Når vi kjenner på vonde følelser, er det vanlig å reagere med både grubling og tankekjør. På et vis kan vi se på både grubling og tankekjør som forsøk på å løse følelser med logikk: Vi prøver å tenke oss ut av det vonde for å slippe å kjenne på det. Det er bare et stort problem: Det er feil verktøy for jobben. Dermed graver vi oss bare mer fast.
Det er faktisk en helt vanlig (og menneskelig!) strategi å prøve å "tenke" eller gruble oss ut av vonde følelser: Når vi kjenner på ubehagelige følelser, prøver vi ofte å "tenke oss ut" av dem. Hjernen vår er jo vant til å løse problemer: Hva skal jeg gjøre? Hva gikk galt? Hva betyr dette? Følelser kan imidlertid ikke løses. De må føles, forstås og bearbeides. Når det har skjedd, vil de ofte slippe taket.
Grubling gir en illusjon av kontroll. Det føles som om vi gjør noe – tenker, analyserer, leter etter løsninger. Men ofte er det faktisk en måte å unngå selve følelsen på.
For eksempel:
Når du grubler over hva du sa på et møte, prøver du kanskje egentlig å håndtere følelsen av skam eller usikkerhet.
Når du tenker i timevis over om partneren din egentlig elsker deg, prøver du kanskje å regulere en følelse av frykt eller ensomhet.
Problemet er at logisk analyse ikke kan fjerne følelsene. Den bare holder dem i gang – som om du sitter fast i en evig tankesløyfe uten utgang.
Hvorfor logikk ikke fungerer på følelser
Følelser er kroppslige og erfaringsbaserte. De oppstår i det limbiske systemet i hjernen, ikke i de logiske delene.
👉 Følelser trenger ikke løsninger. De trenger rom. Rom til å bli anerkjent. Følt. Navngitt. Og de fleste av oss har aldri lært hvordan.
Tankekjør oppstår på sin side når vi er emosjonelt trigget. Når vi da har raske tanker som raser rundt i hodet, kan vi også komme til å prøve å løse disse følelsene med logikk: Vi prøver å tenke mer og mer på det alle de lynraske tankene forteller oss.
Men, det fungerer ofte dårlig, og vi kan oppleve at vi føler oss mer og mer ute av kontroll. Og prøver vi å ikke tenke på noe, så vil vi bare tenke enda mer på det! Det er fordi hjernen vår liker ikke ordet "ikke." Den ignorerer det ofte: Og dermed tenker vi enda mer på ting vi prøver å holde unna.
Følelser kan ikke tenkes bort – men de kan forstås. Grubling og tankekjør er ikke tegn på at du er svak eller "for følsom." Det er bare hjernens forsøk på å hjelpe deg. Men veien til ekte følelsesmessig ro går ikke gjennom mer analyse. Den går gjennom kontakt. Med deg selv. Med følelsene dine. Og med det du faktisk trenger, under alt tankekjøret. Når du bearbeider følelsene som ligger under det du grubler på eller trigges av, vil også grublingen ta slutt av seg selv.
