Image & text (with CTA)

Et traume med stor T er en overveldende, ofte livstruende hendelse hvor vi har kjent høy grad av frykt og/hjelpesløshet. Det gjør slik at kroppen utskiller store mengder stresshormoner for å takle trusselen. Ved posttraumatisk stresslidelse har stresshormonene overveldet hukommelsesenteret i hjernen, slik at det ikke får lagret minnet riktig. Dermed kan ikke minnet integreres, det vil si lagres i langtidshukommelsen. Når det så gir hyppige, ufrivillige gjenopplevelser og andre symptomer i hverdagen, snakker vi om posttraumatisk stresslidelse.

Hjernen prøver å varsle deg om fare - men blir litt for ivrig i tjenesten

Posttraumatisk stresslidelse er på mange måter en hukommelseslidelse, fordi hjernen prøver å lagre det traumatiske minnet, uten å få det til på grunn av mengden stresshormoner, angst og andre følelser som er knyttet til minnet. I stedet sier amygdala, angstsenteret i hjernen at "nope, vi kan ikke lagre dette minnet, fordi her kan det være en mulig fare." Derfor vil amygdala også trigge flashbacks så snart noe ligner på faren, fordi den vil hindre at det vonde skjer igjen. Flashbacks og gjenopplevelser er dermed hjernens måte å prøve å lagre minnet på og holde deg trygg, men blir etter hvert en del av problemet: PTSD handler nettopp om at hjernen ikke klarer å skille mellom det som skjer her og nå, og det traumatiske som skjedde den gangen.

Image & text (with CTA)

Ved postraumatisk stresslidelse så er gjenopplevelsene ofte plagsomme, og de kan også vise seg i form av mareritt om natten. Traumatiske minner bærer også med seg kroppslige fornemmelser og følelser, og disse påtrengende minnene kan dermed føles veldig skremmende. Det kan gjøre at det blir vanskelig å skille mellom hva som skjer nå, og hva som skjedde den gang. Dette kan være ekstremt slitsomt og smertefullt, og mange føler at det traumatiske skjer gang på gang på gang, fordi det er så realistisk når kroppen trigger en slik gjenopplevelse. Her er det viktig at du vet at gjenopplevelsene er et tegn på at et minne ikke er bearbeid ordentlig, og ikke et tegn på at du holder på å bli gal eller lignende. Husk bare at gjenopplevelsene betyr at 1) amygdala har funnet noe som ligner på det traumatiske og prøver å holde deg trygg, og 2) hjernen din prøver å få lagret minnet, betyr imidlertid ikke at du blir gal, men at hjernen prøver å få bearbeid det vonde. Den setter seg imidlertid "fast" på veien og minnene blir ikke lagret på ordentlig måte.

Image & text (with CTA)

Posttraumatisk stresslidelse er på mange måter en hukommelselidelse, fordi hjernen prøver å lagre det traumatiske minnet, uten å få det til på grunn av mengden stresshormoner, angst og andre følelser som er knyttet til minnet. Ved PTSD er traumet ofte verre og mer alvorlig enn ved "traumer med liten T. Alt dette er også grunnen til at man kan oppleve symptomer som stadige gjenopplevelser, angst, mareritt og søvnvansker. Mange opplever depresjon og en rekke fysiske plager og smerter samtidig. Hvis traumene skjer i nære relasjoner (for eksempel omsorgssvikt, overgrep, emosjonell/fysisk vannskjøtsel) er risikoen ekstra stor for at man utvikler mange negative kjerneoppfatninger. Når man har gjentatte traumer, eller hvis traumene involverer personer man har tillit til eller er avhengig av, er man sårbar for å utvikle kompleks PTSD. Det vil si at man i tillegg til PTSD symptomene får en del tilleggsvansker. Kompleks PTSD inkluderer ofte dissosiasjon og vansker med å regulere følelser, men også tilknytningsrelaterte vansker.

Image & text (with CTA)

Posttraumatisk stresslidelse er på mange måter en hukommelselidelse, fordi hjernen prøver å lagre det traumatiske minnet, uten å få det til på grunn av mengden stresshormoner, angst og andre følelser som er knyttet til minnet. Ved PTSD er traumet ofte verre og mer alvorlig enn ved "traumer med liten T. Alt dette er også grunnen til at man kan oppleve symptomer som stadige gjenopplevelser, angst, mareritt og søvnvansker. Mange opplever depresjon og en rekke fysiske plager og smerter samtidig. Hvis traumene skjer i nære relasjoner (for eksempel omsorgssvikt, overgrep, emosjonell/fysisk vannskjøtsel) er risikoen ekstra stor for at man utvikler mange negative kjerneoppfatninger. Når man har gjentatte traumer, eller hvis traumene involverer personer man har tillit til eller er avhengig av, er man sårbar for å utvikle kompleks PTSD. Det vil si at man i tillegg til PTSD symptomene får en del tilleggsvansker. Kompleks PTSD inkluderer ofte dissosiasjon og vansker med å regulere følelser, men også tilknytningsrelaterte vansker.

Et traume med stor T er en overveldende, ofte livstruende hendelse hvor vi har kjent høy grad av frykt og/hjelpesløshet. Det gjør slik at kroppen utskiller store mengder stresshormoner for å takle trusselen. Ved posttraumatisk stresslidelse har stresshormonene overveldet hukommelsessenteret i hjernen, slik at det ikke får lagret minnet riktig. Dermed kan ikke minnet integreres, det vil si lagres i langtidshukommelsen. Når det så gir hyppige, ufrivillige gjenopplevelser og andre symptomer i hverdagen, snakker vi om posttraumatisk stresslidelse.