Når man lurer på om man skal bli eller gå, kan det føles veldig slitsomt og stressende: På en side er det noe som ikke føles bra, og du vet at du må ha forandring. Samtidig er det kanskje også gode ting i parforholdet, barn eller andre ting som binder dere sammen. Så hvordan kan du finne ut hva som er riktig å gjøre?

En måte å se nærmere på dette på, er å se på hvordan personer med trygg tilknytningsstil jobber seg gjennom vanskeligheter i parforholdet. Da vil du ha et svar på hva som er riktig å gjøre etterpå: Det er ikke uten grunn til at det er personer med trygg tilknytningsstil har størst sannsynlighet for varige, gode relasjoner. Så hva er det de gjør, som andre ikke nødvendigvis gjør?

1. Er dette en akutt og uløselig dealbreaker?

Personer med trygg tilknytningsstil er ikke på stadig leting etter den perfekte partneren som vil gi et konfliktfritt parforhold. De vet at det alltid vil være ulikheter i parforhold, og at det å forhandle om ulike behov og grenser er en naturlig del av parforholdet. Derfor vil en person med trygg tilknytning ha som utgangspunkt at man kan jobbe seg gjenom utfordringer som oppstår - så fremt det ikke er snakk om noe som er en uløselig dealbreaker.

Visste du at par som har det bra sammen, har like mange konflikter, men at de takler ting bedre? Det viser viktigheten av å kunne jobbe seg gjennom konflikter når de faktisk oppstår. Hvis du ikke kan å håndtere konflikt på en god måte, vil det bli veldig vanskelig å ha et langvarig, godt parforhold før du har fått på plass de ferdighetene.

Nøkkelen er altså ikke å lete etter et forhold uten konflikt: Slike forhold vil ofte gå dunken fordi fravær på konflikt er ofte tegn på at den ene eller begge ikke bringer inn behovene sine. Da mister man fort gnisten, og man sklir fra hverandre og mister nærheten: I stedet bygger det seg opp nag over tid, som så tar livet av de gode følelsene 

Personer med trygg tilknytningsstil sjekker inn med seg selv når konflikter oppstår. Hvis det er en stor ting det er snakk om, spør de seg om dette er en dealbreaker eller ikke. De er ikke redde for å gå når det er nødvendig, men vil i utgangspunktet jobbe seg gjennom konflikter så fremt det er mulig. De gir ikke opp for tidlig.

En dealbreaker er noe du ikke kan leve med, og som man ikke kan kompromissere på eller forhandle om: Å bli værende vil være skadelig for deg selv eller eventuelle barn.

Vanlige dealbreakere for personer med trygg tilkntyning er for eksempel: 

  • Alkoholmisbruk, rusmisbruk eller avhengighet av ulike typer som personen ikke tar tak i eller gjør noe med.
  • Vold, både psykisk, fysisk og materiell vold.
  • Mangel på respekt for grenser som er klart og eksplisitt uttalt.
  • Mangel på gjensidighet i parforholdet.
  • Viktige, umøtte behov over tid hvor den andre ikke er villig til å komme en i møte.

Dealbreakere kan være akutte, det vil si at det er uaktuelt å bli værende og du er ikke villig til å jobbe med å endre det. Å anse vold som en akutt dealbreaker er f.eks. en veldig sunn ting!

Hvis det er snakk om en akutt dealbreaker, trenger man ofte en grense.  Grenser er noe vi setter for å holde oss selv emosjonelt eller fysisk trygge. Et brudd kan være en måte å sette en grense på. 

Første spørsmål å stille deg selv, er dermed dette: Er dette en dealbreaker, eller er dette noe som dere faktisk kan jobbe dere gjennom - selv om du kanskje ikke vet hvordan, enda?

Mye som er vanskelig i et parforhold er imidlertid ikke en akutt dealbreaker: I stedet er det snakk om noe som er vondt og vanskelig, og som du virkelig ønsker endring på. Da kan du hoppe videre til steg 3.

2. Sjekk at avgjørelsen om noe er en dealbreaker kommer fra sannhet, eller fra frykt.

Dealbreakere er svært subjektive: Hva andre kan leve med spiller ingen rolle hvis det er svært stressende for deg å leve med det samme. Men, her er det en viktig ting: Har du mange dealbreakere er ofte et tegn på at du har murer oppe, og at det er noe i deg selv som er redd for å bli såret, for nærhet, konflikt eller for å være i en relasjon. Noen ganger kan det også skyldes at man ikke føler seg trygg på å håndtere konflikt eller ulikheter i behov.

Før du bestemmer deg for at noe faktisk er en dealbreaker, kan det være lurt å ta en sjekk med deg selv: Kommer avgjørelsen fra frykt eller unngåelse? Eller kommer den basert på hva du faktisk genuint vil og ønsker? Lytt til svaret på disse spørsmålene når du er emosjonelt rolig, og ikke opprørt eller nedstemt: Det er da du i større grad får svaret på hva som faktisk er riktig for deg. Slik kan du unngå å ta feil agjørelse basert på frykt, i stedet for å ta en avgjørelse basert på det du egentlig ønsker og det som faktisk er sant for deg.

Personer med trygg tilknytning har få murer oppe, det vil si at de har få oppfatninger som hindrer dem i å ha gode relasjoner. Vanlige oppfatninger som kan skape trøbbel er ofte knyttet til frykt for nærhet, konflikt eller for å være sårbar. Det kan også handle om frykt for å gi uttrykk for grenser og behov på en direkte måte.Andre ganger kan vi ikke fohandle om behovene våre eller følge dem opp slik at de kan bli møtt hvis de ikke blir møtt umiddelbart.

Hvis man enda ikke har hatt muligheten til å lære hvordan man skal identifisere og kommunisere grenser og behov på en god måte, kan man fort komme til å tro at noe er en dealbreaker selv om det egenlig kan løses. Vansker på dette området, samt frykt for nærhet, konflikt og/eller sårbarhet kan vise seg som f.eks:

  • Vi tror at noe er en dealbreaker som egentlig er et helt løsbart problem: Veldig mye kan faktisk fikses hvis man får verktøyene til å gjøre det. Hvis man f.eks. opplever at partneren sier ja til å møte et behov og så glemmer, er det ofte et tegn på at man mangler ferdigheter når det gjelder kommunisering og oppfølging av behov. Vet man ikke hvordan, vil man for raskt konkludere med at ting er håpløst.

  • Hyperfokus på om man har like nok interesser eller ikke (som f.eks. mannen som mente at de ikke var en god match fordi hun ikke likte å surfe - som jo ikke har avgjørende betydning for et godt parforhold, nesten uansett hvor surfeinteressert man er).

  • Du har konkludert med at det ikke vil nytte å ta opp noe med partneren, uten å ha prøvd. Dette henger ofte sammen med at man enda ikke fått på plass ferdighetene rundt det å kommunisere behov på gode måter.

  • Partneren vet ikke om at du vurderer å gå eller om hva som er vanskelig for deg.

  • Fokus på småfeil og mangler, som kanskje ikke er særlig viktig for oss i perioder hvor forholdet går bedre.

  • Jakten på en perfekt i stedet for god nok match: Dette handler ofte om frykt for konflikt og vansker med å gi uttrykk for egne behov. Mangler man verktøyene for å gjøre dette blir man avhengig av en perfekt partner. Dette er ofte forsøk på å skape følelsesmessig distanse for å beskytte seg selv mot smerte eller frykt for nærhet.

3. Et klart svar på om du skal bli eller gå:

Å gå rundt og ikke vite om man skal bli eller gå, er veldig slitsomt. Her har det vært til hjelp for mange av klientene våre å redusere grublingen, og heller følge denne planen: Da vil man kunne få et klarere svar på hva som er riktig å gjøre. Da kan man gå med god samvittighet hvis det mot formodning ikke fører frem, vel vitende om at man har prøvd nok. Og bedrer det seg har du jo fått et forhold som er verdt å bli værende i!

  • 1. Identifiser umøtte behov og hva som må endres

    Når man ikke har det bra i forholdet, hander det ofte om uøtte behov. Når du blir krystallklar på hvilke behov du må ha møtt for å bli værende, har du også et betydelig bedre utgangspunkt. Andre ganger er det noe annet som må endres: Jo mer spesifikk du er, jo bedre er det. Nå har du noe konkret du kan jobbe mot.

  • 2. Sett en tidsfrist

    Hvor lenge er du villig til å jobbe for å få til bedring og forandring? Ved å sette en tidsfrist unngår du å bli gående i limbo på ubestemt tid. Tidsfristen settes basert på hvor lenge dere har vært sammen og hva som holder dere sammen, samt hvor komplekst noe er å endre på. Hvis man har barn sammen er det ofte bra å beregne et år, men ved forhold i datingfasen er en måned ofte mer passende.

  • 3. Har nåla flyttet seg nok?

    I tidsperioden fokuserer du på å bedre de tingene som du må ha endring på, og gjør alt du kan for å få til forandring. Da kan du gå med god samvittighet hvis ting ikke bedrer seg eller har endret seg nok til tiden er ute. Når tiden er ute, vurderer du om du har fått nok endring til at det er verdt å bli værende. NB! For å spare deg for ubehaget knyttet til skal-jeg-bli-eller-gå er det lurt å si til deg selv: "Dette skal jeg avgjøre og tenke på når tiden er ute, og ikke nå." Å stoppe grublingen reduserer uro og nedstemthet.

4. Hva kan du gjøre annerledes fremover?

I løpet av tidsfristen jobber du så målrettet og så godt du kan med å få på plass det som mangler. Det kan innebære å virkelig fullføre behovene dine og følge dem opp over tid, kommunisere annerledes eller på andre måter jobbe for endring. Men, her er det et viktig poeng: Fokuset ligger IKKE på å prøve å endre den andre. Hvorfor?

Du kan ikke endre partneren, fordi endring i en annen person er opp til den personen og ikke deg. Du kan imidlertid endre deg selv, fordi det er faktisk innenfor din kontroll. Men, visste du at det faktisk er en bra ting? Det er fordi vansker i forhold er som en dans: Hvis du vil ha en annen reaksjon fra den andre, er nøkkelen å gjøre noe annet enn det du har gjort til nå.

Du kan få til store forandringer ved å kommunisere eller reagere på en annen måte enn du hadde gjort før. Dette vil ikke si at du skal legge skylden eller alt ansvaret på deg selv: I stedet tar du ansvar for å kommunisere på best mulig måte i din 50% av forholdet. Når du "danser" anerledes, vil også partneren med all sannsynlighet reagere på en annen måte. Da kan du få mer av det du vil ha.

Fokus på å bedre deg selv fremfor å endre den andre vil også gi deg en unik mulighet for vekst: Om parforholdet ikke bedrer seg, så får du uansett gjort deg selv til en betydelig bedre partner til neste forhold. Det er uansett vinn-vinn å rette fokuset på det som du faktisk kan kontrollere.

5: Bonustips hvis du vil det skal gå raskere

Hvis du ikke tar tak i egne bidrag til vanskene, vil de ofte gjenta seg i fremtidige parforhold: Å bytte partner gjør at du ikke lærer å jobbe deg gjennom den aktuelle utfordringen. Da vil du tape til den samme fienden gang på gang, selv om spillet kanskje forandrer seg.

Når ting blir vanskelig tenker man gjerne at partneren er problemet. De fleste ser imidlertid partnerens bidrag til vanskene betydelig bedre enn sine egne: Det er vanlig å trenge hjelp til å forstå "parforholdsdansen" man er i for å få til endring i tide.

La oss ta et eksempel: I situasjoner hvor den ene trekker seg unna og lukker seg, er det ofte en partner som pusher for hardt på, og som dermed også bidrar til å forverre situasjonen. Det gjør at personen som pusher på ikke får behovene sine møtt. Begge disse personene ser gjerne hva den andre gjør som skaper vansker. Men, å vite hva man kan endre på slik at man kommer i mål innen tidsfristen, det kan man trenge hjelp til.