbelastning over tid, kan kroppen gå inn i dorsal vagal shutdown, som er en tilstand der kroppen bremser ned for å beskytte seg. Vi kan også oppleve dette ved angst. Da kan vi oppleve: 

  • Svimmelhet – Lavere blodtrykk og endret oksygentilførsel til hjernen gjør at vi kan kjenne oss svimle. Med unntak av faren for å falle er dette ikke farlig. 

  • Hjernetåke og problemer med å tenke klart – Tankene kan føles tåkete, grøtete, vanskelig å få tak i. Det kan rett og slett være vanskelig å tenke og bruke hodet slik man ellers gjør. 

  • Uvirkelighetsfølelse – Verden kan føles fjern eller uvirkelig (derealisation).

  • Impulsiv oppførsel – Vansker med å kontrollere handlinger. Det kan være spesielt vanskelig å kontrollere spising og sukkerinntak når man er i dette moduset mye av tiden. 

  • Vanskelig å følge tankerekker – Det kan være lett å miste tråden i en samtale, man kan plutselig ha mistet deler av det som blir sagt. 

  • Svak konsentrasjonsevne – Det blir vanskelig å fokusere på oppgaver.

  • Opplevelser føles ikke ekte – En følelse av at man er frakoblet seg selv.

  • Hukommelsestap – Vansker med å huske ting. Læring blir også vanskelig. 

  • Følelse av å ikke vite hvem du er – Kan oppleves som en fragmentert selvfølelse.

Steg 1 ut av angsten: Møt deg selv med omtanke

Nyoppståtte kroppslige symptomer som varer over tid, bør alltid sjekkes ut med lege. Det samme gjelder hvis de blir veldig intense. Men, hvis du har fått fastslått at det er angst det er snakk om, er første steg å minne deg på at angstsymptomer ikke er farlig og at de alltid går over. Å lære å regulere angsten mens den står på, vil gjøre at den varer betydelig kortere.

Steg to ut av angsten: Endre tankemønstrene

Har du lurt på hvorfor en person får angst i en situasjon hvor en annen er helt rolig? Det er fordi angst er nært knyttet til måten vi tenker på. Det er ikke situasjonen i seg selv som gir noen angst, men hva de (ofte uten å være klar over det) tenker om den. Angst er ofte preget av katastrofetanker og frykt for fremtiden. Denne typen tankemønstre må vi endre skal vi komme ut av angsten. Det er også viktig for å sørge for at den ikke stadig kommer tilbake igjen.

Hvis du ønsker hjelp ut av angsten, finnes det noen som forstår hva du går gjennom. Og ikke minst: Hva som faktisk virker. Psykolog Lillian Rydning har jobbet i flere år med personer som opplever sterk angst knyttet til opplevelser som traumer og tortur. Hun har utviklet nettkurset i angstmestring for å hjelpe deg med både små og store angstplager ut av angsten, en gang for alle.

Som psykolog har hun lang erfaring fra blant annet allmennpoliklinikk (DPS), døgnpost og privatpraksis. Hun er en av flere frivillige psykologer som medvirker til Psykisk helsenett og som står bak innholdet i dette kurset.

På kurset i angstmestring lærer du blant annet:

✔ Hvordan roe ned angsten når den står på og få kroppen ut av alarmberedskap. Det gjør slik at du vil føle deg bedre, raskere. Da blir du også mindre redd for å få angst, fordi du vet at du kan takle den. 
✔ Effektive teknikker for å håndtere katastrofetanker og bekymringer. Da vil du ta tilbake kontrollen før angsten blir for intens. 
✔ Hvordan gjenopprette trygghet i kroppen i møtet med intense følelser 
✔ Konkrete øvelser som hjelper deg å regulere stress og angst i hverdagen.
✔ Steg-for-steg hvordan du kan få til varig bedring av angsten, også hvis du ikke ønsker eksponering. 

Kurset har, i motsetning til mye annet der ute, dokumentert effekt på angstplager. Fullfører du er sannsynligheten stor for at du får mindre angst i hverdagen din.

NB! Ikke vent med å ta tak i angsten!

Angst kan bli verre om du ikke tar tak i den. Har du angst er det derfor viktig å gjøre noe med den så snart du kan. Ikke vent med å oppsøke hjelp, enten det er nettkurs hos oss eller annen behandling. Det viktigste er at du finner noe som er riktig for deg. Uansett er det viktig at du tar handling NÅ, slik at du kan begynne å sloss tilbake mot angsten.

Les mer om kurset i angstmestring