De fleste kritiske foreldre er ikke kritiske med intensjon om å skade. I stedet er det ofte andre motiver som ligger bak, selv om effekten likevel er skadelig. Vi kan ikke vite med sikkerhet hvorfor faren hans var kritisk. Ingen av oss kan lese tankene på en død far. Men poenget er at det kan ikke Anders heller. Og tanken på at faren med vilje prøvde å bryte han ned, er utvilsomt det som vekker mest emosjonell smerte av alle de mulige forklaringene på farens kritikk..

  • Kanskje var kritikken et forsøk på å beskytte sønnen mot nederlag?

  • Kanskje var kritikken et forsøk på å holde sønnen trygg?

  • Bak kritikk ligger det ofte et behov. Var kritikken en måte å få møtt et behov på? Ofte ligger behov som behov for trygghet bak kritikk, men en lang rekke andre behov kan også ligge bak.

  • Kanskje var kritikken et resultat av at sønnen gjorde noe han ikke likte, eller noe som ikke matchet farens behov i situasjonen? Og at det ikke handlet om å bryte han ned?

  • Kanskje hadde han tanker om at kritikk var nødvendig for å gjøre en mer robust mot verden eller påkjenninger? Mange kritiske foreldre tror at det beskytter barnet eller gjør dem sterkere.

  • Kan det som ble opplevd som kritkk, ha vært et forsøk på å gi råd, hjelpe og veilede?