Skrevet av psykolog Lillian Rydning, foredragsholder på mange av kursene ved Psykisk Helsenett.
Har du noen gang tenkt noe av dette? “Kanskje jeg bare overreagerer fordi jeg har opplevd ting før.” “Kanskje jeg burde jobbe mer med meg selv før jeg sier ifra.” “Kanskje det er jeg som er for sensitiv.” Hvis svaret er ja og du kjenner deg igjen, er du ikke alene. Mange tviler på egne grenser når de har opplevd noe vanskelig tidligere, enten det var i en tidligere relasjon, i barndommen eller i en utrygg situasjon.
Så hva kan du gjøre, når du kjenner ubehag i en situasjon, samtidig som du vet at du er ekstra følsom på akkurat det området? Vel, det korte svaret er at du absolutt kan sette en grense. Og ja, du kan gjøre det selv om du er ekstra følsom. Det er faktisk ekstra viktig å sette den grensen nettopp FORDI du er ekstra følsom.
Å ha opplevd vonde ting tidligere, diskvalifiserer deg ikke fra beskyttelsen fra en grense. Faktisk er det nettopp fordi du har opplevd vonde ting tidligere, at det å sette den grensen blir ekstra viktig.
Vonde tidligere erfaringer gjør grensen din mer gyldig, ikke mindre. Her er hvorfor:
Dersom man har vært i vonde situasjoner tidligere, vil nervesystemet ofte reagere raskere og sterkere senere. Dette er ikke en svakhet, men en naturlig overlevelsesstrategi. Grensene våre er først og fremst til for å beskytte behovene våre. I etterkant av vonde erfaringer trenger vi ofte desto mer trygghet. Å sette en grense er ikke dramatisk. Det er en måte å si: "Jeg trenger og fortjener å føle meg bra."
Du trenger ikke fortjene grenser ved å bli helt helbredet først, uten sårbarheter fra fortiden. Du har rett til grenser i kraft av å være menneske. Du har begrensninger, sårbarheter og ting du synes er vanskelig, akkurat som alle andre. Det er altså ikke slik at du må være helt "frisk" eller "helbredet" for å få lov å sette en grense. Du kan både jobbe med å lege fortidens sår og samtidig sette grenser på veien.
Vi kan lett tenke: “Jeg overreagerer sikkert fordi jeg har en historie med dette, så jeg burde ikke lage en stor sak ut av det nå.” Men, grenser handler ikke om fortiden. De handler om hvordan du har det nå og hva du trenger for å ha det bra, psykisk og fysisk. Fortiden din forklarer hvorfor du reagerer sterkere – men behovet ditt i dag er like gyldig, uansett. Fortiden din formet følsomheten din. Men, behovene dine i nåtiden former grensene dine.
Noen frykter at hvis de setter en grense, vil det bli bråk. Og ja, det skjer – spesielt hvis du ikke har lært hvordan du kan sette grenser på gode, sunne måter. Det kan også skje hvis den du setter grensen til, ikke tåler at du har behov.
Men, sunne og trygge personer svarer heller sånn:
🟢 “Takk for at du sier ifra.”
🟢 “Selvfølgelig, jeg vil ikke at du skal føle (negativ følelse)”
🟢 “Det var jeg ikke klar over, men hvis det plager deg vil jeg selvfølgelig prøve å gjøre.... i stedet."
Hvis noen i stedet svarer med:
🔴 “Du er for følsom.”
🔴 “Det går da an å tåle litt.”
🔴 “Det var da ikke så ille.”
...så er det nettopp et tegn på at det var viktig å sette grensen. Slike reaksjoner gjør ikke grensen din invalid. De viser i stedet nettopp hvorfor det var viktig i utgangspunktet.
Husk at sunne grenser krever ikke samarbeid fra den andre: Grenser er under din kontroll.
Mange har sannsynligvis behov for de samme grensene som deg, også uten en vond historie.
Du har lov til å beskytte deg selv.
Du har lov til å si: “Dette føles ikke trygt for meg.”
Du har lov til å kreve emosjonell, fysisk, økonomisk og seksuell trygghet i relasjonene dine.
Du har lov å ha behov, å ta plass på lik linje med andre.
Men hva hvis du trenger en grense andre ikke trenger? Vel, det er også helt greit. Andre mennesker er jo ikke deg, og vil ha andre behov. Det gjør ikke grensen din mindre gyldig.
Etter hvert som våre indre smertepunkter heles, kan det være at du ikke trenger grensen på samme måte som før. Kanskje kan du modifisere den etter hvert som det føles trygt og fint å gjøre akkurat det. Da kan du justere grensen.
Men, ikke gjør det før den tid. Husk: Grensene dine er i nåtid. Og de er ikke noe du trenger å fortjene. De er "gratis," noe du har rett til bare i kraft av å være menneske.
Grenser er altså til for å beskytte behovene våre. For å sette sunne grenser, må vi derfor vite hva behovene våre er og kunne identifisere dem i nåtid. Vi har et kurs laget spesielt for dette: Det lar deg bygge opp forbindelsen til deg selv, slik at du kan bli klar og trygg på hva dine behov er.
