Et kompromiss skal gjøre det mulig for to mennesker å leve godt sammen, selv om de ikke alltid ønsker det samme. Å kunne gjøre gode kompromisser og løse situasjoner hvor du og en partner ønsker ulike ting, er en viktig ferdighet. Uten den blir konflikter vanskelig å løse.
Likevel finnes det kompromisser som ikke skaper mer nærhet, men gradvis forgifter relasjonen. Dette er det vi kaller for giftige kompromiss.
Målet er at du kan bli mer bevisst på hva slags kompromiss du inngår, slik at du unngår å sabotere relasjonene dine i beste mening.
Hva er et giftig kompromiss, og hvordan oppstår det?
Skadelige kompromiss type 1: Offeret
Et giftig kompromiss oppstår når du sier ja til noe som egentlig er et nei for deg. Kanskje sier du ja fordi du vil være grei. Fordi du er redd for konflikt. Fordi den andre blir skuffet, irritert eller fortsetter å spørre. Eller fordi du tenker at det er dette man må gjøre for å få et forhold til å fungere.
Å strekke seg når vi inngår kompromiss, er fint. Men, når vi går for langt, kan vi risikere å ofre oss.
Det indre nei-et forsvinner ikke bare fordi du sier ja høyt. Når du sier ja til noe som egentlig er et tydelig nei for deg, ofrer du deg. Og du kan ikke ofre deg, uten at det også skader relasjonen. Og vi kan ikke ofre oss, uten at det skader relasjonen. Kompromisset har nå blitt giftig.
Risikosituasjoner for å ofre seg
Når du har et viktig behov, vil det ikke nødvendigvis være nok å bare spørre en gang hvis den andre sier nei. Du må ofte ta opp temaet igjen. Du må gjerne spørre flere ganger for å se om den andre kan forhandle eller ikke, komme deg i møte, eller om det virkelig er et hardt nei for dem. Noe annet er også å forlate deg selv og behovene dine.
Men når andre gjør dette med oss, kan vi oppleve det som press. Det gjelder spesielt om vi ikke kan forhandle om behov, og tenker at vi enten må si ja eller nei. Slike situasjoner skaper ofte ekstra mye trøbbel i etterkant hvis de fører til at vi ofrer oss.
Hva er «kompromisset med en senere regning»?
En annen type giftig kompromiss er kompromisset med en senere regning. Du forstrekker deg, sier ja til noe som egentlig er et nei for deg. Du opplever kanskje at du har opparbeidet deg en slags «tilgodelapp» i relasjonen.
Problemet er at den andre personen ikke nødvendigvis vet at det tidligere ja-et ditt hadde en prislapp. Fra deres perspektiv sa du ja. Du samarbeidet. Du viste i ord og handlinger at du var med på noe. Og kanskje ønsket de ikke at du skulle si ja til noe som var et nei for deg, heller!
Når du så ber om å få viljen din ved å vise til tidligere kompromiss, kan det føles helt rimelig for deg. Du opplever kanskje at det endelig er din tur. Men for den andre kan det oppleves som et krav de aldri har gått med på: som at du sender en regning for noe de aldri har sagt seg villig til å kjøpe.
Hva er en skjult kontrakt i et forhold?
En skjult kontrakt er en avtale du lager inni deg, uten at den andre vet at avtalen finnes. Du kan for eksempel tenke:
Skjulte kontrakter skader fordi du ender opp med å straffe den andre for å bryte forventninger som aldri har blitt uttalt. Det skader også deg selv, fordi du ikke får behovene dine møtt. Det gir også intens skuffelse når den andre ikke lever opp til noe de ikke visste om.
Ved skjulte kontrakter forventer vi at den andre skal ofre seg eller forstå av seg selv hva du har behov for. Eller gi like mye tilbake eller på en bestemt måte. Når de ikke gjør det, føler vi oss oversett eller utnyttet.
Hvordan skader giftige kompromisser relasjonen over tid?
Det giftige kompromisset blir nå kanskje til stadig irritasjon, bitterhet eller en følelse av å ha ofret seg. Dette lekker ofte ut i relasjonen, og skaper utrygghet. For ofte vil vi ikke si nøyaktig hva problemet er når dette skjer. Så passiv-aggressivitet blir ofte med på kjøpet. De vonde følelsene «lekker ut», som en hageslange med hull i.
Andre ganger er vi åpne om at vi har strukket oss for langt. De vonde følelsene ligger tydelig på overflaten. Bitterhet, nag og klandring kan komme ut på mange ulike måter. Kanskje kommer vi med små stikk. Vi setter brutalt harde grenser og ignorerer den andres behov for å «gjenopprette balansen». Eller vi blir sinte, i dårlig humør eller defensive.
Alle disse tingene skader nærheten, og den andre begynner kanskje å trekke seg tilbake. Nærhet med deg føles ikke lenger trygt og godt. Da kan vi oppleve å føle oss enda mer sviktet: Først ga du ekstra mye, og nå får du ikke nok tilbake, heller!
Ved et sunt kompromiss strekker vi oss, men vi gir fortsatt fritt, uten å sende den andre regningen eller bære nag i ettertid. Vi prøver å finne noe som møter både vårt behov og den andres behov. Det skjer ikke ved et giftig kompromiss, hvor vi forstrekker oss i stedet for å kompromisere. Og både giftige kompromisser og skjulte kontrakter er sjeldent sagt høyt. Det skaper en lang rekke andre problemer igjen.
Vi sier sjeldent: «Hvis jeg gjør dette for deg, ønsker jeg å få x, y og z senere.» Det er ikke den beste måten å forhandle om behov på, men da hadde vi i det minste spilt med åpne, redelige kort. Vi kunne forhandlet og kommet frem til måter å møte begges behov på. Og det er der sunne kompromiss bor.
Hvordan går du fra giftig kompromiss til sunne kompromisser?
Det vi ofte ikke tenker over når vi inngår giftige kompromiss, er at det ikke nødvendigvis er den andre som har sviktet. Det er vel så ofte vi selv som har sviktet oss selv. Andre ganger er det en god blanding.
Uansett starter prosessen med å ta ansvar for vår del av bidraget til problemet.
Her er en ting som er viktig: Dette betyr ikke at du er en dårlig person. Når du sier ja til noe som er et nei for deg, er det verken ment som et svik, løgn eller manipulasjon. Du ønsker jo ofte å gjøre noe fint for den andre og møte deres behov. Problemet er bare at du ofrer deg selv og relasjonen i prosessen. Og da kommer det ut på skadelige måter. Du kan ikke forlate deg selv uten å også skade relasjonen.
Mønsteret med å sette andres behov først, har ofte vært en tilpasning du har måttet gjøre i tidlig barndom. Det stikker dypt for mange, og det kan være ganske automatisert. Men likevel er det vårt ansvar å forandre dette mønsteret når det kicker inn.
Bryt mønsteret:
For å bryte mønsteret må flere puslespillbrikker på plass:
Mange trenger bedre konfliktløsningsferdigheter.
Da unngår du at du sier ja til noe som er et nei for deg kun fordi du er så redd for konflikt.
Det andre som kan hjelpe deg, er å bli rå på å vite hva du har behov for. Veldig mange vansker i relasjoner kan spores tilbake til vanskeligheter knyttet til behov. Vi vet ikke hva vi har behov for eller klarer ikke sette ord på det på gode måter. Da er det også vanskelig å forhandle om behov på en god måte, hvor vi ikke ofrer oss.
Det viktigste er å utvikle et språk for hva du selv har behov for og få kontakt med behovene dine. Da kan du også vite når du strekker deg for langt, og det blir mye enklere å forhandle om dem. Dette kan kurs hos oss hjelpe med.
Der kan du trene opp evnen til å kjenne i øyeblikket om noe er et ja eller et nei for deg. Da kan du unngå at du sier ja i øyeblikket på ren autopilot.
Slik kan du unngå å sette den andre først hele tiden. Og du unngår den motsatte fellen, hvor vi setter oss selv først og blir egoistisk.
I stedet kan det bli til noe som styrker relasjonene dine, nemlig «mine behov teller også».
Dette er verdt å øve på
- Trene opp evnen til å kjenne etter i øyeblikket om noe er et ja eller et nei for deg
- Ta ansvar for din egen del av mønsteret, uten å gjøre deg selv til en dårlig person
- Utvikle et språk for egne behov, i stedet for å håpe den andre skal forstå av seg selv
- Si fra om behov underveis, i stedet for å samle dem opp til en skjult kontrakt
- Bygge konfliktløsningsferdigheter som gjør det mulig å møte begges behov samtidig
Dette kurset er også første steg for å komme seg ut av people pleasing. Den reisen starter nettopp med å finne veien tilbake til dine behov og hva du egentlig trenger.