4 hovedårsaker til skyldfølelse etter overgrep

I etterkant av vonde hendelser er skyldfølelse vanlig. Men, hvorfor er det slik? Det er hovedsaklig fire hovedårsaker til skyldfølelse, og det er ulike veier ut avhengig av hvilken som gjelder for deg.

1. Når vi torturerer oss selv fordi vi ikke handlet perfekt

En måte dette skjer på, er ved at hjernen ser for seg hva som hadde vært den perfekte måten å handle på i den aktuelle situasjonen. Deretter bruker den dette gapet mellom dette urealistiske, perfekte scenarioet og hvordan vi handlet, til å koble på den indre kritikeren. Den indre kritikeren vil egentlig holde oss trygg, men tanker som "om jeg ikke hadde gjort x, så ville jeg vært trygg" resulterer i skyldfølelse og skam i stedet.

Ville du tenkt at en annen person som opplevde det samme, var skyld i det fordi de ikke handlet helt perfekt? Hvis svaret er nei - bør ikke det samme også gjelde for deg?

Hvis dette er roten til skyldfølelsen hos deg, er det en dyp urettferdighet mot deg selv. Svært få av oss klarer å handle perfekt i alle situasjoner vi er i, og vi skal heller ikke måtte handle perfekt for å være trygge. Når vi klandrer oss selv, ser vi også bort i fra at vi ikke hadde den kunnskapen på det tidspunktet som vi har nå. Det vonde hadde jo ikke skjedd enda. Og nei, vi burde ikke vite noe som var umulig å vite uten erfaringene som skal til for å faktisk kunne vite det. Men viktigere:

2. Forventer du at du skulle handlet på måter som var fysisk umulig?

Kroppen vår har tre ulike "beskyttelsesmodus" som skal holde oss trygge i møtet med trusler. Hvilket modus nervesystemet vårt er i, påvirker blodflyt og en rekke prosesser i kroppen vår. Moduset i nervesystemet avgjør dermed hva som er fysisk mulig for oss å gjøre.

De fleste kjenner til kamp/flukt og angsten og stresset som følger med. Av de tre beskyttelsesmodusene er dette det eneste moduset vi er fysiologisk i stand til å kjempe imot eller løpe vekk fra en trussel. Men, ved traumatiske hendelser er det vanligvis modusene frys og flop som skrur seg på for å beskytte oss. I begge disse modusene er det fysisk svært vanskelig, ofte helt umulig, å kjempe imot og ofte også å si fra.

Når vi opplever en fare vi ikke kan unnslippe, går nervesystemet vårt inn i flop: Vi mister krefter, det blir omtrent umulig å si fra eller kjempe imot, og vi kan bli numne, ikke mentalt tilstede og vi kan også koble fra kroppen vår. Dette er kroppens "sistelinje-forsvar" mot trusler og er et modus som er laget for at det skal gjøre mindre vondt å dø og bli skadet. Dette er den vanligste moduset å oppleve under overgrep og vold: Mellom 80 og 90% opplever enten dette.

Flop er desidert vanligst under overgrep. Men, mange opplever også frys, hvor man både kjenner angsten fra kamp/flukt og paralyseringen og mange av de fysiske fornemmelsene fra flop. I både frys og flop kan man miste evnen til å snakke, si fra eller motsette seg det som skjer.

I situasjoner hvor vi opplever grensekrenkelser kan vi også oppleve at vi går inn i fawn. Her anser nervesystemet faren som så truende at vi gir opp oss selv og det vi vil. I stedet følger vi ordre og prøver å gjøre den andre til lags for å komme ut av situasjonen med minst mulig skade. Dette er en vanlig overlevelsesmekanisme under overgrep. Ting vi gjør for å overleve eller føle oss trygge er IKKE det samme som ting vi vil eller samtykker til.

Du går kun inn i kamp/flukt hvis nervesystemet tror den kan overmanne faren. Det er kun da vi fysisk er i stand til å kjempe imot. Med en fysisk sterkere person er det oftest dumt å kjempe imot: Dette er faktisk linket til økt risiko for å bli drept, noe kroppen instinktivt vet når den velger de andre overlevelsesinstinktene i stedet. Dette har ikke du kan bevisst styre.

Kjenner vi ikke til dette kan vi komme til å klandre oss selv for å ha hatt helt normale reaksjoner i en unormal situasjon. Skyldfølelsen kommer ofte når vi tenker at vi burde reagert annerledes enn det vi gjorde. Men, det var faktisk gode grunner til at kroppen din reagerte slik den gjorde. Kan du komme på minst tre grunner til at nervesystemet ditt gikk inn i det aktuelle moduset da det skjedde? Var trusselen f.eks. uventet? Var personen større enn deg, eller hadde psykologisk eller sosial makt? Har du opplevd lignende ting førut, som gjør at kroppen er vant til å reagere på den måten? Og ikke minst: Hvordan beskyttet det moduset deg fra ytterligere skade?

2. Følelsen av skyldfølelse betyr ikke at det var din feil

Uansett hva du gjorde eller ikke gjorde, så ville det vært trygt med en person som faktisk var trygg. Problemet var ikke handlingene eller ordene dine. Problemet var at den andre personen ikke var en trygg person i det øyeblikket.

  • Med en trygg person er det helt trygt å flørte.

  • Det er helt trygt å drikke alkohol hvis du er omringet av trygge personer. De passer til og med på deg om du blir bevisstløs, og utnytter ikke situasjonen.

  • Studier viser at klær ikke er en faktor for hvorvidt man utsettes for overgrep i det hele tatt. Men, selv om det HADDE vært en faktor, så er det trygt å gå fullstendig lettkledt med en trygg person.

  • En trygg person prøver seg ikke på noen som er bevisstløse, fulle eller ute av stand til å ta gode avgjørelser.

  • Å dele leilighet med, rom med, og selv også seng med, noen som man har gjort det tydelig at man ikke ønsker noe mer med, kan kun være utrygt hvis personen du er med er farlig.

  • En trygg person antar ikke samtykke uten å spørre og dobbeltsjekke. En trygg person tar ikke initiativ til noe seksuelt med en person uten at det har vært tegn på gjensidig, seksuell interesse tilstede.

  • Det er trygt å gjøre litt seksuelt, og så ombestemme seg. En trygg person stopper når som helst.

En trygg person følger med på reaksjonene dine, stopper og sjekker om du er med på det som skjer og at du faktisk vil det som skjer. En trygg person vil prøve å finne ut hva som foregår hvis du plutselig blir stille, ikke beveger deg noe særlig, eller ikke tar initiativ. Trygge personer kan også gjøre feilvurderinger - for noen ganger er flop vanskelig å fange opp - men da prøver de å rette opp skaden de har gjort og tar ansvar for handlingene sine.

Image & text (with CTA)

Med en trygg person, er de handlingene du klandrer deg selv for, ikke noen problem. Det vil ikke føre til at noe fælt skjer. Det kan føles tryggere å legge skylden på oss selv. At vi da kan unngå at det vonde skjer igjen, fordi da er det i det minste noe vi kan gjøre eller ikke gjøre. Da trenger vi ikke forholde oss til det faktum at det finnes utrygge personer i verden. Men, da er det vi som betaler prisen. Da blir vi sittende igjen med skyldfølelsen og skammen som egentlig tilhører den som skadet oss. Vi frifinner den andre og dømmer oss selv.

Image & text (with CTA)

For at et overgrep skal skje, må noen bestemme seg for å gjøre nettopp det mot deg. Du opplevde ikke det vonde på grunn av dine ord, handlinger eller mangel på dem. Faktum er at de samme handlingene ville vært helt trygge med en trygg person. Om noen er trygge eller ikke er noe som er svært vanskelig å vite sikkert: Vi har ikke tilgang til de sidene av en person, og må kun se på handlingene deres over tid for å kunne danne et bilde av om de er til å stole på eller ikke. Du opplevde det fordi noen bestemte seg for å gjøre det vonde mot deg. Uten denne avgjørelsen, ville det aldri skjedd. Denne avgjørelsen var årsaken, og ingen har kontroll over andres avgjørelser. Ikke du heller - og derfor er du ikke ansvarlig for dem.

Du opplevde ikke det vonde på grunn av dine ord, handlinger eller mangel på dem. Du opplevde det fordi noen bestemte seg for å gjøre det vonde mot deg. Dine handlinger ville vært uproblematiske hvis noen ikke hadde bestemt seg for å gjøre det vonde. Deres handlinger, ikke dine, er den utløsende årsaken til det som skjedde. Da er det også der skylden ligger, og ikke hos deg.

4. Vi forveksler følelsen skyldfølelse med faktisk skyld

Vi mennesker har lett for å gå i en tankefelle kalt emosjonell resonnering: Da tror vi at det at vi har en følelse - f.eks. skam eller skyld - betyr at vi også har gjort noe galt. Følelsen blir da tolket som bevis på at det vonde som skjedde var vår skyld: Vi kjenner oss skyldige, og tenker at det betyr at vi faktisk ER det. Men, visste du at følelser sier noe om hva som foregår inne i deg, og kan ikke si noe om det faktisk var din feil eller ikke?

Her er veien ut å gjennomskue at følelsen skyldfølelse oppstår på grunn av tankene om det som skjedde, ikke på grunn av selve situasjonen. Vanlige tanker når vi sliter med skyldfølelse er at vi burde gjort noe annerledes på et eller annet vis, og da kommer skyldfølelsen som et resultat av det. Å føle seg skyldig betyr altså ikke at du ER skyldig. Det betyr bare at du har vonde tanker, f.eks. tanker om at du burde gjort noe annerledes. Da kobler følelser som skam og skyld seg umiddelbart på.

Skyldfølelsen sier altså noe om hva du har tenkt, og er ikke et bevis på om noen faktisk "er skyld i" det som skjedde eller ikke. For å vite om noen faktisk har gjort noe galt, må vi se på bevisene. Du har lenge straffet deg selv med å se på bevisene for at du er skyldig. Men, vi må også se på motbevisene og det som tyder på at du er uskyldig: Basert på alt du har lest om til nå, hva tyder på at du faktisk var uskyldig i den situasjonen? Skriv ned alt du kommer på som tyder på at du faktisk var uskyldig, og les gjennom det regelmessig til følelsen av skyldfølelse begynner å gi seg. Og husk: Å føle seg skyldig betyr ikke at det faktisk var din feil!

2. Ting vi tenker på og følelser som stresser oss

Moderne trusler er ikke nødvendigvis fysiske trusler. Det kan også være trusler mot selvbildet vårt, hvordan andre ser oss eller tilhørigheten til andre. Det kan være f.eks. frykten for at andre skal tenke at vi ikke er god nok, for å ikke bli likt, for å bli avvist eller det kan være ting som minner om noe vondt som har skjedd før. Det vil si at tankene våre og det som foregår inne i oss kan være nok til å sende oss inn i beskyttelsesmodus hvis nervesystemet tror det er en trussel.

Hva skjer i kroppen i etterkant av traumer?

Store traumer flytter "hjemmebanen" i nervesystemet vårt fra trygghetsmodus til beskyttelsesmodus: Vi kan dermed bli "sittende fast" på høye eller lave nivå av kamp/flukt, frys eller flop. Hvis du f.eks. sitter fast på nivå 5 av 10 i kamp/flukt, skal det lite til før du føler deg veldig engstelig eller stresset - du er jo allerede høyt oppe på stress-skalaen! Og i flop vil du kjenne deg nummen, meh, nedfor og ha vansker med å kjenne glede.